Torsdag 20. mars 2014 Kultur og medier

I dag legger Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen fram en ny bokavtale for regjeringen:

Ble enige på overtid

Kommer med Boklov: Leder av Den norske Forleggerforening, Kristenn Einarsson, bekrefter at den nye bokavtalen vil videreføre fastprissystemet på bøker. Foto: Anniken C. Mohr

Bokbransjen har omsider blitt enige om en ny bokavtale som sikrer fastprisen på bøker. En boklov ville likevel gitt mer forutsigbarhet, sier Forleggerforeningens Kristenn Einarsson.

Bøker

Den norske Forleggerforenings leder Kristenn Einarsson bekrefter at partene er kommet til enighet på overtid, og at bokavtalen skal legges fram i dag.

Og det blir fortsatt faste priser på bøker, røper han.

– Myndighetene har vært klare på at de ønsker en videreføring av fastprissystemet. Det er lite sannsynlig at vi vil gjøre noe annet enn det, sier Einarsson.

Bokavtalen:

• Avtale mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening.

• Regulerer fastpris i bokhandel, forlagenes leveringsplikt til bokhandler og rabatter på leveranser fra forlagene.

• Fastprisen innebærer at bøker ikke skal selges med mer enn 12,5 prosent rabatt i utgivelsesåret og fram til 1. mai året etter.

• Ordningen med fastpris forutsetter unntak fra konkurranseloven.

• Dagens avtale ble inngått i 2010 og løper ut 31. desember i år.

Bedre med boklov

Bokavtalen er en av bærebjelkene i det norske bokmarkedet, som begrenser muligheten til å selge bøker til rabatterte priser. Alle bøker må selges til faste priser fram til 1. mai året etter utgivelsen. Fra denne datoen oppheves fastprisen, og bøkene kan i prinsippet gå på billigsalg. Men innenfor fastprisperioden er det også mulighet for å gi en liten rabatt, med inntil 12,5 prosent.

Forleggerforeningen støttet opprinnelig de rødgrønnes forslag om en boklov. I motsetning til en bokavtale ville en boklov vært obligatorisk også for forlag som står utenfor Den norske Forleggerforening.

– En boklov ville gitt større grad av forutsigbarhet. Det er mer krevende å oppheve en lov enn å si opp en avtale. En bransjeavtale er dessuten mer risikabelt, fordi den kan opphøre hvis flere av de store aktørene skulle bestemme seg for å trekke seg ut, sier Einarsson.

Forleggerforeningen har brukt mye tid og ressurser på juridisk bistand for å avklare om avtalen er i overenskomst med konkurransereglene innenfor EØS-området. Dette er også årsaken til at det har tatt lengre tid enn planlagt å få avtalen i havn.

En rekke land i Europa har fastpris for bøker, deriblant Tyskland, Frankrike og Italia. I disse landene er det også vanlig at fastprissystemet er forankret i en egen boklov.

– Med en bokavtale er det forlagene som er rettssubjekter for eventuelle søksmål, og ikke staten. Men etter vårt skjønn er det lite sannsynlig at bokavtalen vil bli utfordret, sier Einarsson.

– Våre jurister har gjort en grundig gjennomgang av rettstilstanden på dette området. Konklusjonen er at EU i mange år har tillatt sine medlemsland å benytte tilsvarende litteraturpolitiske virkemidler som vår bokavtale.

Nei til liberalisering

Leder av De norske Forfatterforening, Sigmund Løvåsen, forutsetter at den nye avtalen ikke er et steg i retning av mer liberalisering av bokmarkedet.

– Begge parter har gitt uttrykk for at de ønsker å videreføre hovedtrekkene fra dagens bokavtale. Det forutsetter vi at de overholder, sier han.

Forfatterforeningen er ikke part i forhandlingene om ny bokavtale, selv om avtalen har stor betydning for forfatternes inntekter. Løvåsen håper derfor at fastprisperioden blir minst like lang som i dag.

– Hvis fastprisperioden blir kortere vil det slå negativt ut for forfatternes inntektsevne, fordi perioden med forutsigbart royaltygrunnlag blir kortere. I neste omgang kan det gå ut over det litterære mangfoldet, som er en av de litteraturpolitiske målsettingene som ligger til grunn for hele avtalen, sier Løvåsen.

Billigere e-bøker?

Et annet forslag som er blitt luftet, er å gi e-bøker en kortere fastprisperiode enn papirbøker.

Mens omsetningen av ebøker i land som Storbritannia og USA utgjør 10–15 prosent av det totale bokmarkedet, er det kun 1,5 prosent i Norge. En kortere fastprisperiode kan gi fart på den digitale utviklingen, men dette er ikke et virkemiddel som forfatterne ønsker velkommen.

– Sammenliknet med andre land i Europa som også har bokavtaler eller boklover, er den norske avtalen en av de mest liberale. En ytterligere liberalisering vil alltid gå ut over den svakeste part i den litterære verdikjeden, altså forfatterne, sier Løvåsen.

jonas.braekke@klassekampen.no

– Tar vare på uavhengige forlag

Kulturminister Thorhild Widvey (H) forsvarer avgjørelsen om å gi aktørene i bokbransjen ansvaret for å inngå en privatrettslig bokavtale i stedet for en boklov.

– Vi ønsker å føre en offensiv og moderne litteraturpolitikk til beste for forfatterne og leserne. Samtidig vil vi vektlegge konkurransefremmende hensyn i rammevilkårene for boknæringen. Bokavtale tar også bedre vare på uavhengigheten til de 20 prosent av norsk bokbransje som ikke er med i Forleggerforeningen, skriver Widvey i en e-post til Klassekampen.

Den rødgrønne regjeringen mente en boklov ville være lettere å forsvare mot konkurransereglene innenfor EØS-området.

Ifølge Forleggerforeningen skal EU ha vært mest opptatt av at avtalen ikke skal hindre fri konkurranse over landegrensene. Men fordi det selges lite norskspråklige bøker over landegrensene, er konklusjonen at fastprisavtalen med all sannsynlighet vil bli akseptert.

– Vi har gjennomført nye EØS-utredninger som viser at det er lite sannsynlig at det er noen problemer her, skriver Widvey.

Kulturministeren har også måttet tåle kritikk for å ha vært for passiv under forhandlingene. Forlagssjef Arve Juritzen har kjempet mot de tre største forlagenes dobbeltrolle, og vist til at disse forlagene også eier landets største bokhandlerkjeder.

– Vi har gitt innspill til partene, men det er der som har forhandlet. Sånn må og skal det være, svarer Widvey.

Avtalen skal nå behandles av regjeringen. Hvis den blir godkjent trer avtalen i kraft 1. januar 2015, når dagens avtale utløper.

– For å gi unntak fra konkurranseloven er det viktig at avtalen ivaretar både kulturpolitiske og næringspolitiske hensyn, sier Widvey.