Fredag 22. august 2014 Innenriks

PST-sjefen krever å få lagre informasjon om internettaktiviteten til alle nordmenn:

PST vil vite hva alle gjør

VIL VITE ALT: PST-sjef Benedicte Bjørnland vil at PST skal få lagre massive mengder data om nordmenn over tid. I dag deltar hun i debatt på Nordisk juristmøte i Oslo.Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix

STORDATA: PST-sjef Benedicte Bjørnland vil følge USAs eksempel og lagre informasjon om vanlige folks nettbruk. Datatilsynet er skeptisk til at NSA-metoder skal brukes i Norge.

PST

Det er under et innlegg i forbindelse med Nordisk juristmøte at PST-sjef Benedicte Bjørnland i dag går ut med kravet om at sikkerhetstjenesten må få lov til å kartlegge alle nordmenns nettaktivitet.

Hun ber om lovendringer som vil gjøre det mulig for PST å lagre såkalt big data over tid.

– Stordatateknologi er etter mitt syn et nødvendig virkemiddel å kunne ta i bruk når ivaretakelse av den nasjonale sikkerhet er formålet, sier Bjørnland i innlegget som allerede er publisert på nettsidene til De nordiske juristmøter.

PST-sjefens teser:

• I et innlegg under Nordisk juristmøte i Oslo i dag legger PST-sjef Benedicte Bjørnland fram seks teser om trygghet og sikkerhet i de nordiske samfunn:

• Jo breiere samfunnsansvar for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, jo mindre bruk av tvangsmidler vil være nødvendig.

• Taushetspliktbestemmelser er til hinder for samhandling.

• Datalagring er et nødvendig virkemiddel for bekjempelse av terror.

• En nødvendig forutsetning i bekjempelsen av terrorhandlinger er at vi kan følge den samme teknologiutviklingen som lovbryteren.

• Det er et behov for regelverksutvikling som gjør det mulig for PST å lagre stordata over tid.

• Kriminalisering av forberedelseshandlinger er nødvendig for å bekjempe terror.

Masseovervåking

Stordata er gigantiske datamengder som kontrolleres av selskaper eller myndigheter, og som kan analyseres ved hjelp av algoritmer.

Hensikten med slike analyser er å avdekke mønstre, trender og sammenhenger. Det kan for eksempel være personer eller grupper som har mye kontakt, bruk av bestemte søkeord eller at grupper gjentatte ganger møtes på bestemte steder.

For at stordataanalyse skal være effektivt, er det nødvendig å lagre informasjon om svært mange brukere – ikke bare personer som regnes som mistenkelige.

Bjørnland legger ikke skjul på at stordataanalyse vil innebære at etterretningen tar vare på informasjon om aktivitetene til helt uskyldige nordmenn.

– Innsamlingsprosessen vil ikke bare være rettet mot enkeltindivider, men grupper, trender og tematikk, uten at den enkelte person i utgangspunktet er interessant for oppgaveløsningen til PST. Dette kan eksempelvis være personer som er nevnt i blogger, nettavisartikler eller via sosiale medier, og som i utgangspunktet ikke hører hjemme i datasystemene til PST, sier hun i innlegget.

Det er et drøyt år siden Edward Snowden varslet om at den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA driver massiv overvåking av tele- og datatrafikk over hele verden.

Gjennom overvåkingsprogrammet Prism hentet NSA data fra selskaper som Facebook, Yahoo, Google, YouTube og Apple om brukernes aktiviteter.

Amerikansk forbilde

Snowden er ettersøkt for spionasje av amerikanske myndigheter, og har i dag asyl i Russland.

Bjørnland sier at amerikanske etterretningsorganisasjoner ligger langt foran sine samarbeidspartnere i Norden.

– Etterretningstjenester i USA ligger i front når det gjelder anvendelse av stordata. Jeg er ikke kjent med hvorvidt mine nordiske kollegaer anvender stordatateknologi i dag eller om de utreder muligheter for slik bruk av data, sier hun.

Bjørnland var ikke tilgjengelig for å svare på spørsmål fra Klassekampen torsdag.

– Burde ikke være forbilde

Datatilsynet-direktør Bjørn Erik Thon er betenkt over at PST ønsker å følge i NSAs fotspor og benytte big dataanalyse.

– Sikkerhetsmyndighetene i USA burde ikke være noe forbilde for PST på dette området, slik Bjørnland later til å mene, sier Thon.

Han mener big data-analyse er prinsipielt problematisk fordi man er nødt til å lagre informasjon om helt uskyldige mennesker.

– Å sette hele samfunnet under etterforskning er noe ganske annet enn å undersøke begrunnede mistanker. Det blir som å fiske med snurpenot i stedet for harpun, sier Thon.

larsv@klassekampen.no

Bjørn Erik Thon, Datatilsynet