Onsdag 6. august 2014 Innenriks

Regjeringens lovforslag om fremmedkrigere stikker kjepper i hjulene for private sikkerhetsselskaper:

Vil stanse private krigere

STANSES: Det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater tok på seg en rekke sikkerhetsoppdrag under krigen i Irak. Slik virksomhet kan bli ulovlig for nordmenn å delta i, dersom Justisdepartementet nå får gjennomslag for en ny lov om fremmedkrigere.FOTO: AHMAD AL-RUBAYE, AFP/NTB Scanpix

ULOVLIG: Black-water og andre private sikkerhetsselskaper kan bli hindret i å rekruttere nordmenn. Et nytt lovforslag om Syria-farere kan kriminalisere hele sikkerhetsbransjen i Norge.

SIKKERHET

Rett før sommerferien sendte justisminister Anders Anundsen et lovforslag ut på høring. Ministeren ønsker nye lover som skal kriminalisere verving og deltakelse i militære konflikter i utlandet for ikke-statlige grupperinger.

Nordmenn som reiser til Midtøsten for å kjempe med islamister har vært et viktig utgangspunkt for forslaget.

Nå kommer det fram at også private sikkerhetsselskaper vil rammes dersom de nye lovene blir vedtatt:

«Det foreslås å utvide straffansvaret i straffeloven slik at all rekruttering her i riket til militær virksomhet for en fremmed stat eller en ikke-statlig styrke eller gruppe forbys. Dette vil etter omstendighetene også kunne gjelde for private sikkerhetsselskaper som rekrutterer til slik virksomhet.»

Det skriver Justisdepartementets lovavdelingen i en e-post til Klassekampen.

Fremmedkrigere:

• Regjeringen har lagt ut forslag til lovendringer som vil ramme såkalte fremmedkrigere. Lovforslagene har høringsfrist 3. oktober.

• De nye lovforslagene vil kriminalisere deltakelse i væpnet konflikt på vegne av en ikke-statlig styrke, som for eksempel opprørsstyrkene i Syria. Slik deltakelse vil kunne straffes med inntil seks års fengsel.

• De nye forslagene vil kriminalisere rekruttering til militær virksomhet. Dette vil kunne straffes med inntil tre års fengsel.

Forbyr all rekruttering

Justisdepartementet presiserer at de ikke har hatt som særskilt mål å ramme ansatte i sikkerhetsselskaper, men slår fast at dette likevel vil bli en konsekvens av de nye lovforslagene.

«Ansatte i sikkerhetsselskaper som utøver funksjoner på vegne av væpnede grupper under en væpnet konflikt vil berøres av lovforslaget i samme utstrekning som andre som i privat kapasitet slutter seg til væpnede styrker eller grupper som omfattes av forslaget», skriver departementet.

Bryter folkeretten

Tidligere i vinter advarte Utenriksdepartementet om at bruken av private sikkerhetsselskaper i væpnet konflikt har økt kraftig. Ifølge departementet har det også vært flere episoder der private aktører har opptrådt i strid med folkerettens prinsipper.

Sikkerhetsforsker og Afrika-ekspert Morten Bøås sier det er vanskelig å anslå hvor mange nordmenn som har latt seg verve til private sikkerhetsselskap, eller hvor mange norske selskap som tilbyr slike tjenester.

– Det er så vidt meg bekjent aldri gjort noen større kartlegging av dette. Dette er et tema som dukker opp innimellom, men vi vet veldig lite om omfanget i Norge, sier han.

Bransje i vekst

Bøås forteller at bransjen vokser internasjonalt, men at den norske involveringen i sektoren er liten. Han spår at det vil den vil være i framtida også, men mener likevel at sektoren bør kartlegges.

– Det er noe jeg og flere andre norske forskere har foreslått flere ganger, blant annet i kjølvannet av Kongo-saken. Men det var en utrolig liten interesse fra både Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet til å følge dette opp, sier han.

Årsaken til det er ifølge Bøås at mange av virksomhetene opererer i en gråsone.

– Jeg tror at dette er noe man ikke har hatt lyst til å snakke om fordi det kanskje kan være noe der som kan være ubehagelig, sier han.

Sikkerhetsforskeren forteller at spennet for aktiviteten i sektoren er svært bredt, og rommer blant annet sikring av FN-bygg, væpnet vakthold av skip og deltakelse i væpnede konflikter.

siment@klassekampen.no

larst@klassekampen.no