Torsdag 4. september 2014 Kultur og medier

Forleggerne gir ikke opp håpet om å slippe moms, selv om mediebransjen går med på avgift:

Frykter kjemperegning

Nullvisjon: Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen har fortsatt tro på at bøker skal bli unntatt moms, selv om mediebransjen får lavmoms på både nett og papir.

Norske forlag kan få en smell på flere hundre millioner kroner. Det blir én av konsekvensene hvis bokbransjen får samme avgifter som mediebransjen nå har åpnet for.

Bøker

– Moms på bøker vil få helt andre og langt mer alvorlige konsekvenser enn moms på aviser, advarer Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Den norske Forleggerforening.

I over 40 år har forlagene nytt godt av nullmoms på bøker, på lik linje med landets aviser.

Fritaket for avgift på det skrevne ord er nå i spill, etter at kulturminister Thorhild Widvey (H) har varslet endringer i det kommende statsbudsjettet.

Mens Mediebedriftenes Landsforeningen har åpnet opp for åtte prosent lavmoms for både papiraviser og digitale medier om fem år, har Forleggerforeningen ingen planer om å gi slipp på sitt mål: Fortsatt nullmoms på både papirbøker og e-bøker.

– Jeg skal ikke dele ut karakterer til andre, men vi kommer ikke til å gå bort fra vårt standpunkt om fortsatt nullmoms. Jeg ser ingen argumenter for at vi skal innføre skatt på det skrevne ord, sier Einarsson.

Momsfritak:

• Både bøker og aviser fikk fritak fra moms da merverdiavgiftsloven ble innført i 1970.

• Regjeringen vil nå innføre åtte prosent moms for både papiraviser og digitale nyhetsmedier.

• Bokbransjen frykter at også den får tilsvarende avgift.

• Isteden ønsker bransjen å beholde momsfritak for papirbøker og utvide ordningen til å gjelde e-bøker.

• Stortinget skal ta stilling til forslaget om ny mediemoms i forbindelse med høstens behandling av statsbudsjettet for neste år.

Klassekampen i går

Uenig med pressen

At Mediebedriftenes Landsforening i fjor snudde og åpnet opp for nullmoms, har vært omdiskutert i bransjen. Blant annet har redaktørforeningens styreleder Harald Stanghelle sagt til Klassekampen at bransjens organisasjoner må gå i seg selv hvis det skulle ende med at kampen om nullmoms glipper.

En felles lavmoms for medie­bransjen kan også stikke kjepper i hjulene for bokbransjens kamp for fullt fritak.

– Det kan fort bli en diskusjon om det er riktig å forskjellsbehandle de to bransjene. Men vi mener at det ikke er noe i veien for det, heller ikke hvis man legger prinsipielle avveininger til grunn, sier Kristenn Einarsson.

Han viser til at overgangene fra papir til digitale utgaver har vært svært ulike i bokbransjen og mediebransjen.

Utviklingen går mye raskere i mediene, med vedvarende leserflukt fra papiraviser og et stort fall i annonseinntekter. Konkurransen fra tv og andre aktører på nett er også mye sterkere enn i forlagsverdenen, hvor papirbøker fortsatt står for det aller meste av omsetningen.

– Det er klart vi har vært uenige med den delen av pressens organisasjoner som ikke sto fast på prinsippet om at det frie ord ikke skal beskattes. Vi tenker motsatt, at det er den digitale utviklingen som bør tilpasses den politiske tenkningen. Det må ikke bli slik at det er teknologien som blir overordnet og styrende, sier Kristenn Einarsson.

– Men er det prinsipielle forskjeller mellom beskatning av nyhetsmedier og litteratur?

– Nei, det har i hvert fall ikke vært det hittil, og begrunnelsen for momsfritak på bøker og aviser var også den samme da den ble innført. Vi er heller ikke i stand til å se at argumentasjonen som ble brukt i sin tid er blitt svekket. Snarere tvert imot. Digitaliseringen har ført til at vi har fått et enda større globalt press på det norske skriftspråket og på litteraturen, sier Einarsson.

450 millioner i moms

Skulle det verst tenkelige scenarioet likevel inntreffe for bokbransjen, at stortingsflertallet går inn for å innføre det samme momsregimet som står på trappene for mediebransjen, vil konsekvensene bli langt mer alvorlige.

I dag står forlagenes salg av e-bøker for kun tre prosent av den samlede omsetningen. I USA, som ligger lengst framme i utviklingen, ser e-bøkenes andel ut til å stagnere på rundt 30 prosent.

Kristenn Einarsson er usikker på om e-bøkene vil få en like sterk posisjon i Norge, i hvert fall ikke i den nærmeste framtid.

Det betyr også det vil koste staten svært lite å fjerne momsen på digitale bøker, om lag ti–tolv millioner hvis dagens omsetning av e-bøker blir lagt til grunn. Med åtte prosent moms på papirbøker ville bokbransjen derimot fått en real smell.

Omsetningen i det norske bokmarkedet var i fjor 5,6 milliarder kroner, som ville gitt over 450 millioner kroner i moms. Det er omtrent like mye som mediebransjen måtte belage seg på hvis det hadde blitt innført åtte prosent moms på aviser allerede i år.

– Men dette regnestykket forutsetter at etterspørselen ikke ville blitt kraftig svekket av en slik prisøkning, noe som er svært lite realistisk, sier Einarsson og understreker at spørsmålet om moms for bokbransjen fortsatt er åpent.

– Det eneste som er sikkert nå er at ingenting er sikkert. Det betyr at vi må fortsette å bidra til en konstruktiv og faktabasert diskusjon om konsekvensene av ulike momsregimer for bokbransjen, sier Kristenn Einarsson.

jonas.braekke@klassekampen.no

Utredning om bokmoms på vei

Onsdag neste uke vil Oslo Economics legge fram en konsekvensanalyse om bokmoms. Utredningen er et framstøt fra bokbransjen og laget på oppdrag fra blant annet Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen.

– Vi har bedt Oslo Economics om å vurdere hvilke momsløsninger som best bidrar til å realisere de litteraturpolitiske målene, og som gir den beste samfunnsøkonomiske nytten, sier Kristenn Einarsson i Den norske Forleggerforening.

Utredningen tar utgangspunkt i tre alternative modeller:

Videreføring av dagens ordning, med nullmoms på papirbøker og 25 prosent moms på e-bøker.

Innføring av nullmoms for e-bøker, og videreføring av nullmoms for papirbøker.

• Samme modell som er foreslått for mediebransjen, med åtte prosent plattformnøytral lavmoms på papir og digitalt.

– Vi håper at utredningen gir et faglig grunnlag for å starte en diskusjon om endringer i momsregimet for bøker, sier Einarsson.

Han tilbakeviser at Forleggerforeningen åpner for andre løsninger enn fullt momsfritak, selv om utredningen også tar for seg en modell med lavmoms på åtte prosent.

– Vår ambisjon er at det ikke skal være moms på det skrevne ord. Utredningen må imidlertid ha med seg alternativene som drøftes.

– Når er det realistisk å forvente at også bokbransjen får nye momsregler?

– Vi får se hvordan diskusjonen blir på Stortinget nå i høst. Den kan gi endringer i 2015, eventuelt året etter.