Onsdag 12. februar 2014 Innenriks

• Deloitte tilbyr «aggressiv skatteplanlegging» • Helt på kanten av loven, sier skatteekspert

Hjelper med skatteslanking

SKATTEHJELP: Deloitte hjelper selskaper med å beregne sannsynligheten for omdømmetap og økonomisk tap som følge av ulike skattevalg.

BIDRAR: Advokat- og revisjonsgiganten Deloitte kurser norske selskaper med «risikoappetitt» i å legge ny skattestrategi.

Skatt

I et futuristisk innredet møterom i toppetasjen av Deloittes nye norske hovedkontor i et av Barcode-byggene i Bjørvika, hadde revisjonsgiganten torsdag i forrige uke invitert til kurs om nyheter innen internasjonal skatt.

– De fleste her vet om de er på den aggressive eller den konservative siden. Hvilken side man velger må også få konsekvenser for for eksempel kommunikasjonsstrategi, sa skatterådgiver Jon Henry Rosseland til et titall frammøtte.

Kurset var rettet mot skatteansvarlige i norske bedrifter med internasjonal virksomhet. Men også Klassekampen var til stede. Kurset handlet blant annet om hvordan Deloitte kan bistå selskaper med å legge sin skattestrategi.

Deloitte:

• Et av verdens største revisjonsselskaper, med mer enn 200.000 ansatte på verdensplan. De selger tjenester innen både revisjon, konsulentvirksomhet og advokattjenester.

• Deloitte Norge har 1200 ansatte og omsatte for 1,4 milliarder kroner i fjor. Ett av kjerneområdene er skatterådgiving til bedrifter.

• Deloitte Norge opplyser ikke hvilke selskaper de bistår, men retter seg ifølge sine nettsider mot store og mellomstore bedrifter innen blant annet eiendom, finans, olje og gass, shipping- og gruvevirksomhet, biovitenskap og helsetjenester, og offentlig sektor.

Omdømmetap

Sammen med lederen for «Tax management consulting Norway» i Deloitte, advokat og partner Per C. Evers, presenterte Rossland hva en slik skattestrategi inkluderer, blant annet:

• Å gjøre en avveining mellom det de omtalte som aggressiv skatteplanlegging og muligheten for omdømmetap.

• Definere konsernets risikoappetitt for skatt, og tallfeste faktorer som blant annet «reputation impact» og «Commercial purpose/artificiality», for å kunne implementere skatteplanleggingsstrukturer.

• Ulike modeller og IT-verktøy Deloitte har utviklet som kan hjelpe bedriftene å anslå sannsynligheten for om ulike skattevalg gir omdømmetap eller økonomiske tap i form av eksempelvis bøter fra skattemyndigheter eller for mye innbetalt skatt.

Ser bort fra moralspørsmål

I vår var nettopp begrepet aggressiv skatteplanlegging på leppene til politiske toppledere som blant annet britenes statsminister David Cameron. Han fordømte praksisen etter at det kom fram at selskaper som Starbucks, Google og Amazon ikke betaler noe skatt til tross for at de går så det griner.

OECD har nå igangsatt et arbeid for å komme den såkalt aggressive skatteplanleggingen til livs.

Også på norske Deloittes kurs var det endrede klimaet rundt skattespørsmål et sentralt tema, og en rekke eksempler på negativ medieomtale for både norske og utenlandske selskaper som ikke betaler skatt ble vist fram.

– Vi har sett et økt politisk press og et fokus på moral i skattespørsmål, blant annet på grunn av nedskjæringspolitikken i kjølvannet av finanskrisa, sa en annen innleder fra Deloitte, Nick Pearson-Woodd.

Han fortalte at skattedebatten ikke lenger bare handler om hvorvidt selskapet opptrer lovlig eller ulovlig. Nå oppfatter nemlig folk en del av den lovlige skattepraksisen som umoralsk.

– Vi kan ikke ta moralske avgjørelser for våre kunder, la Per C. Evers til.

På kurset presenterte Deloitte blant annet IT-verktøyet «Tax risk map» der sannsynligheten for omdømmetap og økonomisk tap som følge av ulike skattevalg kan estimeres i en datamodell.

