Onsdag 15. oktober 2014 Innenriks

Svenske sosialdemokrater sjokkerte over Jens Stoltenbergs holdning til Libya-krigen:

Ville bombe for å trene

PROVOSERT: Etter dette møtet mellom sosialdemokratiske partier i Oslo 12. mai 2011, skal Jens Stoltenberg ha sagt at den norske bombingen i Libya var «utmerket trening» for forsvaret. Foto: Aleksander Andersen, NTB Scanpix

Trening: I møte med svensk partikollega begrunnet Jens Stoltenberg Libya-bombingen med at krigen var «utmerket trening for det norske luftvåpenet». Sentrale svenske sosialdemokrater skal ha blitt dypt provosert.

Libya-krigen

Det er tidligere kjent at daværende statsminister Jens Stoltenberg var den viktigste pådriveren da Norge gikk til krig mot Libya i 2011.

I en ny bok av den svenske forfatteren Daniel Suhonen kommer det fram at Stoltenbergs holdninger til krigen sjokkerte de svenske sosialdemokratene. Boka kaster nytt lys over det politiske spillet som foregikk i kulissene da Norge besluttet å bruke tung militærmakt mot diktatoren Muammar al-Gaddafi.

Norge i Libya:

• 17. mars 2011 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som åpnet for militær inngripen i Libya. Formålet var å beskytte sivilbefolkningen.

• På et møte i Paris 19. mars annonserte Jens Stoltenberg at Norge skulle delta i intervensjonen.

• Den norske deltakelsen startet 24. mars, og varte til 1. august. Norske fly slapp 567 bomber i Libya.

• Den libyske diktatoren Muammar al-Gaddafi ble drept 20. oktober 2011. Intervensjonen ble kraftig kritisert for å gå utenfor FN-mandatet. Kritikerne hevder den vestlige alliansen bombet fram regimeendring, heller enn å beskytte sivile.

«Utmerket trening»

Seint på kvelden torsdag 17. mars 2011 åpnet Sikkerhetsrådet i FN for militær inngripen i den libyske borgerkrigen. Tidligere samme dag hadde daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre argumentert hardt mot vestlig inngripen i det nordafrikanske landet.

To dager seinere, lørdag 19 mars, meldte daværende statsminister Jens Stoltenberg at seks norske F16-fly skulle delta i krigen. Partilederne i SV og Senterpartiet ble orientert på telefon, lederne i opposisjonspartiene ble varslet på sms.

Den eksepsjonelt kjappe beslutningsprosessen ble begrunnet med at opprørsbyen Benghazi var omringet av Gaddafis styrker. Vestlige ledere ville avverge et blodbad. På et møte i Paris 19. mars argumenterte Stoltenberg sterkt for militær inngripen.

Daniel Suhonen peker i sin ferske bok på et annet motiv for krigsdeltakelsen: Stoltenberg skal ha begrunnet den norske innsatsen med at bombingen var «utmerket trening for det norske luftforsvaret».

Sjokkerte sosialdemokrater

Norge gikk tungt inn i alliansen som grep inn i Libya, og slapp i løpet av krigen 567 bomber, den største norske krigsinnsatsen siden andre verdenskrig.

I motsetning til Arbeiderpartiet i Norge var Socialdemokraterna kritiske til svensk deltakelse i krigen. De svenske sosialdemokratene satt i opposisjon og hadde nettopp byttet partileder. Mona Sahlin hadde vært positiv til svensk bombing, men ble kastet til fordel for den langt mer krigsskeptiske Håkan Juholt.

12. mai tok den ferske partilederen kontakt med Stoltenberg for å høre hans meninger om krigen mot Gaddafi, og skal ha blitt møtt med et svar som sjokkerte ham: Stoltenberg svarte at det norske flyvåpenet hadde sluppet to bomber i hele sin historie. I Libya hadde norske fly allerede sluppet over 300 bomber. Operasjonen var «utmerket trening» for det norske forsvaret.

Forfatteren Daniel Suhonen har fått tilgang til referater fra møter i Socialdemokraternas ledelse, der Juholt forteller om Stoltenbergs argumentasjon.

– Han ble veldig opprørt, han ble sjokkert, sier Suhonen.

Flere partitopper skal også ha blitt provosert av Stoltenbergs begrunnelse for den norske deltakelsen.

– Flere protesterte og mente det var kynisk, og at Stoltenberg var i hendene på sitt eget forsvar. Krig er virkelighet for menneskene på bakken, det er ikke en øvelse, sier Suhonen.

Juholt følte seg rundlurt

Mona Sahlin hadde som leder for Socialdemokraterna støttet statsminister Fredrik Reinfelds ønske om å la svenske fly bombe mål på bakken i Libya. Da Håkan Juholt tok over etter Sahlin, snudde han partiet tvert om og nektet å støtte bombing av Gaddafis posisjoner. Reinfeld gikk med på et kompromiss der de svenske Jas Gripen-flyene kun ble brukt til rekognosering.

Da det svenske bidraget til alliansen mot Gaddafi skulle forlenges i slutten av mai 2011, gikk Juholt ut mot fortsatt deltakelse. Han møtte hard motstand internt i det sosialdemokratiske partiet, og ble hardt presset av den svenske regjeringen.

I et forsøk på å finne støtte til en svensk uttrekning fra Libya-krigen tok Juholt kontakt med Stoltenberg. Da skal han ifølge Daniel Suhonen ha fått til svar at den norske regjeringen ville fortsette engasjementet. Som en konsekvens av Stoltenbergs svar skal Juholt ha gått med på å forlenge den svenske operasjonen.

Bare dager seinere snudde regjeringen i Norge og varslet at det norske bidraget ville bli trappet ned. 1. august 2011 ble oppdraget avsluttet.

– Juholt føler seg lurt av det norske arbeiderpartiet, sier Suhonen. Han mener konflikten om den svenske deltakelsen i Libya-krigen bidro til å svekke den sosialdemokratiske partilederen. Ett halvt år seinere gikk Juholt av som partileder.

Klassekampen har vært i kontakt med Natos hovedkvarter i Brussel, men har ikke lyktes i å få en kommentar fra Jens Stoltenberg.

magnus.lysberg@klassekampen.no