Lørdag 8. november 2014 Kultur og medier

Stein Reegård mener at Kristin Clemet havner i en selvmotsigelse når hun gjør seg til talsperson for den sterke staten:

– Civita i ideologisk spagat

Tidlig ute: Stein Reegård LO-økonom mener den liberale tankesmia Civita støtter tankene til den amerikanske samfunnsforskeren Francis Fukuyama om en sterk stat fordi de vil komme venstresida i forkjøpet. Foto: Anniken C. Mohr

Den norske høyresidas strategi er å omfavne kritikk av liberalismen. Det må de ikke slippe unna med, mener LO-økonom Stein Reegård.

IDEER

– Tankesmia Civita prøver å komme venstresida i forkjøpet når de hevder at de er tilhengere av en sterk stat, sier Stein Reegård, sjeføkonom i LO.

Den siste tida har Klassekampen trykket flere saker som diskuterer den nye boka til den amerikanske samfunnsforskeren Francis Fukuyama, «Political Order and Political Decay». Her argumenterer han for at et vellykket demokrati er avhengig av en sterk stat.

Fukuyama har tidligere vært regnet som nykonservativ, men i sin siste bok gir han mange gode argumenter til venstreorienterte, hevdet den danske redaktøren Rune Lykkeberg i Klassekampen forrige lørdag.

Francis Fukuyama:

• Amerikansk statsviter og samfunnsøkonom, født 1952.

• Blant annet kjent for sitt essay «Historiens slutt?» (1989).

• Har vært knyttet til det nykonservative miljøet i USA, men har seinere tatt avstand fra dette.

• I bøkene «The Origins of Political Order» (2011) og «Political Order and Political Decay» (2014), lanserer Fukuyama sin teori om staten.

For en sterk stat

Tidligere denne uka uttalte Kristin Clemet, leder i den liberalistiske tankesmia Civita, at hun var for en sterk stat.

Nå mener Stein Reegård i LO at Clemets utspill er et forsøk på å hindre at andre utnytter Fukuyamas tankegods til støtte for en brei velferdsstat. Strategien er altså å nøytralisere kritikken før den får gjennomslag.

– Det er smart å omfavne en politisk tenker som har et budskap mange her hjemme vil assosiere seg positivt med. Det får vi nå demonstrert med Civitas innspill i diskusjonen om en sterk stat.

– Er det ikke bra at også høyresida omfavner ideen om en sterk stat?

– Jo, men det blir hult når en av deres fremste kamper nettopp handler om å bekjempe den sterke staten, sier Reegård.

– Dobbeltkommunikasjon

LO-økonomen mener det alltid er en dobbelthet i det Civita kommuniserer.

– De later som om de er tilhengere av den nordiske modellen hvor den sterke staten er et viktig element. I tillegg til arbeidslivsorganiseringen. Samtidig ønsker de å svekke denne modellen, blant annet ved å argumentere for at staten skal få mindre inntekter og privatisere mange av dens oppgaver.

– Det er vel mulig å innføre skatteletter uten at det går ut over staten og demokratiet?

– Jeg tror på Civita når de hevder at de er for en rettsstat og et velfungerende demokrati. Men velferdsstaten vil de egentlig ikke ha. Deres viktigste redskap for å sikre den, er jo skattelette. De som forstår forskjellen på pluss og minus innser jo da at skattelette er det som svekker grunnlaget til velferdsstaten. Så her er det en selvmotsigelse som er veldig åpenbar.

Tidlig ute

Reegård mener Civita er tidlig på banen når det dukker opp nye bøker som kan påvirke den politiske debatten, slik som den siste boka til Francis Fukuyama

– Det gjør de for å begrense at andre «utnytter» slike bøker, sier Reegård.

Han viser til debatten rundt boka «Kapitalen i det 21. århundre» av Thomas Piketty. Her beskriver den franske økonomen hvordan ulikheter i inntekt og formue har utviklet seg over tid.

– De har vært taktisk smarte ved at de forsøker å ta Piketty til inntekt for sine egne standpunkter. Civita var tidlig ute med å diskutere problemene som Piketty beskriver, og tankesmia har foregitt at de er opptatt av inntektsfordeling.

