Fredag 21. mars 2014 Utenriks

• Klassekampen besøker Putins Krim-republikk • Befolkningen sliter med tilgang på penger

Fjerner sporene av Ukraina

MAKEOVER: En mann maler over det ukrainske flagget på togvogner like over grensa til Krim-halvøya. Toget er blant annet lastet med stridsvogner.

VISKER UT: Vladimir Putin og Russland befester sin posisjon på Krim-halvøya. Tog med Ukrainas blå og gule striper males over i den nyfødte Republikken Krim.

Toget er på vei fra den russiskspråklige byen Odessa i Ukraina til Simferopol på Krim-halvøya. Siden 1954 har halvøya vært Ukrainas sørligste utpost. I løpet av denne uka blir Krim ifølge russiske myndigheter igjen en del av Russland.

Klokka er fem på morgenen når to unge maskerte menn i vernepliktig alder bryter seg inn i togkupeen. De bærer automatvåpen av eldre modell. De ber om dokumentasjon. En tredje eldre mann i militære klær (umaskert og med russisk flagg på armen) vil vite hva som er formålet med Klassekampens besøk på Krim. Han ønsker umiddelbart tilgang på kameraet.

På spørsmål om hvem de er svarer mennene at de representerer «Republikken Krim». Utover dette nekter de å identifisere seg.

Republikken Krim:

• På tirsdag denne uka erklærte Russlands president Vladimir Putin at Republikken Krim (Krim-halvøya) og byen Sevastopol skal bli to nye regioner i Russland.

• Krim har tilhørt Ukraina siden 1954, men er svært strategisk viktig for Russland, som blant annet har sin Svartehavs-base i Sevastopol.

• Etter regimeskiftet i Kiev i februar ble halvøya okkupert av russiske styrker.

• I en folkeavstemning 16. mars stemte 96,8 prosent for at Krim skulle løsrive seg fra Ukraina og slutte seg til Russland. Verken Ukraina eller Vesten anerkjenner Republikken Krim.

Males over

En av de yngre maskerte mennene, som tidligere ble kalt for «ukjente ninja-turtles» i Moskva-pressen, tar med seg pass og kamera. Noen minutter seinere kommer han tilbake med passet og gir kameraet til den eldre mannen. Han får hjelp til å bla igjennom minnebrikkens visuelle innhold. Etter hundretalls bilder fra et skianlegg i finske Lappland mister han interessen. Resten av bagasjen blir utsatt for «tollkontroll».

Toget ruller videre. Rett etter grensa til Krim står militære kjøretøy og noen tanks stablet på jernbanevogner, sammenkoplet med kupévogner.

En funksjonær mellom sporene ser ut til å ha det travelt med å male over en ukrainsk kupévogn. Den blå og den gule stripa fra det ukrainske flagget som pryder vognens vegger blir erstattet med grønt.

To stopp seinere, ikke så langt fra Simferopol, kommer enda en eldre mann fra «republikkens» hær på besøk. Ny dokumentasjonskontroll. Forhøret fortsetter der det slapp tidligere på morgenen.

Forhørerne har god tid. Toget er nesten tomt. De fleste som tar toget nå beveger seg fremdeles ut av Krim. Noen andre utlendinger å mistenkeliggjøre finnes ikke på toget.

– Svensk? Du spiller ikke fotball her? spør mannen.

– Nei. Jeg skal til Simferopol for å snakke med folk. Jeg publiserer gjerne hva folk har å si, om folk kan si hvem de er.

– Bare ikke skriv noe dårlig om oss. Da blir det problem, sier avhørslederen.

Det tomme toget ankommer Simferopol uten forsinkelser.

Pengekø

Det er tidlig fredag morgen, og solen varmer godt i Simferopol. Utenfor bankkontoret til banken Sberbank i Rosa Luxemburgs gate midt i byen, er det trangt. Banken er russisk, og kundene her har adgang på ukrainske kontanter, opp til 1000 gryvna per dag (ca. 700 norske kroner).

En halv kilometer unna er kundene i køen utenfor den ukrainske banken Privatbank ikke like heldige. Mange får ikke ut pengene de trenger.

