Onsdag 13. august 2014 Lederen

Eskalering

• Det er noe søvngjengeraktiv over norsk utenrikspolitikk når signalet kommer fra Washington og Brussel. Da er hovedregelen at Norge følger etter, ganske uavhengig av om politikken bidrar til å oppfylle de målene som foregis, eller om politikken tjener norske interesser. Vesten er nå i ferd med å innføre omfattende sanksjoner mot Russland, og i går ble det klart at Norge vilkårsløst slutter seg til. Norge utvider den finansielle boikotten, nedlegger innreiseforbud og innfører omfattende eksportforbud mot leveranser til russisk oljeindustri.

• Russland framstilles som en uberegnelig røverstat, som bare kan stoppes med boikott, sanksjoner og eksportforbud. Virkeligheten er ikke så enkel. I stedet for forsoning, vil denne typen sanksjoner øke bitterheten og besluttsomheten i Russland og styrke Vladimir Putins posisjon. Det er mye som taler for at et tillitsfullt samarbeid med landet, basert på respekt og likeverd, ville vært en mye bedre strategi for å skape fred og forsoning i Ukraina. De vestlige sanksjonene mangler også presis folkerettslig forankring. Russlands annektering av Krim-halvøya var et brudd på folkeretten, men Vesten var langt på vei i ferd med å akseptere dette som et utenrikspolitisk faktum. Opprøret i Øst-Ukraina fortsetter, men det er altfor enkelt å se dette som et direkte resultat av Kremls politikk. Og selv om nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet var en enorm tragedie, er det på ingen måte godtgjort at det var Russland som sto bak. Og uansett var det et feiltak som ikke kan fungere som en begrunnelse for boikott og sanksjoner av en stat.

• De vestlige sanksjonene er uttrykk for en renessanse for den kalde krigens virkemidler og retorikk. Ukrainas nasjonale uavhengighet må forsvares, og Russland, USA og EU må som eksterne aktører bidra til nasjonal forsoning i landet. Men det er vanskelig å se at sanksjonene vil bidra til dette. Norge velger likevel å dilte etter USA og EU, selv om mange i det utenrikspolitiske miljøet vet at boikott ikke vil fungere etter hensikten. Og nok en gang viser det seg at Norge ikke har en utenrikspolitisk opposisjon på Stortinget.