Mandag 23. juni 2014 Innenriks

Kommune-Norge vil ha seg frabedt at staten skal overstyre om de kan ta opp lån eller bygge:

Storm mot Sanners reform

Motbør: Mange kommuner, også styrt av politikere fra hans eget parti, protesterer mot kommunalminister Jan Tore Sanners forslag om å overstyre kommunene. Her presenterer han kommuneproposisjonen for 2015. Foto: Foto: Berit Roald, NTB scanpix

UENIGE: Kommuner styrt av både høyre- og venstresida sier nei til at staten skal ha vetorett mot lokale utbygginger. Men KrF kan sikre regjeringen flertall.

«Slike regler strider mot prinsippet om kommunalt selvstyre, og er et unødig inngrep overfor kommuner i økonomisk balanse.»

Slik svarer Høyre-styrte Stavanger kommune på kommunalminister Jan Tore Sanner (H) sitt forslag om å innføre statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler.

Og Stavanger er ikke alene. 27 kommuner har så langt sendt inn høringssvar til regjeringens forslag. Av disse er det bare to – Moss og Trondheim – som støtter regjeringens tanke. Resten er unisone imot forslaget.

Kommunereform:

• Regjeringen ønsker å gjennomføre en kommunereform før neste stortingsvalg. Målet er å få færre kommuner, gjennom sammenslåinger.

• Som ledd i arbeidet med reformen har kommunaldepartementet sendt på høring et forslag om en tidsavgrenset ordning der fylkesmennene må godkjenne låneopptak og langsiktige leieavtaler i kommunene.

• Saken har høringsfrist 25. juni.

Forbereder reform

Forslaget som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring er et ledd i regjeringens kommende kommunereform. Formålet med forslaget er å «sikre at kommunene ikke gjennomfører uheldige økonomiske disposisjoner og strategiske tilpassinger i forkant av kommunereformen».

Lovforslaget vil innebære at statens representant i fylkene, fylkesmannen, må godkjenne alle kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler.

Regjeringen frykter at vrangvillige kommuner vil kunne spolere mulige kommunesammenslåinger gjennom nybygg av skoler, rådhus og liknende.

Lovendringen skal gjelde fram til kommunereformen gjennomføres, i 2017.

Skepsis i Venstre

– Vi er skeptiske til å gjennomføre dette forslaget, sier kommunalpolitisk talsmann i Venstre Andre Skjelstad til Klassekampen.

Han mener forslaget går på lokaldemokratiet løs.

– I utgangspunktet mener vi dette binder opp lokaldemokratiet. Vi tror ikke kommunene kommer til å legge stein til byrden og fatte slike vedtak som dette forslaget gir mulighet til å si nei til.

Den rødgrønne opposisjonen på Stortinget har alt flagget at de er imot Sanners forslag. Aps Helga Pedersen sa til Klassekampen i forrige uke at hun oppfattet forslaget som «utrolig provoserende».

Skjelstad understreker at Venstre ikke har bestemt seg endelig for hva de vil stemme i saken.

– Når saken er sendt på høring vil vi avvente å lande før vi har sett høringsinnspillene. Ellers er det jo ingen grunn til å ha høringsrunder, sier han.

KrF kan gi flertall

Om Venstre skulle lande på å gå imot Sanners forslag, vil regjeringen være avhengig av støtte fra Kristelig Folkeparti for å få saken gjennom Stortinget. Den støtten kan det virke som de vil få.

– Vi er for å få gjennomført en reform med tanke på bedre kommunale tjenester på lang sikt. Vi har flere kommuner i dag enn i 1837. Da kjørte de med hest og kjerre, sier kommunalpolitisk talsmann Geir Toskedal.

Han mener forslaget om at fylkesmennene må godkjenne de lokale planene, kan fungere positivt.

– Man har sett at det er eksempler på at kommuner foretar ting som er i veien for en effektiv vurdering av kommunesammenslåing. Om to kommuner bygger skoler eller rådhus rett ved hverandre og så skal slå seg sammen, ville det ikke være så klokt.

– Innebærer ikke dette en overstyring av lokaldemokratiet?

– Du kan kalle det overstyring eller kvalitetskontroll. Det ligger ikke en mistillit til kommunene i dette. Kommunene skal få bygd skoler og slikt, det trengs jo.

Ingen ny Robek-ordning

Kommuner og fylker som får økonomiske problemer kan havne på den såkalte Robek-lista. Det innebærer at de må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler.

Kommunestyret i Krødsherad mener det nye forslaget fra Sanner vil «gjøre alle landets kommuner til «Robek-kommuner» på dette området, noe de færreste kommuner fortjener.» Det avviser Toskedal.

– Dette blir ikke det samme som Robek, det vil være en kjapp vurdering fra fylkesmannen om dette kan ha strategisk betydning for sammenslåing, sier han.

paalh@klassekampen.no

Moss og Trondheim støtter reformen

To av kommunene som har sendt inn høringsuttalelser så langt er for Sanners forslag: Moss og Trondheim.

Bystyret i Moss kommune sier i sitt vedtak at de er «prinsipielt mot lovforslag som fratar kommunene selvbestemmelsesrett, men slutter seg til lovforslaget om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler i perioden fram til kommunereformen er avklart». Ap og Rødt stemte mot vedtaket.

I rødgrønne Trondheim ble saken behandlet i formannskapet. Der gikk Ap, SV og Sp inn for et forslag som sa at lovendringen «innebærer et kraftig inngrep i det lokale selvstyret til alle kommuner i landet».

Men høyresida fikk med seg Krfs formannskapsmedlem, Geirmund Lykke, og sikret seg dermed flertall, seks mot fem stemmer. Dermed vedtok Trondheim at de «gir sin tilslutning til at det innføres en tidsavgrenset lovbestemmelse om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og leieavtaler.»

Men flertallet la inn en forutsetning, nemlig at godkjenningen «kun skal omfatte lånerammen som blir vedtatt av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av det årlige budsjettet». Det er en forutsetning som ikke ligger inne i forslaget fra departementet.

Geir Toskedal (KrF)