Fredag 31. januar 2014 Innenriks

Siv Jensen har bestemt at Oljefondet skal boikotte Iran, tross lempninger fra USA og EU:

Setter Iran på svarteliste

Støtte fra siv: Bildet er fra 2008, da Siv Jensen under strengt vakthold holdt tale foran Stortinget i forbindelse med Israels 60-årsdag.Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX.

Ny VIND: Sammen med Nord-Korea havner Iran nå på Oljefondets svarteliste. Med det støtter Norge linjen til Israel og konservative krefter i USA, mener Nupi-forsker Sverre Lodgaard.

Oljefondet

– Det Norge gjør er mot strømmen. At Iran settes på en slik liste nå, det er oppsiktsvekkende, sier seniorforsker og tidligere Nupi-direktør Sverre Lodgaard.

Stikk i strid med tidligere praksis, og til tross for at det er bred enighet på Stortinget om at Oljefondet ikke skal brukes som utenrikspolitisk instrument, annonserte finansminister Siv Jensen i går på Finansdepartementets hjemmeside at Iran, sammen med Syria og Nord-Korea, blir satt på en svarteliste for Oljefondet.

«Finansdepartementet har orientert Norges Bank og etikkrådet om beslutningen», heter det i meldingen fra Finansdepartementet.

Oljefondet:

• Oljefondet nådde nylig en verdi på 5.000 milliarder norske kroner. Fondet er det desidert største statlige investeringsfondet i verden.

• Omtrent 40 prosent av fondet er investert i obligasjoner, hovedsakelig statsobligasjoner. Statsobligasjoner er i praksis lån til statene som utsteder obligasjonene. De etiske retningslinjene gjelder ikke for denne delen av fondet.

• I går annonserte finansminister Siv Jensen at Iran, Syria og Nord-Korea nå skal svartelistes, slik at fondet ikke kan investere i statsobligasjoner fra disse. Ingen av landene utsteder statsobligasjoner i dag.

Kontroversiell debatt

Det er liten tvil om at det blir lagt merke til internasjonalt hva Oljefondet – som med sine 5000 milliarder er verdens største investeringsfond – foretar seg.

Da Siv Jensen gjestet Verdens økonomiske forum tidligere i januar, kunne finansministeren fortelle om stor interesse for fondet blant statsledere og næringslivstopper i Davos.

Nå går Oljefondet rett inn i en betent debatt internasjonalt, og mot linjen til EU og USA som etter at Hassan Rowhani erstattet Mahmoud Ahmadinejad som president i Iran i fjor sommer, har brutt med sin tidligere politiske linje.

– Når stormaktene nå holder på å lempe på sanksjonene, og det internasjonale næringslivet er i startgropa for å komme tilbake til Iran, er det særdeles umusikalsk at vi fører Iran opp på denne lista nå, sier Lodgaard.

For mindre enn to uker siden trådte en avtale i kraft mellom Iran og blant annet EU og USA. Den innebærer at de økonomiske sanksjonene mot Iran lettes som følge av at landet har stanset deler av uranproduksjonen. Og i sin «state of the union»-tale denne uken sa president Obama at han vil legge ned veto om den amerikanske kongressen foreslår ytterligere sanksjoner.

– Det er Israel som argumenterer for at sanksjoner bør opprettholdes, sammen med deler av kongressen i USA. Dette er mer i tråd med Netanyahu, og konservative krefter i den amerikanske kongressen, sier Lodgaard.

– Norge følger EUs Iran-politikk, og EU har jo begynt å lempe på sanksjonene. Det er oppsiktsvekkende at man fører opp Iran på en slik liste nå, sier han.

– Brennemerker Iran

Svartelistingen gjelder investeringer i statsobligasjoner.

Omtrent 40 prosent av Oljefondet – 2000 milliarder kroner – er investert i obligasjoner, men for disse investeringene gjelder ikke de etiske retningslinjene.

Når man kjøper en statsobligasjon gir man imidlertid i praksis lån til landet som utsteder den, og i 2010 bestemte Stortinget at det i særskilte situasjoner med omfattende internasjonale sanksjoner kan legges begrensninger på disse investeringene.

I en stortingsmelding om Oljefondet heter det om investeringer i statsobligasjoner og svartelisting av land:

«For å unngå at det skapes usikkerhet om formålet med investeringene i fondet, legges det vekt på at slike vedtak må reflektere bred politisk enighet i tråd med prinsippet om «overlappende konsensus» fra Graver-utvalget.»

Til nå har Myanmar, også kjent under navnet Burma, vært det eneste landet som har stått på den norske svartelisten.

Forbudet mot å investere i Myanmar ble imidlertid opphevet i går, samtidig som listen over svartelistede land altså ble utvidet.

Lodgaard frykter at det norske boikottet kan få politiske konsekvenser.

– Sanksjonene har jo vært et hardt slag mot den iranske økonomien. Og det å bli kvitt dem er et viktig iransk motiv for å løse atomkonflikten. Man bidrar til å brennemerke Iran som et land man ikke skal forholde seg til, på et tidspunkt hvor stormaktene og andre er innstilt på å gjøre nettopp det, sier Nupi-forskeren.

Vil ikke svare

Lodgaard reagerer på selskapet Iran havner i. – Nord-Korea er man jo ikke overrasket over, og heller ikke Syria under omstendighetene. For ett år siden kunne man bedre forstått at man setter opp Iran også. Nå prøver man å normalisere forholdet til Iran. Det Norge gjør er mot strømmen.

– Å slå Iran i hartkorn med Nord-Korea har aldri vært rimelig, sier han.

Finansdepartementet ønsket ikke å la seg intervjue om denne saken, eller å svare på hva som er begrunnelsen for valg av land eller kritikken fra Lodgaard, i går.

emiliee@klassekampen.no

Fremskrittspartiet: Vi må heve stemmen

Finansministeren ønsket ikke å kommentere beslutningen om å svarteliste Iran i går, men Kristian Norheim, som er utenrikspolitisk talsperson for Frp, forteller at han synes beslutningen er uproblematisk.

– Jeg synes dette burde vært gjort for lenge siden. Iran er et av de landene som tråkker på menneskerettighetene mest av alt her i verden, de er i verstingklubben, sier han.

Iran utsteder ikke statsobligasjoner, og forbudet får derfor ingen praktiske konsekvenser for oljefondet.

– Er ikke dette bare symbolpolitikk?

– Jo, men hvorfor kan vi ikke gi et signal om at vi ønsker endringer i måten Iran opptrer på? Dette er ett av signalene Norge gir. Om Norge faktisk mener noe med å være en forkjemper for menneskerettigheter og en sterk stemme for å følge internasjonale spilleregler bør vi kunne vise det i praksis ved å heve stemmen, sier Norheim.

– Men da sier du jo at dere bruker oljefondet som et utenrikspolitisk instrument, til tross for at et enstemmig storting har bestemt noe annet?

– Jo, jeg mener at man til en viss grad bør kunne gjøre det. Men det må være forskjell på når man gjør det. Vi husker jo debatten om og uttrekk fra Walmart og israelske selskaper. Det er milevis av forskjell mellom det som skjer i Iran og Nord-Korea, og det som skjer i demokratiske land som Israel og USA.

At Norge nå tar side i den kontroversielle debatten om sanksjoner mot Iran gjennom vårt oljefond synes altså ikke Norheim er problematisk.

– Jeg kan ikke se noe problem i at vi deler synspunkt med Israels regjering eller republikanerne i USA, sier han.