De tok også til orde for at de potensielle kundene må revidere deres skattestrategi løpende.

– Det dere gjorde på nittitallet var ikke nødvendigvis skurkete, men kan oppfattes sånn i dag. Det vi gjør i 2014 kan tenkes å bli vurdert med andre øyne i 2019, sa Evers.

– Helt i gråsonen av loven

Skatteprofessor ved Norges Handelshøyskole Guttorm Schjelderup mener at «aggressiv skatteplanlegging» innebærer at man befinner seg i en lovmessig gråsone.

– Det vil vel si at du er helt i gråsonen av loven, at man går så langt man overhodet kan. Og da er problemet at man av og til kanskje trår over streken også, sier han.

Og det er utallige måter den aggressive skatteplanleggingen kan foregå på.

– Planleggingen kan foregå på mange måter, med bruk av mellomliggende gjennomstrømmingsselskaper, skatteavtaleshopping, internprising, eller tynn kapitalisering – som vil si at man har for lite gjeld i forhold til egenkapitalen, sier Schjelderup.

emiliee@klassekampen.no

Deloitte-topp: Vi brukte fryktelig dumme ord

Klassekampen har i etterkant av skattekurset møtt Deloitte-sjef Per Evers sammen med Deloittes kommunikasjonsdirektør. Evers sier følgende om kurset:

– Hva betyr det når dere bruker begrepet aggressiv skatteplanlegging?

– En av grunnprinsippene for alt vi snakket om på kurset vårt, og for alt vi driver med i Deloitte, er lovlig skatteplanlegging. Aggressiv skatteplanlegging må være at man ligger nærmere mot grensa av hva som er lovlig.

– Dere sa at det må få konsekvenser for kommunikasjonsstrategi og prosedyrer om man er på den aggressive eller konservative siden. Det betyr at man må være klar for å ta kritikken som kan komme om man legger seg på den mer aggressive siden?

– Ja. Alt en bedrift gjør, bør den være villig til å stå for, og det bør den også være forberedt på å diskutere.

– Når dere har dette kurset og presenterer disse modellene, er det ikke underforstått at dere vil hjelpe både de aggressive og de konservative?

– Vi hjelper til å bygge rammer for hvordan du skal forholde deg til skatt. Aggressiv skatteplanlegging er et fryktelig dumt ord, enten er det lovlig eller så er det ulovlig. Så kan forskjellige mennesker ha veldig forskjellig oppfatning av hva som er etisk.

– Dere sier at man må definere sin risikoappetitt. Hva betyr det, risiko for hva?

– Risiko er et nokså dårlig uttrykk.

– Dere snakker om omdømmerisiko, altså negativ medieomtale, men også finansiell risiko. Hva er den finansielle risikoen – er det bøter fra skattemyndighetene, eller er det at man betaler mer skatt enn man kunne ha gjort?

– Det kan være begge deler.

– Du sa på seminaret at man må tenke igjennom om man tåler at en sak går til Høyesterett, kan du utdype det?

– Av og til så kan det koste mer enn det smaker å ha rett. For eksempel at du vinner i Høyesterett, men at du i mellomtida har fått mange medieoppslag der noen mener at saken er upassende med tilhørende omdømmerisiko.

– Dere har etiske retningslinjer der dere framhever samfunnsansvar og sosialt ansvar, og dere skriver at Deloitte har et prinsipielt preget verdifokus. Er aggressiv skatteplanlegging innenfor dette?

– Å følge lover og regler mener vi er å ta samfunnsansvar. Noen kan mene at man skal gå mye lenger enn det.

– Du sa på kurset at dere ikke kan ta moralske valg på vegne av kundene. Men dere kan vel ta moralske valg på vegne av dere selv, om ikke å bistå med aggressiv skatteplanlegging?

– Det moralske er et subjektivt tema som vil variere avhengig av hvem du spør. Loven lages av lovgiver, med store apparater bak. Å si at man har et moralsk ansvar til å være strengere enn norsk rett har jeg litt vanskelig for å se hvordan man skal forholde seg til.