Torsdag 2. oktober 2014 Utenriks

Generalsekretær Jens Stoltenberg debuterer som Nato-sjef med øvelser i Baltikum:

Kastes inn i krigsspillet

FØRSTE DAG: Natos nye general­sekretær Jens Stoltenberg vises til stolen under et møte i alliansens hovedkvarter i Brussel i går. FOTO: François Lenoir, REUTERS/NTB SCANPIX

Øvelse: Nato flekser muskler mot Russland mens flere Nato-land går inn i USA-alliansen i Midtøsten.

Nato

I løpet av de neste to ukene kommer USA til å utstasjonere sitt pansrede kavaleri Ironhorse, vel 700 soldater utrustet med tjue stridsvogner og panservogner, utover de tre baltiske statene og Polen, på begge sider av den russiske enklaven Kaliningrad. Det er en styrkedemonstrasjon overfor Russland, vedtatt på Nato-toppmøtet i Newport i Wales i september. Det blir dermed første oppgave for Jens Stoltenberg som Natos nye generalsekretær.

– Ingenting er som en stridsvogn når du ønsker å oppnå en effekt, sier en tydelig potent kaptein John Farmer i Ironhorse-divisjonen i USAs 1st Brigade Combat Team til Reuters.

– Dette er ment som en svært synlig demonstrasjon av hvilke forpliktelser vi har overfor våre allierte, sier Farmer, et plaster på såret for de baltiske landene som i utgangspunktet vil ha permanente Nato-baser.

Ironhorse blir i Baltikum i minst tre måneder. Det er lagt opp til roteringer av styrker ved fem baser i øst som i den nærmeste framtida gjør dem mer eller mindre permanente. Det gjelder for den planlagte utrykningsstyrken under britisk kommando, hvor Norge har meldt inn en kontingent soldater, som skal ha base i Polen.

Det er for øvrige også et økonomisk spørsmål, et problem som rir Nato-alliansen.

Natos marsj mot øst:

• Nato (North Atlantic Treaty Organization) er em militærallianse med 28 land i Europa og Nord-Amerika. Opprettet av tolv land, blant dem Norge, 4. april 1949.

• Førte til at Sovjetunionen opprettet Warszawapakten i Øst-Europa i 1955.

• Etter oppløsningen i Øst-Europa og før Sovjets sammenbrudd lovet USA at Nato ikke skulle ekspandere østover ved Tysklands gjenforening.

• I dag er alle land i Warszawapakten tatt opp i Nato.

Ukraina

Det er første gang USA sender tunge stridsvogner til Europa siden Den kalde krigen. Da ga USA Sovjetunionens siste president Mikhail Gorbatsjov muntlige løfter om ikke å rykke Nato østover ved Tysklands gjenforening.

Bakom synger konflikten i Ukraina, ikke minst Russlands ulovlige annektering av Krim, halvøya hvor den russiske Svartehavsflåten ligger forankret.

Så seint som i 2008 åpnet USAs daværende president George W. Bush for Ukrainas medlemskap i Nato, tross intern strid. Russlands militære innrykk i Georgia etter forsøket på å gjenvinne kontroll med utbryterrepublikken Sør-Ossetia i august samme år, holdt Ukraina på gangen i Brussel. Det samme gjorde forlengelsen av baseavtalen for Svartehavsflåten i Sevastopol til 2042, som Ukrainas nå avsatte president Viktor Janukovitsj inngikk med Russland i 2010. Nato-medlemskap utelukker baser for fremmed makt på Nato-landenes territorium.

Baltikum

Mens Nato-medlemskap for Estland, Latvia og Litauen ble oppfattet som provokasjon i Moskva, vil Nato-medlemskap for Ukraina fullstendig underminere Russlands forsvarskapasitet. Heller ikke på Nato-toppmøtet i Newport ble ukrainsk medlemskap tatt opp til vurdering, men president Petro Porosjenko som nå vil ha EU-medlemskap innen seks år, var til stede.

