Mandag 27. oktober 2014 Kultur og medier

For lite tid, dårligere lønn og lite faglig fellesskap blir resultatet når avisene kutter fotostillinger:

Færre faste fotografer

UNGE ERSTATTERE: Avisene lar vær å ansette fotografer, og bruker heller unge frilansere som vil gjøre jobben for mindre penger, ifølge leder i Pressefotografenes Klubb Sveinung Uddu Ystad.

Antallet fast ansatte fotografer er redusert med en tredel de siste femten årene. Det har dramatiske følger for kvalitet og arbeidsmiljø, mener fagfolk.

medier

I 1999 hadde Norsk Journalistlag (NJ) 333 fotografer i sitt lønnsregister. I 2013 hadde de 199. Tallene, som Klassekampen har fått NJ til å samle inn, viser at antallet fast ansatte fotografer er redusert med over en tredel.

Tallene omfatter NJs medlemmer, og ikke øvrige fotografer. Men av fast ansatte foto­grafer er organisasjonsgraden svært høy, og tallet gir ifølge NJ derfor et godt bilde på nedgangen av fotografer med fast stilling.

– Kraften til å dokumentere og formidle brytes ned i en tid da visuelle uttrykk er så viktige som aldri før. I mange redaksjoner er det nå mest «knips and run», sier Finn E. Våga.

Han er bilderedaktør i Stavanger Aftenblad og sitter i ledelsen i NJ. Han er opprørt over at fotografstillinger jevnt og trutt har forsvunnet siden årtusenskiftet.

Forrige uke ble det kjent at den svenske tabloidavisa Expressen sier opp samtlige fotografer og bilderedaktører uten sluttvederlag. I norske aviser er tendensen den samme, selv om lovverket begrenser mulighetene for direkte oppsigelser.

– Det er en dramatisk utvikling, og det kommer til å gi færre og dårligere bilder. Tradisjonelt sterke fagmiljøer fases ut og smuldrer opp ved at de som forsvinner ut i pensjon ikke erstattes, sier Våga.

Kutt i fotostillinger:

• I 1999 var 333 fotografer, organisert i NJ, lønnsmottakere i en mediebedrift. Siden har antallet sunket jevnt, og i fjor lå tallet på 199.

• En rekke norske aviser har redusert antallet fotografer ved å ikke nyansette når folk går av med pensjon.

• Istedenfor benyttes frilansere, ofte for å dekke avisenes permanente behov.

• Denne artikkelen er blitt endret den 28. oktober 2014. Dagbladets fotoavdeling er ikke nedlagt, som det sto i den opprinnelige artikkelen. I 2010 ble den redusert fra 16 til 9 årsverk. Fotoavdelingen ble slått sammen med Dagbladet TV og heter i dag til Visuell avdeling. Våren 2014 tok ytterligere tre fotografer sluttpakke.

Økonomisk presset

I de store riksavisene har sparekniven vært kvass, særlig etter finanskrisa i 2008. Siden krisa har blant annet Aftenposten, Dagbladet, Stavanger Aftenblad vært gjennom nedbemanningsrunder som har redusert antall fotografer ut over naturlig avgang. Leder i interesseorganisasjonen Pressefotografenes Klubb (PK), Sveinung Uddu Ystad er selv tilknyttet avisa som frilanser, men ikke fast ansatt. Det er mange som ham.

– Paradokset er at mens det nedbemannes, står det mange unge, flinke folk klare til å gjøre det samme arbeidet for lavere lønn.

Fotografer som er frilansere er selvstendig næringsdrivende. Frilansere hyres enten på oppdragsbasis eller til dagvakter, som ordinære vikarer. De dekker utgifter til utstyr, forsikringer og administrasjon selv, og betaler moms av inntekten. Ifølge fagbladet Journalisten er det stor variasjon mellom redaksjonene i honorar for en vakt. Det laveste er på 1700 kr, og det høyeste på om lag 3300.

Ystad mener lønnsnivået er prekært.

– Frilanserne gir ofte avkall på helseforsikring og andre sosiale goder for å klare seg. Mange ligger under NJs minstelønnssatser.

Flere plattformer

Etter at video har gjort sitt inntog i nettmediene forventer mange aviser at fotografer også behersker dette mediet.

Jon Petter Evensen er førstelektor ved utdanningen i fotojournalistikk ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Han er bekymret for studentenes vei inn i yrkeslivet.

– De må kunne levere både stillfoto, video og tekst. Vi er veldig tydelige på at de ikke kan regne med å leve av å gjøre oppdrag for mediehusene alene. De skal ut og slåss i et knalltøft marked, hvor de i tillegg må skaffe seg en brei portefølje av oppdragsgivere; fagblader, kommersielle oppdrag, private oppdrag, ukepresse.

Konsekvenser for innholdet

Et resultat av at presset på å levere til flere plattformer øker, er at store, tidkrevende prosjekter sjeldnere prioriteres, og må gjennomføres av frilansere som får finansiering fra annet hold.

– Det er en helt klar tendens til at de mest interessante prosjektene nå står utenfor redaksjonene. At organisasjoner og stiftelser finansierer det som har vært medienes oppgave og kompetanse, burde være et faresignal, sier medieforsker ved HiOA Anne Hege Simonsen.

Hun mener mediene risikerer sin egen troverdighet når de gjør bilder til salderingspost.

– Troverdighet er medienes kapital, og folk er kapable til å skille søppel fra godt innhold med tilstedeværelse og nærhet. Når mediehusene kutter i fotoredaksjonene, sager de over greina de sitter på. Man kan ikke spare seg til økt troverdighet.

mirjamf@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 28. oktober 2014 kl. 14.59