Mandag 19. mai 2014 Innenriks

Norge bidro aktivt til å utvide FN-mandatet som lå til grunn for bombingen av Libya:

Tøyde FNs mandat i Libya

STOLT: Daværende forsvarsminister Grete Faremo sa hun var stolt da hun delte ut medaljer til de hjemvendte soldatene som deltok i bombingen av Libya i september 2011. Foto: MFH / Scanpix

OPPRYKK: Norge tok bombeoppdrag andre ikke ville ha, og var med på å strekke mandatet for Natos oppdrag i Libya. Resultatet ble at Norge rykket opp en divisjon i alliansen, ifølge militære forskere.

– Norge har alltid tolket FN mandat strengt og bokstavelig, men i Libya var vi aktivt med på å utvide dette mandatet, sier oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole.

Han er redaktør for tidsskriftet Militære studier, som i sin siste utgave har sett nærmere på Norges rolle under krigføringen mot Libya i 2011.

Tidsskriftet åpner for at Norge kan ha bidratt til en utvidet tolkning av FN mandatet som lå til grunn for krigføringen:

«Alle bomber som ble sluppet over Libya, var å anse som NATO-bomber. Ettersom NATOs opptreden på enkelte områder synes å ha strukket seg ut over mandatets fullmakter, er det derfor mulig å hevde at Norge også har et medansvar for utfallet av hele operasjonen», skriver oberstløytnant Pål Henriksen.

Norge i Libya:

• 17. mars 2011 fattet FNs sikkerhetsråd et vedtak som åpnet for å innføre en flyforbudssone over Libya, samt beskytte sivile liv i borgerkrigen.

• Flyforbudssonen åpnet også for angrep på Libyas antiluftskyts og flystyrker.

• Norge sendte jagerfly av typen F16 for å delta i en Nato-ledet operasjon i Libya. De norske flyene slapp nesten 10 prosent av alle Natos bomber mot Libya.

• Norge trakk seg ut av Libya 1. august, 8 uker før de andre Nato-landene.

Norge gikk i front

I løpet av få måneder med krigføring, slapp norske jagerfly 567 bomber over Libya i 2011. Totalt var nesten ti prosent av alle bomber over Libya norske.

Klassekampen har tidligere omtalt hvordan Norge gikk i front ved å påta seg en rekke av de mest risikable bombeoppdragene i Libya. Tormod Heier mener Norge inntok «en framoverlent rolle» i krigføringen.

– Alle Nato-landene hadde såkalte «red card-holders» med i operasjonen. Det betyr at man kan gi et rødt kort til de av flytoktene i operasjon operasjonen som hadde mål norske myndigheter mente lå utenfor mandatet, eller som hadde for høy risiko i forhold til tap av sivile liv.

– Norges holdning var at vi skulle være langt mer konstruktive til de allierte bombetoktene, og våre folk så heller på seg selv som «green card holders», sier Heier.

Rykket opp i Nato

Tormod Heier mener de norske flystyrkene og deres mannskap var svært ettertraktet under operasjonen.

– Vi hadde noen av de beste pilotene i Nato, som i tillegg var utstyrt med riktig type missiler for mange av de vanskeligste og mest risikable oppdragene i Libya. Det førte til at Norge ble en pådriver som sto i første linje for å ta ut de mest verdifulle og risikable målene, sier han.

Den norske innsatsen og krigsviljen i Libya har styrket vår posisjon i Nato, ifølge oberstløytnanten.

– Stoltenberg-regjeringen hadde i sine første leveår et dårlig rykte i USA, blant annet fordi vi ikke bidro i Sør-Afghanistan. Etter at SV ble svekket i valget i 2009, ble Libya en mulighet til å reparere forholdet til USA. Dette har bidratt til at Norge nå har rykket opp en divisjon i Nato, sier Heier.

– Splittet regjeringen

17. mars 2011 vedtok FNs sikkerhetsråd å innføre en flyforbudssone over Libya, samt å «ta i bruk alle nødvendige tiltak for å beskytte sivile».

Selv om Norge og Nato ikke skulle ta side med noen av partene i den libyske borgerkrigen, utviklet Natos operasjon seg raskt til å bli en krigføring for regimeendring.

Tormod Heier mener denne kursendringen kan ha tvunget den norske regjeringen til å trekke seg ut av oppdraget mye tidligere enn planlagt.

– Det er mye som tyder på at det var reine innenrikspolitiske forhold som gjorde at vi trakk oss ut. Bombingen begynte å få et omfang som gikk langt utover det som hadde vært en rimelig tolkning av intensjonen i FN-mandatet, sier han.

– Men tilbaketrekkingen ble jo også begrunnet militært?

– Vi trakk oss ut 8 uker før oppdraget ble avsluttet, og det tyder på at det var sterke spenninger internt i den rødgrønne regjeringen. Selv om Norge offisielt begrunnet dette med at vi hadde tæret på beredskapsevnen og flyene, så ble det helt klart gjort fordi SV mente at bombingen hadde gått langt utover det opprinnelige mandatet. Bombingen var i ferd med å sprenge regjeringen innenfra.

siment@klassekampen.no