Tirsdag 4. februar 2014 Kultur og medier

• 5 milliarder kroner i året går til oljeforskning • Møter sterk kritikk fra miljøforkjempere

Refser oljeforskere

Studentaksjon: Studenter ved Universitetet i Bergen malte olje på veggene i protest mot oljeindustriens finansiering av forskning forrige mandag. Foto: Perolina Klanderud

Det forskes på olje for milliarder av kroner hvert år og Statoil har avtaler med sju læresteder. – Uetisk å forske for oljebransjen, mener professor Peter M. Haugan.

forskning

I 2012 pumpet staten 483 millioner kroner inn i forskning for oljebransjen. Til sammen forskes det for mer enn 5 milliarder kroner årlig på petroleum i Norge, ifølge Forskningsrådet. Nå øker protestene mot forskning som bidrar til at det blir utvunnet mer olje.

– Forskning for oljeindustrien strider med det forskningsetiske kravet om å bidra til bærekraftig utvikling. I stedet er den med på å forlenge fossilalderen, sier Peter M. Haugan, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Han har lenge tatt til orde for at universitetene bør slutte å forske på fossil energi. I januar ba rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen Den nasjonale forskningsetiske komité om å vurdere ulike aspekt ved petroleumsforskning. Svaret kommer i april. Forrige uke demonstrerte studenter i Bergen for et fossilfritt lærested.

– Det er uetisk å investere i noe såpass langsiktig som petroleumsforskning når vi i løpet av 20 til 30 år skal nå nullutslippsamfunnet, sier Albert Andersen Øydvin, leder for Sosialistisk Ungdom ved universitetet.

Oljeforskning:

• I 2012 brukte staten 483 millioner kroner på å forske på petroleum.

• Oljeselskapene bruker 3,5 til 4 milliarder kroner årlig på oljeforskning i Norge. Leverandørindustrien bidrar også med midler.

• Petroleumsforskning innebærer blant annet leting etter nye oljefelt, utvikling av nye letemetoder og forskning på helse, miljø og sikkerhet.

– Oljeproduksjon må ned

For å nå klimamålet om at jorda ikke skal bli mer enn 2 grader varmere enn i dag, må CO2-innholdet i atmosfæren stabilisere seg på dagens nivå, ifølge klimaforskere. Men med dagens utslippstakt vil vi overstige det maksimalt anbefalte CO2-nivået om 30 år.

– Vi vet at den totale oljeproduksjonen må gå ned og ikke opp. Derfor er det veldig problematisk å forske på nye letemetoder, eller å lete etter nye felt som uansett ikke vil være klare for produksjon før om mange år, sier Haugan.

Han er blant annet kritisk til Universitetet i Bergens pågående forskning på såkalt ukonvensjonelle ressurser, som metanhydrat.

– Dette er en gass under havbunnen som man ikke produserer i dag, men som oljebransjen tenker seg som en ny, fossil kilde. Det vil føre til mye skade, sier han.

Ikke all forskning på olje bidrar direkte til mer utvinning. Blant annet forskes det på helse, miljø og sikkerhet, og på å redusere klimagassutslipp.

– Det er helt greit å forske på helse, miljø og sikkerhet innen oljesektoren. Men de som jobber med petroleumsgeologi og seismikk kan ikke bruke dette som argument, sier Haugan.

55 millioner fra Statoil

Statoils avtaler med sju universiteter og høyskoler i Norge møter også kritikk. Gjennom Akademia-avtalen med Universitetet i Bergen gir Statoil 55 millioner kroner til forskning over en femårsperiode. Denne avtalen skal nå vurderes av den forskningsetiske komiteen.

– Det er et stort problem at oljenæringa er tungt inne og får lov til å definere forskningen universitetene driver med. Dette holder oss både tilbake i oljealderen og bidrar til å grønnvaske Statoil, sier Albert Andersen Øydvin.

Komiteen som bestemmer hva avtalen skal brukes til har like mange medlemmer fra Statoil som fra universitetet. I årene framover skal pengene gå til forskning på både fossil og fornybar energi.

– Mye av denne forskningen gagner først og fremst Statoil, ikke samfunnet. Når en vet hvor pengene kommer fra, er det lett for at en tilpasser forskningen til det selskapet som finansierer den, mener Øydvin.

– Forskere har ansvar

Haugan er også kritisk til Statoils omfattende finansiering av forskning.

– Hvis midlene utelukkende brukes til å forske på energiomstilling, bør vi kanskje ta dem imot selv om det legitimerer selskapet. Men det er problematisk når avtalen brukes på temaer som ikke er forskningsetisk forsvarlige, sier han.

Mye forskning er utelukkende konsentrert om å tappe mer olje. Universitetet i Stavanger har et eget senter for økt oljeutvinning og i januar etablerte fem forskningsinstitusjoner i Norge et nytt forskningskonsortium for petroleumsvirksomhet i Arktis.

– Vi forskere har et ansvar for det vi driver med. Vi kan ikke lukke oss inne og si at politikken foregår et annet sted. Jeg håper det vi har startet ved Universitetet i Bergen kan dreie virksomheten mot en bærekraftig og framtidsrettet forskning og at andre aktører vil følge etter, sier Haugan.

mari.vollan@klassekampen.no

– Mer miljøvennlig å forske

– Petroleumsvirksomhet er en viktig del av Norges inntektsgrunnlag. Gitt at vi har en oljenæring, mener jeg det er viktig med forskning som sikrer best mulig kompetanse.

Det sier Fridtjof Unander, divisjonsdirektør for energi, ressurser og miljø i Forskningsrådet. Forskningsrådet forvalter de offentlige midlene til petroleumsforskning, og Unander sier at pengene i første rekke går til forskerutdanning, teknologiutvikling og til å styrke innsatsen for å redusere miljø- og klimagassutslipp.

– Men strider ikke mye av petroleumsforskningen mot det forskningsetiske kravet om bærekraftig utvikling?

– Jeg mener at offentlig finansiert petroleumsforskning bidrar til å sikre en mest mulig miljømessig forsvarlig utvikling av næringen, sier Unander.

Han forteller at Forskningsrådet blant annet lyser ut midler til teknologi som skal redusere klimagassutslipp.

– Flere av de prosjektene vi støtter gir reduserte utslipp. Gitt at vi har en oljesektor, bidrar offentlig forskning til å gjøre den mest mulig bærekraftig.