Onsdag 27. august 2014 Innenriks

Av elevene som valgte lære– eller praksisbrev er 70 prosent i jobb etter fullført skole:

Fagbrev «light» gir jobb

SKEPTISK: Yrkesfaglærer Lars Jakob Berg (t.h) mener man må vokte seg for å tilby for mange elever praksisbrev. Her er Klassekampen på Strømmen videregående i 2012. FOTO: Linda Bournane Engelberth

Tredje vei: Vi må akseptere at ikke alle kan oppnå studiekompetanse eller fagbrev, sier forsker Eifred Markussen, som står bak ny rapport om yrkesfag.

yrkesfag

Hva skal skolene tilby elever som ikke er faglig sterke nok til å ta fagbrev? Det har vært en hodepine for utdanningspolitikere i mange år.

En ny undersøkelse av yrkesfagselever i Akershus viser at ordningene med såkalt praksisbrev og lærekandidat, gjør svake elever rustet for arbeidsmarkedet.

Av elevene i undersøkelsen som droppet ut av videregående, gikk kun 45 prosent ut i arbeidslivet. Av dem som i stedet gikk ut av videregående med praksisbrev eller som lærekandidat, var om lag 70 prosent i jobb.

Ordningene gir faglig svake elever muligheten til å kunne fullføre deler av læreplanen eller gjøre større deler av opplæringen i bedrift (se faktaboks).

Lære- og praksisbrev:

• En lærekandidat har mål om å ta et kompetansebevis, som er mindre omfattende enn fag- eller svennebrev.

• Lærekandidat er en grunnkompetanse og kan bygges videre til full yrkeskompetanse.

• Som lærekandidat inngår man en kontrakt med en lærebedrift, og opplæring kan skje i løpet av 1-4 år.

• En praksiskandidat er en privatist i yrkesfag med yrkespraksis, men som mangler teori for å få fag-/ svennebrev.

• Både lære- og praksiskandidatordningen er prøveordninger, og tilbys bare i enkelte fylker.

Kilde: Utdanning.no/- Kunnskapsdepartementet

Mange kan ikke fullføre

I 2007 innførte den rødgrønne regjeringa en prøveordning med praksisbrev innenfor noen fag i tre fylker.

– Denne undersøkelsen indikerer at praksisbrev kan være en god ordning for mange, sier Eifred Markussen ved forskningsinstituttet Nifu.

Markussen står bak undersøkelsen, som Nifu har gjort på oppdrag for Akershus fylkeskommune.

– Noen mener at ved å prioritere disse ordningene gjør man de unge en bjørnetjeneste, fordi de kunne fått fagbrev. Jeg mener at dette er feil. Mange elever går ut av tiende klasse med så svake faglige forutsetninger at de uansett ikke ville klart alt som må til for å få fag- eller svennebrev, sier Markussen.

Ulike liv

Forskeren mener man må bryte ned forestillingen om at alle kan oppnå studiekompetanse eller fagbrev.

– Jeg mener at det er feil. Fordi barn og unge vokser opp og lever ulike liv i skole og familie, går de ut av grunnskolen med svært ulike faglige kunnskaper og ferdigheter. Derfor er de ulikt forberedt på å møte en videregående opplæring hvor målet er full studie- eller yrkeskompetanse, sier Markussen.

Undersøkelsen tar for seg alle lære- og praksisbrevkandidatene som fullførte eller avbrøt videregående skole i Akershus i årene 2009 til 2012, samt et utvalg som hadde bestått fag- eller svenneprøven. Av de sistnevne var 90 prosent ute i arbeidslivet.

– Burde det innføres praksisbrevordning i alle fylker?

– Ja, jeg mener det. Når de i Akershus kommer så godt ut, er det grunn til å tro at det ville være slik i resten av landet også. Den forrige kunnskapsministeren foreslo da også at alle fylkene skal tilby praksisbrev.

– Men det er jo ganske mange av lære- og praksisbrevkandidatene som er arbeidsledige? Mellom 18 og 25 prosent.

– Det er ingen tvil om at man har bedre sjanser til å få jobb med fagbrev. Selvsagt er det slik. Men det som er svært interessant er at såpass mange er i jobb. Mange av disse ville sannsynligvis ikke klart å ta fag- eller svennebrev, og uten å ha vært lære- og praksisbrevkandidat ville de vært enda verre stilt.

Politikere fra alle partier –nå seinest Ap-leder Jonas Gahr Støre – tar med jevne mellomrom yrkesfagene opp til debatt.

–Vil en slik ordning i alle fylker få ned frafallet?

– Jeg tror det ville redusere frafallstallene noe. Mestring er viktig. Om mange av dem som i dag faller fra, kunne være lære- eller praksisbrevkandidater ville de kunne strekke seg etter det oppnåelige. De ville kunne få til i stedet for å mislykkes, og det ville sannsynligvis bidra til å holde flere av dem i utdanning.

Vil utvide ordningen

Den blåblå regjeringa ønsker at alle fylker skal tilby praksisbrev, opplyser statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl (H).

– Den eksisterende forsøksordningen er videreført fram til høsten 2016. Vi arbeider nå med hvordan ordningen kan gjøres permanent og nasjonal. Vi håper vi er klare til å innføre dette i alle fylker fra høsten 2016.

nyhet@klassekampen.no

Lærer: Må ikke bli hovedveien i framtida

Lars Jakob Berg er yrkesfaglærer ved Strømmen videregående skole, med en av de største elektrolinjene i landet.

Berg forteller at han er delt i synet på lærekandidatordningen, som er en vei å gå for elever som trenger andre alternativer enn den ordinære tilpassede opplæringen.

– Jeg er blant dem som på den ene siden er positiv, men på den andre siden er svært skeptisk til at dette skal bli et omfattende tilbud, sier Berg.

Ifølge Berg har Strømmen videregående skole bare hatt tre-fire lærekandidater de siste årene.

– For de er jeg veldig for dette, sier Berg, men understreker at det også i framtida må være et tilbud for de få.

– Jeg vil at komplett yrkesopplæring skal være hovedtilbudet og at arbeidslivet er med på å utdanne dem, men for noen svært få er dette et godt alternativ, sier han.

– Hvem er det dette passer for?

– Det er elever som ikke, kanskje midlertidig, kan gjennomføre en fullverdig opplæring, og det er elever som har så lite grunnlag når de begynner på videregående skole at det kan være et alternativt, sier Berg.