Derimot tar Georgia nye skritt mot Nato. Det samme gjelder Makedonia og Montenegro, mens det er lenger fram for Bosnia-Hercegovina og Moldova på grunn av uløste interne konflikter.

Påskuddet for opptrappingen i Baltikum er angivelig fare for at Kreml skal rote til i landenes indre anliggender ved blant annet å fyre opp under den russiske befolkningen i landene. Dette er avtrykk av den såkalte «Hybridkrig»-doktrinen som Russland anvender, ifølge Nato.

De baltiske landene har overlatt tidligere sovjetbaser til Natos disposisjon, blant annet omfattende radarovervåking av de vestre delene av Russland og trafikken i Østersjøen.

Rakettskjold

Opptrappingen i den militære virksomheten startet imidlertid lenge før kuppet i Kiev som avsatte Janukovitsj 22. februar. I fjor deltok rundt 6000 soldater i Nato-øvelsen «Steadfast Jazz» i de samme traktene. Moskva svarte med store manøvre i den vestre delen av Russland.

Den nye øst/vest-spenningen i Europa skyldes i all hovedsak USAs og Natos rakettskjold som er under oppbygging. USA og Nato hevder at rakettsystemet er innrettet mot Iran og mot Nord-Korea i øst. Moskva mener det derimot er rettet mot Russland i forlengelsen av at USA ensidig sa opp ABM-avtalen (Anti-Ballistic Missile) i juni 2002. Bombingen fra USAs vestlige og arabiske allianse i Syria nører opp under Russlands mistanke om at USAs midtøstenpolitikk følger andre spor.

I slutten av august besluttet Folketinget, minus Enhedslisten og Socialistisk Folkeparti (SF), at Danmark som nå har kastet seg inn i sin fjerde krig ved å sende fly til Irak, skal delta i oppbyggingen av rakettskjoldet. De sender tre fregatter og tjue offiserer til kommando- og kontrollsenteret i tyske Ramstein. Andre installasjoner ligger i Polen, Romania, Spania og Tyrkia, men tvilen er fortsatt sterk i Ankara.

Ifølge det tyske tidsskriftet Der Spiegel ivrer Polen og de tre baltiske landene for at rakettskjoldet blir vendt direkte mot Russland. Moskvas mottrekk er å ruste opp den baltiske flåten, utplassere Iskander-raketter i Kaliningrad og gjenåpne en base fra sovjettida ved grensa til Latvia og en i Hviterussland for Su-27 jagerfly og helikoptre.

Russiske enheter i regionen er dessuten blitt med nye pansrede kjøretøy og stridsvogner, ifølge den estiske tankesmia International Centre for Defence Studies (ICDS), melder Reuters.

Nato/Russland-rådet

Russland vinker lettet farvel til kaldkrigeren Anders Fogh Rasmussen som fikk stillingen som Natos generalsekretær med støtte fra Tyrkia ved å terrorstemple og stenge den kurdiske fjernsynsstasjonen Roj TV. Moskva benytter dermed vaktskiftet i Brussel til å invitere til møte i Nato-Russland-rådet som ble opprettet i 2002. Rådet ble midlertidig stengt på grunn av konflikten i Ukraina.

Russland setter åpenbart større lit til Stoltenberg som trolig regner Barentshavet-avtalen med Russland som sin største utenrikspolitiske triumf. «Stoltenberg har i motsetning til forgjengeren Anders Fogh Rasmussen en mer fleksibel tilnærming når det gjelder forholdet til Russland,» lyder det uoffisielle skussmålet fra RIA Novosti.

Det overskygger at Stoltenberg var den som ivret etter bombekrigen i Libya som brøyt med FN-mandatet som Russland åpnet for ved å stemme avholdende sammen med vetomakten Kina – og Tyskland, India og Brasil.

peter.m.johansen@klassekampen.no