Fredag 12. september 2014 Lederen

Sanksjoner

• Ifølge diplomatkilder vil EU iverksette nye sanksjoner mot Russland i dag. Det skjer selv om våpenhvileavtalen i Ukraina, som Russland i avgjørende grad har bidratt til, ser ut til å bli respektert, både av de prorussiske separatistene og styresmaktene i Ukraina. Fra før har EU innført omfattende sanksjoner, rettet både mot enkeltpersoner og selskaper. De nye sanksjonene vil spesielt ramme energi- og oljesektoren, samtidig som nye enkeltpersoner svartelistes. Russiske oljeselskaper, som Rosneft, Transneft og Gazprom Neft, settes på sanksjonslisten, noe som gjør at de ikke kan skaffe kapital og ta opp lån i EU-området.

• Det er underlig at EU utvider sanksjonene så lenge våpenhvileavtalen holder, og Russland har trukket styrker ut av Ukraina. Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) har også uttalt at det vil være rimelig å vente med sanksjonene for å se om våpenhvilen kan føre til en reell politisk prosess. De skjerpete straffesanksjonene gir inntrykk av at EU ikke primært er opptatt av konkrete resultater, men i stedet bruker sanksjonspolitikken som en politisk markering, der man impliserer at dette ikke bare handler om Ukraina, men er en del av en større mobilisering mot det som oppfattes som en militær trussel mot Europa

• Det er ingen tvil om at Russland representerer en trussel mot nærstående land som Ukraina, Georgia og Moldova. Men landet utgjør ingen sikkerhetsmessig trussel mot Europa for øvrig. Det er derfor et risikabelt spill å skape et slikt bilde, slik EU nå gjør, og Nato tidligere har gjort ved etablere en utrykningsstyrke i Øst-Europa, som gir inntrykk av at Baltikum, Polen og Romania er sikkerhetspolitisk og militært utsatt. Dette fryktbildet er irrasjonelt og overdrevet, ettersom det ikke finnes noen veldokumenterte analyser som tilsier at Russland har slike militære ambisjoner. De nye EU-sanksjonene forteller derimot Moskva og Putin at det ikke hjelper å være imøtekommende, man blir straffet like fullt. Den nasjonale selvstendigheten til alle land i Øst-Europa må forsvares, men nå handler det åpenbart om noe mer og annet fra Vestens side.