Onsdag 29. oktober 2014 Lederen

Aktivisme

• Forbrukerrådets direktør Randi Flesland har oppnevnt seg selv til politisk kampanjegeneral for å øke grensen for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner. Et gjennomslag for et slikt forslag vil rasere norsk handel, som ikke lenger vil ha mulighet til å konkurrere med utenlandske virksomheter. 10.000 arbeidsplasser vil kunne gå tapt, i tillegg til at i hvert fall to milliarder kroner i skatte- og avgiftsinntekter kan bli borte. Dette er en urimelig forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske aktører, og det er helt uforståelig at utenlandske aktører skal gis fordeler ved at de slipper å betale moms og avgifter.

• Forbrukerrådets direktør argumenterer her ut fra et helt urimelig snevert begrep om hva en forbruker er, akkurat som en «forbruker» ikke er opptatt av rammevilkårene for næringslivet og norske arbeidsplasser. Forbrukerrådets aktivisme i denne saken står også i et merkelig lys ettersom Forbrukerrådet helt og holdent er finansiert av staten. Denne typen politisk aktivisme, under dekke av å være en «uavhengig interesseorganisasjon», bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper. Den politiske meningsbrytningen i et demokrati foregår i det sivile samfunnet, som munner ut i hvordan Stortinget blir sammensatt, som igjen gir retningslinjer for statens politikk. I den grad man oppretter egne statlige etater, råd eller ombud, skal disse sette statens politikk ut i livet eller informere om rettigheter og ordninger som finnes. Det hører derimot ikke noe sted hjemme at staten skal finansiere ombud og rådsfunksjoner som spiller en selvstendig – og ofte svært påtrengende rolle – i den offentlige meningsdannelsen «på vegne av» mer eller mindre selvkonstruerte interessegrupper.

• Staten kan på vegne av Stortinget gi bidrag til uavhengige organisasjoner og medier som springer ut av sivilsamfunnet, men ikke helfinansiere statlige interessekontorer som lobber for en egen politikk overfor det folket den er satt til å tjene. Hvis Høyre/Frp-regjeringen skal lete etter budsjettposter den kan kutte, ville et naturlig sted være å starte med denne typen råds- og ombudsfunksjoner som ikke hører hjemme i et folkestyre.