Mandag 16. juni 2014 Kultur og medier

Universitetet i Oslo trosser kritisk brev fra Kulturdepartementet i Oslo, og sender verdifulle språksamlinger ut i det blå:

Sier fra seg språkansvar

– Uunnværlig: Dette er egentlig et spørsmål om man anerkjenner at norsk språk er en del av infrastrukturen i Norge eller ikke, sier Oddrun Grønvik, hovedredaktør for Norsk Ordbok. Hun er dypt bekymret for situasjonen. 8Foto: Siv Dolmen

Stikk i strid med advarsler fra Kulturdepartementet, frasier Universitetet i Oslo seg ansvaret for språksamlingene sine. I verste fall blir de verdifulle språksamlingene deponert.

Kultur

Tirsdag i forrige uke satt åtte styremedlemmer ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier samlet til møte med en kontroversiell sak på agendaen. Der skulle spørsmålet om hva som vil skje med språksamlingene, et ansvarsfelt som siden 1972 har tilhørt en av Universitetets kjerneoppgaver, avgjøres.

Flere tiår med kostbart forskningsarbeid ligger bak: Språksamlingene ved Universitetet i Oslo er de mest omfattende i landet, og forvaltes i dag av et lag på mer enn 30 forskere, filologer og leksikografer. De bygger på et faglig arbeid som ble igangsatt i 1930. Det som nå har skapt den store utfordringen for språksamlingene, er at de er underlagt det tidsavgrensede prosjektet «Norsk Ordbok 2014», som har vært direkte finansiert av Kulturdepartementet. I februar 2015 avsluttes prosjektet – og dermed tar også ekstrabevilgningene fra Kulturdepartementet slutt.

Med seks mot to stemmer vedtok derfor instituttet denne tirsdagen at de ikke lenger vil ta ansvar for språksamlingene når ordboksprosjektet avsluttes. Dermed trosser universitetet Kulturdepartementet, som uttrykker klar uro over den manglende viljen til å videreforvalte samlingene og ordboksprosjektet (se undersak).

Det er en uunnværlig kunnskapsbase som sikrer at norsk standardspråk består, sier Oddrun Grønvik, hovedredaktør for Norsk Ordbok 2014.

– Vi er fullstendig avhengige av å ha en sentralenhet som sørger for at beskrivelsen av det norske språket er à jour. Det er det språksamlingene gjør. Dette er egentlig et spørsmål om man anerkjenner at norsk språk er en del av infrastrukturen i Norge eller ikke, sier hun, sier hun.

Ordboksprosjektet:

• Organisasjonen «Norsk Ordbok 2014» er et prosjekt som ble igangsatt i 2002.

• Bak Norsk Ordbok står et lag på mer enn 30 forskere, filologer og leksikografer som skriver ordartikler, svarer på spørsmål fra allmennheten, forsker på ordenes betydning og leter fram eksempler på bruk.

• Snart utkommer det siste bindet av tolvbindsverket «Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet», og da tar pengene slutt.

• Tirsdag forrige uke vedtok Instituttet at de ikke vil ta på seg den videre driften av ordboksprosjektet.

– Ikke naturlig

Fra øverste hold på Universitetet får vedtaket om å si fra seg ansvaret for den verdifulle samlingen likevel støtte. Til Klassekampen sier rektor Ole Petter Ottersen at Universitetsledelsen støtter den faglige prioriteringen som instituttet i samråd med Det humanistiske fakultet har gjort.

– Etter at Norsk Ordbok 2014 avsluttes som prosjekt i 2015, finner vi det ikke naturlig for oss å ivareta en eventuell oppfølging eller forvaltning av ordboken ved UiO, sier Ottersen.

Leder i Noregs Mållag, Marit Aakre Tennø, liker signalene dårlig.

– Dette er den immaterielle kulturarven vår, ikke bare den nynorske, men også for riksnorsk og gammelnorsk. Skal man drive en faglig forankret kulturpolitikk i Norge, er man helt avhengig av å ha disse samlingene. For oss er det klart at noen nå må gripe inn.

Vil ha eget senter

– Språkrådet følger veldig interessert med på hvordan universitetet behandler denne saken nå. Ikke minst følger vi spent med på hvordan de vil svare på henvendelsen de har fått fra Kulturdepartementet, sier direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen.

I en utredning har Språkrådet tidligere foreslått at det blir opprettet et eget forsknings- og dokumentasjonssenter som vil ta på seg oppgaven med å forvalte de språklige samlingene. I utredningen, som ble overlevert Kulturdepartementet i mars i år, fastslår Språkrådet at det er svært viktig at språksamlingen blir forvaltet av en permanent og sikker organisasjon. Vonen har fremdeles stor tro på at denne løsningen er den beste.

– Vi tror det vil være viktig at språksamlingene utgjør en egen organisatorisk enhet, sånn at de ikke blir borte i et stort sluk.

Forslaget får varm støtte av både Oddrun Grønvik og av Aakre Tennø i Mållaget.

Rektor Ottersen vil på sin side ikke svare på hvordan Universitetet stiller seg til forslaget.

Instituttet skal nå gjøre et forsøk på å finne en ekstern institusjon som vil overta ansvaret for dem fram mot 2015. Om de ikke lykkes, går ordsamlingene en ublid skjebne i møte: I vedtaket heter det at «dersom dette ikkje skulle føre fram, vil instituttet sørgje for at samlingane blir deponerte på ein forsvarleg måte i samsvar med statlege retningsliner og forskrifter».

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

– Kraftbrev fra departementet

Hos Kulturdepartementet er det en klar uro over retningen Universitetet ser ut til å gå i. 15. mai postla Kulturdepartementet et brev der de gjør det klart hva de mener om saken:

Universitetet kan ifølge Kulturdepartementet ikke uten videre avvikle langsiktige oppgaver som det er gitt særskilt finansiering til.

• Språksamlingene har vært gjenstand for store investeringer fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og er et resultat av langsiktige politiske prioriteringer.

Språksamlingene er av stor nasjonal verdi i et utvidet språkpolitisk perspektiv, i tillegg til at samlingene er av forsknings- og undervisningsmessig verdi for universitetet.

Som følge av dette, ber departementet Universitetet om svar på sju punkter som omhandler språksamlingene og ordbøkenes videre framtid.

– Jeg oppfatter dette brevet som et kraftbrev. De gir klar beskjed om at språksamlingene er en del av Universitetets oppdrag, sier Mållagsleder Marit Tennø Aakrø.

Til Klassekampen sier Kulturdepartementet at de regner med at svaret fra universitetet vil gi et bedre grunnlag for å vurdere spørsmålene som reiser seg.

I går gikk svarfristen på brevet ut, og Universitetet oversendte svar på det første punktet, som handler om hvordan Universitetet vil drifte den digitale ordbokstjenesten videre. De andre seks har de bedt om utsettelse for.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no