Onsdag 12. mars 2014 Innenriks

• Kommuner vil legge ned tilbud til asylbarn etter budsjettkutt:

Asylopprør mot Horne

MOTSTAND: Inkluderingsminister Solveig Horne møter motstand fra egne rekker for sitt kutt i de statlige refusjonene for barnevernsutgifter til mindreårige asylbarn. – Dette svekker integreringen, sier Frp-ordfører Eivind Norman Borge i Hvaler kommune. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB Scanpix

FLASKEHALS: Kommuner nekter å ta imot flere asylbarn etter blåblått budsjettkutt. Dermed brytes regjeringens løfte om å bosette flere asylsøkere, og asylbarn blir sittende på mottak.

asylbarn

I regjeringens ferske asylavtale med sentrumspartiene Venstre og KrF er det et klart mål å få bosatt flyktninger med lovlig opphold i norske kommuner så raskt som mulig.

Dette målet er så viktig at integreringsminister Solveig Horne har truet med å tvinge kommunene til å ta imot asylbarn. Nå kan det se ut som om hun vil bli nødt til å gjøre alvor av trusselen.

Flere kommuner sier nå at de vil bremse bosettingen av asylbarn. Dette kommer som et resultat av at regjeringen har gjennomført et kutt på 20 prosent i den statlige refusjonen av barnevernsutgifter som kommunene får for å bosette enslige mindreårige asylbarn.

– Kommunestyret hos oss sier da at «dette kan vi ikke være med på». Når staten plutselig begynner å pålegge oss en egenandel, så er det et brudd på den avtalen vi har, sier ordfører Ole-André Myhrvold (Sp) i Trøgstad kommune.

Støtte til asylbarn:

• Solberg-regjeringen vedtok i sitt statsbudsjett å kutte 20 prosent i refusjon av barnevernskostnader til kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere. Endringen gjelder alle krav som behandles i 2014. Med dette venter regjeringen å spare 120 millioner.

• Regjeringen valgte også å styrke integreringstilskuddsordningen med 327, 8 millioner. Tilskuddet til barn ble hevet til samme nivå som for voksne.

• En rekke kommuner Klassekampen her snakket med forteller at de likevel taper penger totalt.

5400 på venteliste

Ved utgangen av februar sto 903 asylbarn på venteliste for å bli flyttet ut fra mottak og inn i norske kommuner. 23 av disse har ventet i over to år på å få flytte. Ved årsskiftet var det totalt 5400 flyktninger på vent for å bli bosatt, ifølge tall Klassekampen har hentet fra UDI.

Regjeringen er helt avhengig av kommunens velvilje for å få bosatt flyktningene. Denne velviljen vil nå ta slutt, ifølge Trøgstad-ordføreren.

– Vi har sagt at vi skal se an fram til revidert nasjonalbudsjett og se om regjeringspartiene skjønner alvoret. Vi er også klar over at det er lange ventelister. Hvis dette ikke endres, vil vi heller ikke ta imot flere enslige asylbarn og kommer til å rigge ned tilbudet, sier Myhrvold.

Frp-ordfører slakter Horne

Refusjonen av barnevernsutgifter ble tidligere dekket av staten, utover en egenandel.

Det nye kuttet rammer enslige mindreårige asylbarn, som i mange tilfeller vil være helt avhengige av et barnevernstilbud for å bli integrert i det norske samfunnet. Kuttet rammer også kommuner som har påtatt seg å gi et tilbud til disse barna, fordi de nye reglene har en tilbakevirkende kraft og gjelder refusjon av penger kommunene allerede har brukt.

Ifølge ordfører Eivind Norman Borge (Frp) i Hvaler kommune, vil partikollega Solveig Hornes politikk føre til en svekket integrering.

– Vi har vært en av de beste i klassen til å ta i mot mindreårige flyktninger, men for oss fører dette kuttet til at vi må legge ned ett av tre bofellesskap og stanse inntaket av nye asylbarn. Nå får vi nye kostnader på mellom 6 og 7 millioner kroner, og konsekvensen blir kutt, sier han.

– Hva tenker du om at dette kommer fra partifeller i regjering?

– Vi er skuffa over at dette havner på kommunene, og det får en synlig og alvorlig konsekvens. Vi har sett på ordningen som en investering der de som kommer til oss blir en ressurs for både seg selv og samfunnet de lever i. Det får vi ikke til nå.

– Hva vil du si til Solveig Horne?

– Frps mantra har alltid vært: Integrering, integrering, integrering! Skal vi få til dette, så koster det også penger, sier Hvalers Frp-ordfører.

– Vil påvirke bosettingen

Kommunenes organisasjon KS advarer regjeringen mot at kuttene i statlige refusjoner vil gjøre det vanskelig å få bosatt asylsøkere.

– Vi kommer til å ta opp de negative konsekvensene som dette kan få for bosetting av mindreårige asylsøkere. Denne beslutningen kom som lyn fra klar himmel, og har en ti dels tilbakevirkende kraft. Det gjør noe med tillitsforholdet, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS.

– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra kommunene?

– Vi har fått tilbakemelding fra mange kommuner som er veldig negative til måten dette skjedde på, og at man vil vurdere bosettingen av mindreårige asylsøkere i lys av dette. Man bør ikke bli overrasket om kuttet gir utslag når kommunene neste gang skal ta stilling til bosetting av mindreårige asylsøkere.

Statsråd Solveig Horne hadde ikke anledning til å besvare Klassekampens spørsmål i går.

larst@klassekampen.no

siment@klassekampen.no

Tok imot barn, frykter ruin

For Salangen kan regjeringens kutt føre til at kommunen havner under økonomisk administrasjon.

– Hvis vi ikke får tilbake pengene våre, så er det Stortinget og den norske stat som tvinger oss over på robeklista, sier ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp).

Bare timer etter at hun tok over som ordfører i den lille kommunen 20. januar, fikk hun det hun kaller en økonomisk «karamell»: 5,5 millioner kroner brukt på bosetting av enslige mindre asylsøkere kom ikke til å bli refundert av staten likevel.

Det var stikk i strid med avtalen da kommunen velvillig la planer for bosetting av asylbarn i juni i fjor.

– Det føles som straff, men jeg tror ikke at det var ment som det. Jeg tror ikke Stortinget var klar over konsekvensene da de fattet vedtaket. Det går ikke an å bestille en tjeneste og så bare betale 80 prosent av den når den er levert, sier Prestbakmo.