– Pensjonen er kommet. Vi ser det på nettbanken. Men vi får ikke ut en eneste gryvna i cash, sier en eldre dame som – i hard kamp med egen frustrasjon – vandrer ut av det statlige bygget etter to timers kamp for komme seg fram til kassen.

Mens Kiev sliter med inflasjonen – et telefonkort på 100 gryvna koster nå 105 gryvna – er det deflasjon på de samme papirpengene på Krim. Mange mangler kontanter for å kunne kjøpe lokale varer.

– Folk må roe seg ned

Tilbake ved russiske Sberbank tar Igor det med ro. Han har akkurat fått ut 1300 gryvna. Han er den eneste i den lange køen som tør å snakke med Klassekampen.

– Det er ikke rart at folk valgte Russland. Russland har ikke alt, men i dag finnes en stabilitet som Ukraina aldri har hatt. Det er bare ikke for å få høyere pensjon at folk foretrekker Russland, sier Igor, som håper den siste tidas omveltninger ikke vil skape mer uro på Krim.

– Jeg håper nå at ting kan roe seg litt ned. Alle folk må respekteres, uansett antall. Tatarene må møtes med respekt selv, sier Igor.

– Så det finnes ikke noe hat mellom folkene her enda?

– Nei. Du ser jo her i køen. Det blir ikke krig fordi det snakkes tre språk. Men det er mange unggutter ute å herjer nå, på begge sider.

– Folk må roe seg ned og ta seg tid til å tenke litt. Det er mye som skjer nå. Men jeg tror det kommer til å roe seg ned. Jeg håper virkelig det roer seg ned snart, sier Igor.

– Flere ekstremister

På torget utenfor Høyeste Rådets bygg i Simferopol står uvæpnede menn fra det lokale «selvforsvaret». De holder seg varme med te fra et telt fra separatistpartiet «Forent Russland».

– Teltet er en gave fra partiet. Vi har ikke noe med partiet å gjøre, sier frivillige Michail Mossin som har i oppgave å snakke med journalister.

Han viser sitt medlemskort i det lokale selvforsvaret.

– «Selvforsvar» er ikke en korrekt oversetning, selv om det brukes om oss, både i russisk og i vestlig press. Vi er frivillige, ikke soldater.

Klassekampen spør om de føler seg truet.

– Vi har ikke noen potensielle angripere her. Det finnes ikke noen spenninger her i Simferopol.

– Men ganske mange ungdommer, både tatarer og russere, har gått med i bevegelser som ble sett som meget ekstreme for bare noen måneder siden. Du tror ikke det vil kunne eskalere lokalt her på Krim?

– Det er helt riktig at ekstremistene har blitt flere. Men det er jo ikke veldig rart når regjeringen i Kiev samarbeider med grupper som åpent sier at de vil utrydde den russiske kulturen i Ukraina. Frem til Russland tok over var det faktisk mange her som var redde for dette. Uansett, folk har fått nok av Kiev, eller Jatsenjuk (fungerende statsminister i Ukraina red.anm.) og USA, som styrer det hele.

Mennene rundt oss, i alderen 25 til 65 år, sier seg enige i Michails beskrivelse av situasjonen: De mener det er USA som styrer «angrepene» fra Kiev.

– Men tror dere virkelig at flertallet av de ukrainske borgerne, folk i Dnipropetrovsk eller Poltava, ønsker bli kvitt russisk kultur her på Krim?

– Selvfølgelig ikke. I de store industribyene er det ingen som klager over at folk snakker begge språkene. Byene som bygger opp hele den Ukrainske økonomien! Det er terroristene fra Lviv og Karpatfjellene, som har tatt makta i Kiev, som folk er redde for, og ikke den ukrainske befolkningen, sier Michail.

Klokka er blitt to på ettermiddagen, og bankoautomatene har allerede stengt for dagen. Nye kontanter – russiske rubler fra Moskva – er på vei.

utenriks@klassekampen.no

TALERØR: Michail Mossin er frivillig vakt og har i oppgave å snakke med journalister.