Tirsdag 10. juni 2014 Innenriks

Nå får kommunestyrene vetorett mot opprettelse av Røe Isaksens nye privatskoler:

Skolehinder for de blå

Kan stoppes av kommunene: Regjeringa møter motstand mot sin privatskoleiver. Bildet er fra Erna Solberg og Thorbjørn Røe Isaksens besøk til Bjørnholt skole i Oslo i høst. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Brems: Stortinget har stukket kjepper i hjulene for kunnskapsministeren og hans plan om å gi grønt lys for nye privatskoler i all hast.

privat- s­koler

– Dette er en kraftig innstramming av Torbjørn Røe Isaksens forslag, sier Aps utdanningspolitiske talsperson, Trond Giske.

De blåblå og kunnskapsminister Røe Isaksen vil hasteinnføre en dispensasjonsordning for privatskoler, slik at også skoler uten et alternativt pedagogisk eller religiøst grunnlag kan få starte skole allerede til neste år. De slipper dermed å vente på regjeringens varslede nye privatskolelov.

Det får regjeringen flertall for på Stortinget, men med ett viktig forbehold: Godkjenning skal ikke gis dersom den aktuelle vertskommunen (for grunnskoler) eller vertsfylket (for videregående skoler) går mot slik godkjenning.

Dermed kan det bli privatskolekamp i kommune- og fylkesstyrene, etter at søknadsfristen for de nye privatskolene går ut allerede i august i år.

Privatskoler i Norge:

• Det er i dag 268 private grunnskoler og videregående skoler i drift i Norge.

• Halvparten av alle de nye skolene som ble opprettet mellom 2003 og 2013 er private.

• Etter dagens lov kan følgende typer private skoler få statsstøtte: religiøse skoler, skoler bygget på alternativ pedagogikk, toppidrettsgymnas og internasjonale skoler.

• Regjeringen ønsker nå å åpne for at også andre typer private skoler skal få godkjenning. Først gjennom en ordning som gir dispensasjon fra dagens lov. Deretter skal regjeringen lage en helt ny privatskolelov.

• Utdanningskomiteen på Stortinget vil at kommuner og fylker skal kunne gå mot dispensasjoner for nye privatskoler.

Tror på sterk motstand

Giske tror den lokale vetoretten vil bety at mange av de nye privatskolene vil søke forgjeves – og det gjelder ikke bare kommuner med rødgrønt flertall.

– I kommunene vet man jo at hver krone som går til private skoler hentes fra det kommunale skolebudsjettet. Så i debattene i kommunesalene kan dette se ganske annerledes ut enn i kunnskapsdepartementet – også selv om man prinsipielt sett er for privatskoler, sier han.

Ville begrense mulighetene

Venstres utdanningspolitiske talsperson, Iselin Nybø, forteller at de har ønsket å innsnevre mulighetene til kunnskapsministeren.

– Departementet legger opp til en smal dispensasjonsadgang, men vi i utdanningskomiteen vil at den skal være enda smalere, forteller hun.

Kunnskapsministeren selv er svært opptatt av å understreke at det er få skoler – som realfagsgymnas og yrkesfagskoler – som er tiltenkt dispensasjonen.

– Vi lever helt fint med denne merknaden fra flertallet av KrF, Venstre, Høyre og Frp, og understreker igjen at dette hele tida har vært tenkt som en snever dispensasjonsordning, skriver Røe Isaksen i en SMS til Klassekampen.

Samtidig er han overrasket over at Stortinget vil gi denne lokale vetoretten mot de nye privatskolene – eller friskoler, som regjeringen velger å kalle det.

– Det er ingen av partiene som har ytret ønske om en slik regel når vi nå jobber videre med ny friskolelov, sier Røe Isaksen.

Blir et stort tema

Dermed forteller kunnskapsministeren en annen historie enn den utdanningspolitiske talspersonen i samarbeidspartiet Venstre.

– Hvorfor er det viktig for deg at kommuner og fylker skal kunne gå mot opprettelsen disse privatskolene?

– Jeg forventer at muligheten for å legge ned veto fra kommuner eller fylkeskommuner blir et stort tema i arbeidet med ny privatskolelov, og da er det viktig at vi ikke får en dispensasjonsadgang som går lengre enn det den ferdige friskoleloven potensielt vil gjøre, sier Nybø.

– Det er viktig for meg at dette er en smal dispensasjonsadgang i påvente av ny lov, statsråden skal ikke kunne gi dispensasjon til alle som har villet søke om å starte privatskole de siste åtte årene, sier hun.

emiliee@klassekampen.no

lines@klassekampen.no

Skepsis hos privatskolene

Privatskolene selv frykter at det som følge av den lokale vetoretten bare blir nye privatskoler i de større byene – og at folk som ønsker å gå på disse skolene dermed må flytte fra distriktene.

– Jeg forstår at man ikke ønsker å overkjøre lokaldemokratiet, sier Ragnar Johansen, styreleder i Norske fag- og friskolers landsforbund.

– Men samtidig virker det som om den offentlige skolen ikke har tatt inn over seg det store behovet for en større variasjon av pedagogiske tilbud, og den sterke teoretiseringa i den offentlige skolen har økt enfoldet i skolesektoren, sier han.

I dag er det med unntak av Trondheim høyrestyre i de fem største byene i Norge.

– Vi er bekymret for at det mangfoldet som privatskolene kan tilby bare skal vokse fram i byene, og dermed bidra til sentralisering, sier Johansen.