Fredag 17. oktober 2014 Innenriks

Forsvaret stenger ungdom med utenlandsk bakgrunn ute fra førstegangstjenesten:

Får ikke kjempe for Norge

AVSLAG: Emir Zamwa er opprinnelig kurdisk, har bodd i Norge siden han var to år gammel og får ikke ta førstegangstjeneste fordi han har «relasjoner til land som Norge ikke har sikkerhetsmessig samarbeid med».

NEKTES: En ny praksis i Forsvaret har ført til at Emir Zamwa og mer enn ett tusen norske statsborgere med utenlandsk bakgrunn ikke får gjennomføre førstegangstjenesten.

FORSVAR

«Forsvarets personell- og vernepliktssenter har avdekket at du, eller minst en av dine foreldre, har hatt relasjoner til land som Norge ikke har sikkerhetsmessig samarbeid med.»

Slik lyder avslaget Emir Zamwa (18) og 1000 andre norske statsborgere med utenlandsk opprinnelse har fått fra Forsvaret i høst.

Avslaget skyldes nye rutiner for sikkerhetsklarering som ble innført i september. På tross av hans norske statsborgerskap, mener Forsvaret at Emir ikke kan bli sikkerhetsklarert fordi han er født i Irak.

– Det føles som et slag i trynet. Vanligvis tenker jeg ikke så mye over at jeg kommer fra et annet land. Jeg føler meg norsk, og har alltid tenkt at jeg kommer herfra. Nå er den eneste grunnen til at jeg ikke kan ta førstegangstjenesten, at jeg er født i et annet land, sier Zamwa.

Førstegangstjeneste:

• Forsvaret opplyser om at de fra september i år har innført nye rutiner som innebærer at en rekke norske statsborgere med foreldre eller bakgrunn fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, ikke får gjennomføre førstegangstjenesten.

• De nye rutinene begrunnes med behovet for å sikkerhetsklarere personell i førstegangstjenesten. Sikkerhetsklarering fra slike land er tidkrevende.

• Forsvaret vil ikke oppgi hvem som rammes av de nye rutinene, eller hvilke land Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med. Likevel anslår de at over 1000 avslag har blitt sendt ut med denne begrunnelsen bare i høst.

Får ikke klage

Emir Zamwa er opprinnelig kurdisk. Han flyktet fra Irak med sin mor som toåring, og endte opp i Norge da han var fem år. Her startet han på skole på Raufoss, lærte seg raskt å snakke Toten-dialekt og fikk norsk statsborgerskap. Han har ikke delt statsborgerskap.

Fra slutten av barneskolen flyttet han til Oslo. Nå går han siste året på Elvebakken videregående skole, er revysjef og har skiftet ut Toten-dialekten med Oslo-dialekt. Men uansett hvor godt integrert Emir blir, får han ikke oppfylt ønsket om å ta førstegangstjenesten etter skolen.

I avslaget slås det fast at «vedtaket om fritak fra ordinær førstegangstjeneste i fredstid kan ikke påklages, med mindre du mener det er fattet på bakgrunn av feilaktige opplysninger om din tilknytning til et annet land».

– Jeg har sett fram til å tjenestegjøre for Norge, og jeg skulle ønske at jeg fikk en mer konkret begrunnelse. Nå føles det som om jeg er en norsk statsborger med annerledes rettigheter enn andre nordmenn.

Hemmelige regler

Emir forteller at han har en kamerat med bakgrunn fra Iran som har fått et identisk avslag som ham. Kameraten er selv født og oppvokst i Norge, men har foreldre fra Iran.

Klassekampen har forsøkt å få et svar på hvem som faktisk rammes av de nye reglene. Major Vegard Finberg sier at i overkant av 1000 ungdommer har mottatt tilsvarende avslag som Emir Zamwa bare i høst.

– Hvilke land er det Norge ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med, slik dere begrunner avslaget med?

– Det kan jeg ikke uttale meg om, sier Finberg, som er pressetalsmann for Forsvarssjefen.

– Men hvem omfattes av disse reglene, og er etter denne endringen diskvalifisert for å tjenestegjøre for Norge?

– Vedrørende nasjoner som omfattes, så er svaret det samme, begrunnet i gradering. Vi kan ikke uttale oss om dette.

– Tar lang tid

Major Finberg sier Forsvaret i lang tid har hatt problemer med sikkerhetsklareringer til førstegangstjenesten.

– Beslutningen om endringen av rutinene ble tatt i september i 2014. Forsvaret ønsker å imøtegå problemet med sikkerhetsklarering som har tatt lang tid, og soldater som har manglet klarering og dermed ikke hatt en meningsfylt tjeneste.

Han viser til at Forsvaret bruker stadig mer avansert utstyr som krever sikkerhetsklarering, og at det er praktiske hensyn bak de nye rutinene.

– I dag krever i praksis alle typer stillinger sikkerhetsklarering. Det tar svært lang tid å få informasjon om personer som kommer fra eller har tilknytning til et land som vi ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med. Hver enkelt som skal gjennomføre sin førstegangstjeneste vil få en individuell behandling og det vil variere hvor lang tid dette tar, sier han.

– Norge er med i en koalisjon mot Den islamske staten i Irak. Har dette noen sammenheng med de nye rutinene?

– Nei, Norges deltakelse i koalisjonen mot IS er ikke årsaken til dette. Beslutningen er kommet på grunnlag av arbeid over tid.

simen.tallaksen@klassekampen.no