Torsdag 6. mars 2014 Kultur og medier

Direktøren for en av landets største givere er skeptisk til regjeringens tro på privat kulturstøtte:

– For stor tro på private

STYRING: Fritt Ord-direktør Erik Rudeng synes det fortsatt er uklart om den borgerlige regjeringen virkelig sikter mot et systemskifte i kulturpolitikken.

Regjeringen er overoptimistisk i sin tro på at private midler kan erstatte offentlig støtte til kultur. Det sier Erik Rudeng, direktør i den pengesterke stiftelsen Fritt Ord.

Kultur

– Det er paradoksalt; jeg arbeider for en privat stiftelse og har selv lenge vært opptatt av sponsing og annen privat finansiering av kultur. Men jeg synes regjeringen har en overoptimistisk tro på at private midler skal kunne erstatte offentlig innsats, sier Erik Rudeng, direktør for Fritt Ord.

Stiftelsen er en av landets største private givere til kulturformål og ga i fjor ut om lag 90 millioner kroner.

Rudeng frykter nå at regjeringens ønsker om mer privat finansiering av kultur skal gå på bekostning av offentlige bevilgninger.

– Problemet oppstår når statens rolle trekkes for mye i tvil, sier Rudeng.

Han synes det fortsatt er uklart om den borgerlige regjeringen sikter mot et systemskifte i kulturpolitikken – eller om den mer holder seg med festtaler om frihet, frivillighet og gaver.

– De ivrigste eksponentene for det private evangelium ser ut til å glemme at statens massive bidrag til grunnleggende kulturinstitusjoner over hele landet i høy grad utvider den enkelte borgers valgfrihet, tilgjengelighet til kunst og egne aktivitetsmuligheter.

Erik Rudeng:

• Direktør for stiftelsen Fritt Ord, en av landets største givere til kultur. Går av med pensjon i høst.

• Har i flere år argumentert for private gaver til kulturlivet og skrevet bøker om mesener som Johan Throne Holst og William Nygaard den eldre.

• Holdt nylig foredrag om framveksten av en «post-sosialdemokratisk kulturpolitikk» i Vitenskapsteoretisk forum i Trondheim.

• Fritt Ord har blant annet støttet opprettelsen av Litteraturhuset i Oslo og Store norske leksikon på nett. Ga i fjor ut 90 millioner kroner.

Snau gaveordning

De private midlene må komme på toppen av dette, mener Rudeng, for å realisere nyskapende tiltak eller risikoprosjekter som verken staten eller markedet vil finansiere.

– Denne regjeringens kulturpolitikk er et dristig spill, sier Rudeng.

Selv om de siste årenes fordobling av familieformuene kan gi et oppsving for private donasjoner, mener han det er feil å legge opp til at dette skal erstatte langsiktige offentlige kulturinvesteringer:

– Om regjeringen i nedgangstider bruker ostehøvelprinsippet på kulturbudsjettene og belager seg på at private skal «fylle hullene», blir det mindre rom nettopp for nyskapende virksomhet, fortsetter han.

Regjeringen har med sin gaveforsterkningsordning på 10 millioner kroner signalisert at gaver til visse kulturformål skal utløse 25 prosent i statlige midler.

– Dette er naturligvis positivt, men det skal jo ikke så mange gaver til før hele pakken er brukt opp. Hvis dette skal ha noen virkning, må man satse mye tyngre, sier Rudeng.

Kulturpolitikk for fall?

Helt fra studiedagene har han fulgt norsk kulturpolitikk tett og sett hvordan Norge blant annet har latt seg inspirere av Frankrike. På 1960-tallet startet Europas første kulturminister André Malraux med å få vasket fasadene på offentlige bygninger og oppføre kulturhus. Kulturopplevelsene skulle gjøres tilgjengelig for folk flest gjennom en offentlig infrastruktur.

Rudeng mener utviklingen nå kan gå i motsatt retning i Norge.

Det tok han opp i et foredrag i Trondheim forrige uke, hvor han drøftet kulturens retning under den nye regjeringen og en ny «post-sosialdemokratisk kulturpolitikk».

Fremskrittspartiet og kommersielle aktører vil blant annet vingestekke NRK, og regjeringen har varslet en gjennomgang av lisensordningen. Rudeng omtaler NRK som Norges viktigste kulturinstitusjon. Og når nye arenaer for kommunikasjon og debatt er nettbaserte, vil et nyskapende NRK være et av våre beste virkemidler for å sikre felles offentligheter også på nettet, mener han.

En annen viktig institusjon for Rudeng er fellesskolen. Tida er overmoden for nytenkning om skolens ansvar for å føre elevene inn i kunsten og kulturarven. Til dette er både «den kulturelle skolesekken» og den alminnelige kulturpolitikken utilstrekkelig, ifølge Rudeng. Han er urolig for at forskjellene mellom fattig og rik forsterkes av sosialt ensidige bo- og skolemiljøer. NRK og skolen er avgjørende redskaper for sosial utjevning og for å skape felles referanserammer, mener han.

Spår kulturkamp

– Drømmen om et kulturpolitisk systemskifte, som særlig målbæres av tenketanken Civita, vil møte stadig kraftigere motstand, spår Rudeng.

Om mer privat finansiering følges av nedskjæringer i offentlige kulturbudsjetter, mener han at mellompartiene bør kjenne sin besøkelsestid. Uansett er det duket for en ny kulturkamp fra dem som har en fellesskapsorientert visjon for Norge.

Rudeng snakker varmt om kulturpolitikkens utvikling i Norge fra 1940-tallet til i dag. Like fullt vil han ikke tilbake til en tradisjonell sosialdemokratisk kulturpolitikk med det som hører med av partimessig maktkonsentrasjon og kontroll. Et nøkkelord for Fritt Ord-direktøren er «pluralisme»:

– Her kan nettopp forholdet mellom det offentlige og det private initiativ bidra til den pluralismen og uavhengigheten som er nødvendig. Også dagens regjering har vist tegn til detaljstyring. Dette er problematisk, sier Rudeng.

Han er derimot håpefull når det gjelder regjeringens signaler om kulturpolitisk forskning. I framtida ønsker han seg mer visjonær forskning, som da en ung Pierre Bourdieu i 1963 ble engasjert av det franske kulturdepartementet og etter hvert skapte begreper som habitus og sosial, økonomisk og kulturell kapital.

– Han ble ikke satt til å drive flatbunnet forvaltningsforskning, men derimot engasjert for å ta opp grunnlagsproblemer og prinsipielle dilemmaer gjennom vitenskapelige studier som siden ble klassiske, sier Rudeng.

fridag@klassekampen.no