Onsdag 26. mars 2014 Kultur og medier

Bare hver fjerde unge nordmann leste papiravis daglig i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå:

Nettavis går forbi papir

Strammer opp: Nettavisene får større forpliktelser når de blir dominerende mediekanaler, sier Gunnar Stavrum, ansvarlig redaktør for Nettavisen. Selv kutter han i sexstoffet.

For første gang var det i fjor flere som leste nettaviser enn papiraviser, viser ferske tall. – Nå må vi bli viktigere, sier Nettavisen-sjef Gunnar Stavrum.

MEDIER

Nå er det for første gang flere som leser nettaviser enn som som leser papiraviser i Norge. Det viser «Norsk mediebarometer, 2013», som Statistisk sentralbyrå la fram i går.

– Unge folk begynner ikke å lese papiraviser, fastslår Gunnar Stavrum, ansvarlig redaktør for Nettavisen.

I fjor leste 52 prosent av oss en nettavis i løpet av en dag, mens bare 51 prosent leste en trykt avis.

2013 ble også et rekordår for Nettavisen, som fikk 40.000 flere lesere og økte overskuddet sitt med 90 prosent.

– Jeg tror vi har fått belønning for å tidlig være opptatt av hva som skjer på sosiale medier. Mange som er digitale i sin mediehverdag, oppfatter oss nok som relevante, sier Stavrum.

Mediebarometeret:

• I går la Statistisk sentralbyrå fram «Norsk mediebarometer, 2013». Rapporten gir en oversikt over nordmenns bruk av ulike medier.

• Et av hovedfunnene er at flere leste nettaviser enn papiraviser i fjor.

• Bruken av internett øker også sterkt. 85 prosent av oss brukte internett en gjennomsnittsdag.

• Radiolyttingen holder seg stabil, mens tv-tittingen synker.

Kilde: SSB

Mindre sex

Når leserne for alvor har flyttet over på nett, betyr det at nettavisene må ta mer samfunnsansvar, mener Stavrum.

– Det følger enda større redaksjonelle forpliktelser ved å bli dominerende mediekanaler. Det er veldig lett å la seg overstyre av det leserne momentant vil ha, men vi må bli viktigere. Selv om det kanskje ikke er lønnsomt på kort sikt, er det en kostnad ved å drive med journalistikk, sier han.

Redaktøren har allerede varslet at det blir færre «umotiverte sexsaker og sexbilder» på sidene hans.

– Hvordan skal Nettavisen bli viktigere?

– Journalistene har to ting de skal oppnå: At mange leser saken deres – og at saken er vesentlig. Nettavisene har for eksempel lite tradisjon for stilistiske saker der man har lagt arbeid i dramaturgi, men jeg tror det er en barnesykdom. En av de mest leste sakene på Nettavisen var et langt intervju med Øystein Stray Spetalen, som ville gått over mange sider i en papiravis.

Kvalitetsforskjeller

Det er særlig de unge som svikter papiravisene, viser mediebarometeret.

Bare 26 prosent av de mellom 16 og 24 år leste en papiravis en gjennomsnittsdag i fjor, mot 50 prosent i 2011.

– Yngre mennesker foretrekker å få informasjon elektronisk og umiddelbart. I framtida vil de fleste avisene måtte legge helt over til elektronisk distribusjon, sier Helge Østbye, medieforsker ved Universitetet i Bergen.

I fjor slo rapporten «Journalistikk og demokrati» fast at det er kvalitetsforskjeller mellom papiraviser og nettaviser. Nettavisene styres i stor grad av hvilke saker leserne klikker på.

Østbye sier at overgangen til digitale plattformer ikke nødvendigvis får konsekvenser for journalistikken.

– Så lenge nettavisene er produsert av journalister som finner originale nyheter, er det ikke noe problem. Men i dag er det i hovedsak papiravisredaksjonene som oppdager nyhetene, mens rene elektroniske aviser bringer videre informasjon fra andre.

mari.vollan@klassekampen.no

Fjernsynsbransjen er under press

– Fjernsynsbransjen har grunn til å bli urolig, sier medieforsker Johann Roppen ved Høgskulen i Volda.

Norsk mediebarometer, 2013 viser at vi bruker internett stadig mer i dagliglivet. I fjor brukte 85 prosent av oss internett i løpet av én dag, en økning på fem prosentpoeng fra året før. Samtidig sank tv-tittingen for tredje år på rad. I fjor så 74 prosent av oss på tv en gjennomsnittsdag.

– Man kan lure på om det ligger en priseffekt i dette. Kabelfjernsyn koster, samtidig som gratistilbud på internett blir bedre og sammenliknbare med tradisjonelt tv, sier Roppen.

Rapporten viser også at andelen som bruker internett på mobiltelefonen har økt betraktelig.

I fjor var 54 prosent av oss tilkoplet verdensveven via mobiltelefonene våre. Det er en økning på 50 prosent siden 2012.

– Mobilmediet går som en kule, og folk klarer seg med mindre og mindre areal, både for å lese aviser og se på film. Det er nesten litt symbolsk at selve leseropplevelsen ser ut til å minke i takt med at avisa som papirmedium minker, sier Roppen.

Selv om mediebruken vår domineres av internett, holder bruken av radio og bøker seg stabil. 59 prosent lyttet til radio i løpet av et døgn i 2013 og 25 prosent leste en bok.

Roppen tror internettbruken snart vil flate ut.

– Daglig bruk av internett kan ikke passere 100 prosent. Jeg tror vi begynner å nå et slags metningspunkt.

«Jeg tror vi begynner å nå et metningspunkt»

Johann Roppen, forsker