Tirsdag 30. september 2014 Kultur og medier

• Færre bøker skal kjøpes inn til folkebibliotekene • Det går også ut over barne- og ungdomslitteraturen

Bokkutt rammer de unge

På Biblioteket: Ei fire år gammel jente leter gjennom bøkene på Deichmanske bibliotek på Tøyen i Oslo. Barna kan bli taperne når det nå skal kuttes i innkjøpsordningen.

Unge lesere får et dårligere tilbud hvis staten nå kjøper inn færre bøker til bibliotekene. – Vi trodde disse leserne skulle skjermes, sier biblioteksjef i Oslo Kristin Danielsen.

Bøker

– Vi er nødt til å kutte et sted, og da er det vanskelig å se for seg at det ikke også vil gå ut over antallet barne- og ungdomsbøker.

Det sier Anne Oterholm, leder av Kulturrådets fagutvalg for litteratur. Kulturrådet forbereder en endring av ordningen med statlige innkjøp av bøker, noe som vil bety at færre barne- og ungdomsbøker kjøpes inn.

– Et slikt kutt er i strid med en litteraturpolitikk som skal rekruttere nye lesere, sier Kristin Danielsen, biblioteksjef ved Deichmanske bibliotek i Oslo.

Innkjøpsordningen:

• Ordning for innkjøp av litteratur til landets folkebibliotek siden 1965.

• Omfatter årlig over en halv million eksemplarer, med et budsjett på 116 millioner kroner (2014).

• Innebærer at Kulturrådet kjøper inn et fast antall bøker i ulike sjangre, 1000 eksemplarer av skjønnlitteratur for voksne og 1550 for barn og ungdom.

• Basert på frivillige avtaler mellom Kulturrådet og organisasjonene i bokbransjen.

Under press

Etter at kulturminister Thorhild Widvey (H) for et år siden kuttet ti millioner kroner i støtten til litteraturen, ble fagutvalget satt til å evaluere den snart 50 år gamle innkjøpsordningen.

Sist torsdag ble de foreløpige forslagene til endringer lagt fram i Kulturrådet. Den viktigste endringen utvalget foreslår, er å redusere antallet eksemplarer av bøker i de såkalte automatiske ordningene innen skjønnlitteratur. I dag kjøper Kulturrådet inn 1000 eksemplarer av skjønnlitteratur for voksne og 1550 barne- og ungdomsbøker. Utvalget foreslår å kutte antallet eksemplarer med 200 til 300 i hver kategori.

Det er spesielt problematisk at barne- og ungdomsbøker kuttes, siden de er blant de mest populære bøkene, mener Danielsen.

– Vi hadde ærlig talt trodd at denne gruppen skulle skjermes når innkjøpsordningen skulle evalueres. Ikke minst når vi har forskning som viser at lese- og skrivekompetanse er helt avgjørende for å kunne mestre livet seinere som voksen, sier Danielsen.

Hun reagerer også på at utvalget heller vil prioritere inntektene til forfattere og forlag. Utvalget vil nemlig øke satsene som forfatterne og forlagene får per bok.

Dermed sitter bibliotekene igjen med regningen, mener Danielsen.

– Dette får ikke økonomiske konsekvenser for forfattere eller forlag. I stedet kuttes det på tilbudet til bibliotekene og barn og unge.

Forsvarer forslag

Utvalgsleder Anne Oterholm, forsvarer forslaget om å kutte i antallet eksemplarer.

– Det er ikke endelig avklart hva vi ender opp med. Men det har pågått en stor diskusjon om hvorvidt mange av bøkene i innkjøpsordningen blir stående urørt i hyllene. Vi mener det er mulig å gå noe ned på antallet eksemplarer, sier Oterholm.

Bøkene i ordningen blir distribuert til landets 743 folkebiblioteker og filialer. Av kvoten på 1550 barne- og ungdomsbøker, er 550 tiltenkt skolebibliotek. Oterholm mener det ikke er sikkert at skolebibliotekene trenger så mange bøker.

– Vi vet at det er mange som uansett ikke har tilstrekkelig med ressurser til å formidle den formidable bredden av bøker som kommer inn. På en skole hvor det for eksempel er én lærer som har jobben som skolebibliotekar ved siden av ordinær undervisning, sier det seg selv at kapasiteten er begrenset, sier Oterholm.

– Stusslig

Styreleder i Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, er åpen for at innkjøpsordningen revideres. Men kutt i barne- og ungdomsbøker er lite populært.

– Det er trist hvis det ender med at de yngste brukerne av bibliotekene må betale prisen, sier Schjeide.

Foreningen mener det står svært dårlig til med kvaliteten på norske skolebibliotek, som har opplevd store nedskjæringer som følge av trange kommunebudsjett.

– Skolebibliotekene er mer enn noen andre avhengige av innkjøpsordningen, sier hun.

Kristin Danielsen understreker at barne- og ungdomsbøker lånes ut hyppig.

– Noen bibliotek vil kanskje mene at det er greit om det kuttes litt i voksenlitteraturen, fordi noen titler ikke lånes ut så ofte. Men det gjelder ikke for barne- og ungdomsbøkene vi får fra innkjøpsordningen. De har svært høy utlånsfrekvens og utgjør grunnstammen i tilbudet til skolebibliotekene, sier Danielsen.

Utvalgsleder Oterholm hadde helst sett at skolebibliotekordningen skjermes. Et alternativ utvalget vurderer, er å bare kutte kvoten øremerket bibliotekene – og la de 550 eksemplarene som er øremerket skolene, forbli uberørt.

– Den beste løsningen vil selvsagt være om regjeringen ser utfordringen vi står overfor, og kommer med et skikkelig løft på det kommende statsbudsjettet, sier Oterholm.

jonas.braekke@klassekampen.no

Forfatterne skal få bedre betalt

Mens antallet bøker som leveres til bibliotekene skal ned, vil forfatterne likevel komme godt ut av det økonomisk.

– Vi ønsker at forfatterne skal få en litt større andel enn de har i dag, sier Anne Oterholm, som leder utvalget som har sett på statens ordning for innkjøp av bøker.

Selv om utvalget foreslår at det skal kjøpes inn færre eksemplarer av hver bok, vil det ikke gå ut over de totale inntektene som forlagene og forfatterne får fra innkjøpsordningen. Siden 2006 har partene gått med på en avkorting av de opprinnelige satsene med 20 til 25 prosent. Ved å gjeninnføre full betaling blir den totale summen som blir utbetalt den samme som før, forutsatt at ikke regjeringen kutter ytterligere i de totale bevilgningene.

I år er det bevilget totalt 116 millioner kroner til de fem ulike innkjøpsordningene for litteratur. Men i framtida kan forfatterne få en litt større andel enn i dag, på bekostning av forlagenes inntjening.

– Hvorfor mener dere forfatterne bør få mer?

– Alle levekårsundersøkelser viser at forfatternes inntekter ligger langt under gjennomsnittslønna i befolkningen for øvrig.

– Du er tidligere leder av Forfatterforeningen. Har det vært en fordel for forfatterne å ha deg som leder i utvalget?

– Det får jeg da håpe! Men i utvalget har det også vært representanter med bakgrunn fra andre deler av bokbransjen.

Skuffa: Kristin Danielsen, sjef ved Deichmanske bibliotek, frykter for skolebibliotekene.