Men denne interessen har i første rekke handlet om å forebygge at Pikettys synspunkter skulle få for stort gjennomslag i politikken, mener Reegård.

– Det gjorde de ved å si at dette ikke var relevant for Norge, for her er inntektsfordelingen så jevn. Men selvsagt uten å nevne at den jevne inntektsfordelingen er en effekt av det sosialdemokratiske regimet. Det ville jo ikke ha vært slik om Civitas politikk ble gjennomført, sier han og legger til:

– Nå ser vi hvordan de bruker Fukuyama på en tilsvarende måte for å vise en tilsynelatende interesse for den sterke staten.

Livredd?

Også Arild Grande, kulturpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, stusser over at tankesmia Civita nå går i bresjen for en sterk stat. Han tror det skyldes at de er livredde for den interessen bøkene til Fukuyama og Piketty har vakt i hele Europa.

– Disse bøkene har et budskap som faller godt inn i den norske tradisjonen og den norske folkesjela, nemlig at vi ønsker oss et samfunn med små forskjeller og en velfungerende velferdsstat. Når vi får bøker som dokumenterer dette, blir det redsel i Høyre-leiren.

Det fører til at den norske høyresida må ut i full politisk strekk.

– Clemet havner i en kraftig ideologisk spagat når hun forsvarer den sterke staten. For Civita står for en politikk som ønsker å undergrave den norske velferdsstaten.

En slik politikk er det liten oppslutning om i Norge, mener Grande.

Kollaps

– Undersøkelser viser at 82 prosent av befolkningen mener det er viktig å bekjempe sosiale forskjeller, mens 54 prosent av befolkningen mener skattenivået er passe. Det viser at den største utfordringa for høyresida er å vinne oppslutning.

Høyre-modellen med skatteletter og privatisering har mislyktes, mener Grande.

– Samfunnsmodellen Civita ønsker seg, har kollapset. Den blåblå regjeringen raser jo nedover på meningsmålingene etter at de har lagt fram sitt første statsbudsjett.

Det gjør at høyresida forsøker å ikle seg sosialdemokratiske gevanter for å bremse den negative utviklingen, påpeker Grande.

– Derfor er Kristin Clemet ute etter å framstille det som om også Civita er for en stor stat. Og ved å framstille det som om Velferds-Norge er noe som er vokst fram ved en politisk konsensus. Sannheten er en helt annen, dagens velferdssamfunn har vokst fram i hard politisk kamp, med høyresida som bremsekloss. sier han.

Onsdag denne uka sa Clemet til Klassekampen at forskjellene i norsk politikk ikke er så store. LO-økonom Stein Reegård mener dette må sees som et taktisk utspill.

– Fordi den nordiske modellen har vært en suksess, later Clemet som at hun er tilhenger av denne og at forskjellene i norsk politikk er små. Jeg kan forstå det taktiske i det og at man gjerne vil være på lag med de gode resultatene den har gitt. For sammenlikner vi med stater som praktiserer Civita-politikken, ser det ikke så bra ut, sier Reegård, og viser til land som Storbritannia, USA, Irland og New Zealand.

– Det viser at der hvor man har en svakere og smalere stat og et dårlig organisert arbeidsliv, blir det store ulikheter og fattigdom.

En trojansk hest

Ifølge Reegård er sannheten at Civita, i likhet med Frp, misliker den norske modellen sterkt. Men det ønsker de ikke å si fordi modellen har skapt så gode resultater når det gjelder jobb og inntektsfordeling.

– Hva har Civita å vinne på å viske ut de politiske forskjellene?

– Det får vi en ganske god forklaring på nå som regjeringen har lagt fram sitt budsjett. Høyresida scoret ganske bra i Norge så lenge de bare mumlet om politikken sin. Men når den nå manifesterer seg i praktiske konsekvenser, ser vi at oppslutningen stuper på meningsmålingene, sier han.

Arbeiderpartiets Arild Grande mener Clemet har lært av høyresida i Sverige å viske ut politiske forskjeller mellom høyre- og venstresida i det politiske landskapet.

– Denne «vi er nesten enig om alt»-strategien er en trojansk hest etter modell fra de svenske Moderatarna, sier Grande.

dageivindl@klassekampen.no

Se også side 32-34

Artikkelen er oppdatert: 8. november 2014 kl. 19.33