Lørdag 19. juli 2014 Innenriks

Islamnet-leder advarer mot niqab-forbud, og mener det kan føre til radikalisering:

Frykter mer ekstremisme

SER GJERNE VERDEN GJENNOM SLØR: Leder av Islamnet, Fahad Qureshi, forsvarer kvinners rett til å skjule ansiktet.

ADVARER: Islamnet leder Fahad Qureshi mener et forbud mot niqab og burka kan drive unge muslimer til ekstremisme.

ansiktsslør

Den muslimske lederskikkelsen Fahad Qureshi går nå ut med en kraftig advarsel til dem som vil forby niqab og burka.

– Et niqab-forbud kan bidra til økt radikalisering, sier han.

Spørsmålet om forbud mot ansiktsdekkende klesplagg skaper debatt. Qureshi frykter at et forbud kan drive unge konservative muslimer til ekstremisme.

– De ekstreme miljøene er veldig små, men de driver veldig aktiv rekruttering. Og for dem som blir ekskludert fra samfunnet av et sånt forbud vil et miljø som viser forakt for norske verdier og oppfordrer til vold virke veldig forlokkende, sier han.

Niqab- og burkaforbud

• Det franske parlamentet vedtok i 2010 et forbud mot ansiktsdekkende klesplagg.

• En ung muslimsk kvinne, kjent under initialene SAS, klagde forbudet inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

• 1. juli i år ble domstolens avgjørelse offentliggjort. Dommerne mente det franske forbudet ikke brøt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

• I etterkant av avgjørelsen har Frp igjen tatt til orde for et forbud mot niqab og burka.

Ny forbudsdebatt

Etter at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg tirsdag 1. juli avgjorde at den franske statens burka- og niqab-forbud ikke strider mot den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, har forbudsdebatten blussa opp flere steder i Europa. I Norge har Frp i flere år tatt til orde for et forbud, samtidig som flere Ap-representanter ønsker ny debatt om saken etter avgjørelsen i Strasbourg.

I en kronikk i dagens Klassekampen advarer Qureshi, som leder den muslimske organisasjonen Islamnet, mot et burka- og niqab-forbud i Norge.

Islamnet er en av Norges største muslimske organisasjoner, med over 2000 medlemmer. Medlemmene er i hovedsak ungdomsskole- eller videregående-elever.

– De som går med niqab gjør det av personlig overbevisning, og de vil ikke slutte med det selv om det kommer et forbud. For dem vil det bety at deres frihet blir innskrenket, og de vil utvikle et slags hat overfor Norge, et hat som fort kan bli til holdninger samfunnet ikke ønsker, sier han.

– Lettere rekruttering

Et forbud mot burka og niqab vil også føre til avstand mellom muslimske miljøer og politiet, advarer Qureshi.

– Det vil bli vanskelig for politiet å ha en konstruktiv dialog med moskemiljøene. Hvordan skal moskeene ha et sunt forhold til staten hvis staten gjør kvinner i moskeene til kriminelle? Kan du forestille deg at en imams kone blir jaget av politiet, og så etterpå skal politiet komme og ha dialog med moskeen om hvordan de skal forebygge radikalisering. Det fungerer ikke, sier han.

– Når du snakker om radikalisering, så vil en del si at Islamnet har en temmelig bokstavtro tolkning av koranen, og at det at det å bli medlem av Islamnet kan være en del av en sånn radikaliseringsprosess.

– Det er riktig at vi er konservative, og at vi forholder oss til det profeten Muhammed, fred være med ham, har lært. Det betyr ikke at vi bidrar til radikalisering, for islam er fredens religion og det er vårt budskap til ungdommen. Vi er kanskje de som har vært aller mest klare på å tilbakevise den falske terror-ideologien som har begynt å bli populær.

– Ikke undertrykkende

Islamnet-lederen er uenig i at de som bruker burka eller niqab i Norge blir undertrykt.

– De som best kan svare på om burka og niqab er undertrykkende er kvinnene selv. Og de sier jo selv at det er deres eget valg, og at nettopp det å forby niqab er det som er undertrykkende. Og det er klart at man ikke blir tvunget til å gå med niqab eller burka i Norge, man velger selv om man vil gå med det eller ikke, sier han.

– Har du niqab- eller burka-brukere blant medlemmene dine?

– Jeg har ikke full oversikt over alle medlemmene våre, men det er helt sikkert noen som bruker det, på samme måte som det er noen i alle moskeer i Norge. Men det er ikke veldig mange som bruker det, så hvis man i det hele tatt skal anse det som et problem, så er det et ørlite problem.

– Ser du ikke problemet med ikke å se ansiktet til mennesker du har med å gjøre?

– Vi kommuniserer uten å se hverandre gjennom telefon, e-post og sosiale medier, og verden fungerer helt fint. Og hvis det å se hele ansiktet til den man snakker med er nødvendig, hvor er politikerne som vil forby skjønnhetsoperasjoner og tatoveringer i ansiktet. Man ser jo ikke den virkelige personen da heller.

– Gjør livet surt for dem

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg aksepterte den franske statens argument om at det å tildekke ansiktet gjorde samfunnsdeltakelse umulig, og at staten i dette tilfellet kunne forby det som hindret grunnleggende deltakelse i samfunnet, det den franske staten kalte å «leve sammen». Qureshi mener argumentet er en selvmotsigelse.

– Hvis et slikt forbud trer i kraft, så vil ikke disse menneskene begynne å vise ansiktet sitt. Du vil ikke se dem i det hele tatt lenger. Du fengsler dem i sine egne hjem. Hvis niqab bare hadde vært en hobby-greie, hvis det var sånn at de som bruker det bare kunne si, okey, vi kan slutte å bruke det, det spiller ingen rolle for våre liv, så kunne jeg forstått det. Men jeg tror ikke de som har tatt avgjørelsen har tatt i betraktning de realistiske konsekvensene av forbudet. De som bruker burka eller niqab fortsetter å bruke det, men du kriminaliserer dem, sier han.

Qureshi mener et forbud mot ansiktsdekkende klesplagg er det motsatte av å «leve sammen».

– Politiet kommer til å sløse med ressurser på å jage dem og fengsle dem og gi dem bøter, og hvis du gjør det så har du virkelig ikke forstått hva det vil si å leve sammen. Du gjør bare livet surt for dem, sier han.

magnusl@klassekampen.no

Forsker: – Viktige argumenter

Førsteamanuensis Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus har forsket på ekstremisme. Han deler Fahad Qureshis bekymring for konsekvensene av et eventuelt burka- og niqab-forbud.

– Qureshis argument er viktig og riktig. Et forbud vil oppleves som urettferdig av de relativt få som bruker niqab, i tillegg til en del av omgivelsene omkring dem. Følelsen av å bli behandla urettferdig, eller av at noen som står deg nær blir behandla urettferdig er den viktigste motivasjon for å bevege seg i ekstrem retning, sier han.

Gule mener faren for radikalisering er et avgjørende argument i forbudsdebatten.

– Derfor bør ikke Norge innføre noe generelt forbud mot niqab, sier han.

Likevel mener Gule det finnes situasjoner hvor burka og niqab ikke kan aksepteres.

– I en god del yrkessituasjoner vil det å bruke niqab være umulig. Men som samfunn må vi finne balansen mellom disse begrensningene og et generelt forbud, sier han.