Mandag 30. juni 2014 Innenriks

Høyreoppslutningen er fordoblet blant innvandrere, viser en ny SSB-undersøkelse:

Forlater venstresida

TAPER OPPSLUTNING: I 2007 stemte nesten fire av fem innvandrere fra Asia, Afrika eller Latin-Amerika til venstre, i dag gjør to av tre det samme. Bildet er fra lokalvalgkampen i august 2011 da Aps Libe Riber-Mohn (t.h.) og Jonas Gahr Støre stemte dørklokker på Mortensrud i Oslo, og velgeren på bildet har ikke noe med sakens innhold å gjøre. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Høyrebølgen: Venstresida har lenge hatt hegemoni blant nordmenn med innvandrerbakgrunn. Ved sist stortingsvalg var det slutt.

Valg

Fra kommunevalget i 2011 til stortingsvalget i 2013 har Høyre økt sin oppslutning blant innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika fra 13 til 26 prosent, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå.

– Venstresidens hegemoni blant innvandrerne begynner å slå sprekker nå, sier Vebjørn Aalandslid, som er en av tre forskere bak undersøkelsen om innvandrere og stortingsvalget i fjor.

De har funnet ut at:

• Høyre har doblet sin oppslutning blant innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Blant innvandrere fra Europa har Høyre nå høyere oppslutning enn i befolkningen som helhet.

• Venstreside-partiene har fortsatt høy oppslutning blant innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, men oppslutningen faller raskt. Ved kommunevalget i 2007 stemte 78 prosent på Ap, SV eller Rødt, mot 72 prosent i kommunevalget i 2011 og 64 prosent i stortingsvalget i 2013.

• Helt motsatt av trenden i resten av befolkningen, stemmer mennene i innvandrerbefolkningen mer venstreorientert enn kvinnene.

Ny undersøkelse:

• Basert på en representativ utvalgsundersøkelse av innvandrere ved stortingsvalget i 2013, slår forskere fra SSB og Institutt for samfunnsforskning fast at Høyre har økt sin oppslutning blant nordmenn med innvandrerbakgrunn.

• Partiet har fordoblet sin oppslutning blant innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika fra 13 til 26 prosent de siste to årene.

• Undersøkelsen er utført av Vebjørn Aalandslid fra SSB, og Johannes Bergh og Tor Bjørklund fra Institutt for samfunnsforskning.

En større maktfaktor

Dette er første gang forskerne har undersøkt hvordan nordmenn med innvandrerbakgrunn stemmer ved stortingsvalg – tidligere er tilsvarende undersøkelser bare blitt gjennomført ved kommune­valg.

– Det er først nå det er såpass mange innvandrere som har stemmerett ved stortingsvalg at de utgjør en potensiell maktfaktor, og kan påvirke mandatfordelingen, sier Aalandslid.

17 prosent av de stemmeberettigede i Oslo har nå innvandrerbakgrunn. Ved stortingsvalget i 2005 utgjorde personer med innvandrerbakgrunn 3 prosent av velgermassen på landsbasis. I fjor utgjorde de 6 prosent.

Det er vel å merke ifølge SSBs innvandrerbegrep, som både omfatter de som faktisk har innvandret, men også norskfødte som har foreldre som er født utenfor Norge.

Er mer integrerte

Det er bare halvparten av dem som hadde stemmerett i kommunevalget – 400.000 personer – som har norsk statsborgerskap og dermed kan stemme i stortingsvalg.

– Hvor mye svekkes undersøkelsen av at man sammenlikner kommune- og stortingsvalg?

– Jeg tror vi ville sett de samme hovedtrendene også om vi hadde kunnet sammenlikne med andre stortingsvalg, sier Aalandslid.

– Men velgergruppen endrer også karakter, de som stemmer i stortingsvalg har vært her lenger og er mer integrert, sier han.

Ligner på topartisystem

Mens Høyre fikk hele 28 prosent av stemmene på landsplan ved kommunevalget i 2011, var det altså da bare 13 prosent av de stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika som da stemte på Høyre.

Ved stortingsvalget i fjor fikk Høyre 26,8 prosent på landsplan, veldig nært de 26 prosentene fra den samme innvandrergruppen.

– I stortingsvalg stemmer innvandrerne altså ganske likt som det resten av befolkningen gjør?

– Ja, bortsett fra at Arbeiderpartiet fortsatt har et langt bedre resultat enn i befolkningen for øvrig. Innvandrerne konsentrerer seg veldig om de store partiene – Ap og Høyre har over 80 prosent av stemmene i denne delen av innvandrerbefolkningen – og det likner mye mer på et slags topartisystem. Det gjelder også innvandrere med bakgrunn fra Europa, selv om det er mindre entydig der, sier Aalandslid.

Selv om gruppene likner på hverandre når det gjelder oppslutningen om de store partiene, skiller de seg ut når det gjelder partifarger.

– Grunnen til at vi har valgt å skille mellom innvandrere fra Europa og fra Asia, Afrika og Latin-Amerika er at vi ellers ikke ville fått fram at den siste gruppen tradisjonelt er langt mer venstreorientert enn resten av befolkningen, Hadde vi tatt innvandrerne under ett, hadde vi sett mindre avvik fra stemmegivningen i befolkningen som helhet, sier SSB-forskeren.

emiliee@klassekampen.no

– Ikke nok innvandrere på lista

– Innvandrere er jo som andre borgere, og også de blir påvirket av høyrebølgen. Men Høyre har også satset på å ha markante folk med innvandrerbakgrunn på valglistene sine, og i partiorganisasjonen, sier Elvis Chi Nwosu.

Han sitter i Oslo bystyre for Ap, leder lokallaget på Holmlia, og har i flere valg jobbet med å mobilisere innvandrere til å stemme Arbeiderpartiet.

Han mener at de delvis har seg selv å takke for høyrebølgen blant innvandrerne.

– Ap har ikke hatt så mange profilerte politikere med innvandrerbakgrunn på listene denne gangen, det var vel kanskje bare Hadia Tajik ved forrige stortingsvalg, sier Nwosu.

– Innvandrere stemmer ofte på personer, noen man vet hvem er og som er karismatiske, og Høyre har i større grad enn oss sørget for å ha folk på deres liste som har ulike typer nettverk, sier han.

Samtidig mener han at det har vært en høyredreining i visse innvandrermiljøer.

– Pakistanere er generelt flinke til å bruke stemmeretten, og der har mange blitt borgerlige. Det skyldes nok at mange er selvstendig næringsdrivende, mener Nwosu.