Lørdag 8. februar 2014 Innenriks

Finansministeren har satt ned utvalget som skal legge rammene for slanking av offentlig sektor:

Frykter blåblå omveltninger

TUNGT: I går satte Siv Jensen ned en økonom- og direktørtung kommisjon som har fått i oppgave å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Foto: Anniken C. Mohr

START: Nå får Norge sin versjon av kommisjonen som har foreslått både resultatlønn i offentlig sektor og tog på anbud i Danmark. Det skaper uro i fag­bevegelsen.

Økonomi

– Navnet produktivitetskommisjon høres kanskje litt kjedelig ut, men dette kommer til å bety utrolig mye for blant annet konkurranseevnen, for norsk arbeidsliv, og for hva slags velferdsordninger vi skal ha, sier finansminister Siv Jensen.

I går satte hun ned en økonom- og direktørtung kommisjon som har fått i oppgave å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi og effektivisere offentlig sektor – og som altså går under det kanskje litt kjedelige navnet produktivitetskommisjonen.

– Om vi klarer å øke den årlige veksten i produktiviteten med 0,2 prosentpoeng vil det bety mer for vår velstand i 2060 enn avkastningen fra hele oljefondet, sier Jensen.

I kommisjonen:

• Jørn Rattsø, leder, samfunnsøkonom

• Tore Eriksen, samfunnsøkonom, norsk ambassadør til OECD og Unesco

• Christine Meyer, konkurransedirektør

• Hans Olav Karde, samfunnsøkonom

• Marianne Andreassen, adm.dir. i Lånekassen

• Siri B. Hatlen, styreleder i Entra

• Peter B. Sørensen, samfunnsøkonom

• Simen V. Simensen, styreleder i fl. selskaper

• Anne May Mauritzen, seksjonsleder ved Sykehuset Telemark

• Kjell G. Salvanes, samfunnsøkonom.

Resultatlønn og anbud

Kommisjonen er opprettet etter modell av den danske kommisjonen som bærer samme navn, og som har lagt rammene for mye av den økonomiske debatten i landet.

Lederen av den danske produktivitetskommisjonen sitter også i det norske utvalget, og i hjemlandet hans har han og kommisjonen blant annet foreslått følgende:

• Resultatlønn og resultatkontrakter i offentlig sektor

• Skatte- og avgiftsletter for næringslivet

• Liberalisering av konkurranseloven, planloven og andre lovverk som setter begrensninger for privat sektor.

• Togdrift og annen infrastruktur ut på anbud.

• Stor reform av utdanningssystemet slik at det får større relevans for arbeidsmarkedet.

Frykter markedsretting

I fagbevegelsen er det uro for den nye kommisjonen til de blåblå.

– Vi har ikke blitt invitert til noen dialog om mandat eller innretting på denne kommisjonen, sier lederen i Norges nest største fagorganisasjon Unio, Anders Folkestad.

Han representerer 320.000 medlemmer hovedsakelig i offentlig sektor, og sier at erfaringene fra Danmark skremmer.

– Den danske kommisjonen blir brukt i et spill for å svekke de sentrale tariffavtalene og den sentrale lønnsdanningen. Jeg frykter at den norske kommisjonen også skal brukes til å svekke de kollektive ordningene, både i offentlig og privat sektor.

– Våre danske kolleger rapporterer at det bidrar til mer markedstenkning og individuelle og lokale løsninger, sier Folkestad.

I LO-forbundet NTL, som organiserer statsansatte, deler de Unios bekymring.

– Vi har fått en kommisjon som skal vurdere produktivitetsutvikling i næringslivet, som består av flest eksperter fra næringslivet, som igjen skal komme med tiltak for offentlig sektor. Det er klart jeg er bekymret, sier leder John Leirvaag.

Varsler kontrovers

Siv Jensen tror det vil komme kontroversielle forslag fra kommisjonen.

– I Danmark kunne man lett samle seg om noen forslag, mens noen var betydelig mer politisk kontroversielle. Det tipper jeg også kommer til å skje her, sier Jensen.

Tidligere har hun begrunnet opprettelsen av kommisjonen med at «vi har ikke slanket oss, mens Europa er på slankekur»

– Hva mener du med det?

– Svakere produktivitetsvekst er ikke et særnorsk fenomen, men i andre land har de iverksatt tiltak. Her har vi hatt preg av reformtørke, og mangel på vilje til å fornye.

– Men når du snakker om slankekuren i Europa, så tenker jeg på ganske massive velferdskutt?

– Når denne regjeringen jobber for å kutte, så handler det om å bruke skattebetalernes penger fornuftig. Det er ikke gitt at enhver skattekrone vi i dag bruker brukes riktig. Så sitter ikke jeg med alle svarene i dag, om jeg hadde gjort det hadde jeg ikke trengt å sette ned noen kommisjon, sier finansministeren.

I Danmark har flere av de kontroversielle forslagene, blant annet resultatlønn og infrastruktur på anbud, fått gehør i regjeringen.

– Har ikke disse anbefalingene til den danske kommisjonen en ganske nyliberal innretning da, med liberalisering av privat sektor og mer målstyring i offentlig sektor?

– Jeg har ikke noe behov for å mene noe om anbefalingene de har kommet med i Danmark. Og jeg tror ikke man kan blåkopiere erfaringene mellom landene, vi har en ganske forskjellig næringsstruktur og økonomisk situasjon. Vi starter med blanke ark, sier Jensen.

emiliee@klassekampen.no

paalh@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. februar 2014 kl. 13.25

LO: Edruelig kommisjon

Før jul advarte LO regjeringen mot å kopiere den danske kommisjonen. Nå er de, i motsetning til Unio, mer avslappet.

– Både mandatet og utvalget har blitt mer edruelig enn den nedsnakkingen av norsk økonomi som både Solberg og Jensen har bedrevet tidligere, sier LO-økonom Stein Reegård.

Han ser ikke mørkt på at LO ikke får være med i kommisjonen.

– Vi har lenge forstått at regjeringen ikke vil inkludere LO direkte. Det som er viktig er at dette arbeidet har en logisk sammenheng med hvordan Norge fungerer. De må ta hensyn til at lønnsdannelsen og samarbeidet med partene er en viktig forklaring på den norske suksessen, så vi ikke får en kommisjon som leverer teoretisk stoff som satser på privatisering og lav skatt, fjernt fra den norske virkeligheten.

– Unio frykter at kommisjonen vil kunne svekke kollektive ordninger og øke markedstenkningen. Har de rett?

– Risikoen er til stede hvis det blir for mye av det jeg vil kalle økonomisk lærebokstoff uten kunnskap om institusjonelle forhold. Men det beror på hvordan kommisjonen vil jobbe.

– Det er mange økonomer og direktører i kommisjonen. Tyder det på at det kan bli mye slikt «lærebokstoff»?

– Jeg foretrekker å gi folk en sjanse, ikke å dømme dem på forhånd.