Torsdag 13. november 2014 Kultur og medier

• Kunstnere melder om press på ytringsfriheten • Frykten for å støte kan være en viktig grunn

Opplever at friheten trues

BLE STOPPET: I sommer opplevde kunstner Gitte Sætre at visningen av et videoverk ble stanset fordi det provoserte gjestene ved hotellet hvor det ble stilt ut. Mange kunstnere opplever at frykten for å støte utfordrer den kunstneriske friheten, ifølge en undersøkelse. Her står Sætre i atelieret sitt i Bergen.

Én av tre norske kunstnere sier at de har opplevd å få ytringsfriheten innskrenket, ifølge en ny undersøkelse. – Det er enklere å kritisere sin egen kultur enn andres, mener kunstner Gitte Sætre.

Offentlighet

– Jeg tror ikke publikum er klar over hvor mye sensur kunstnere i Norge opplever, sier kunstner Gitte Sætre.

I sommer ble ett av hennes videoverk som var utstilt på et hotell i Norheimsund, stoppet av en misfornøyd hotelldirektør.

– Det var så arrogant at jeg ble litt paff, sier Sætre.

Hun er langt fra den eneste som opplever slike inngrep:

En fersk undersøkelse støttet av Fritt Ord viser at 31 prosent av de spurte kunstnerne har erfart at deres «frihet til å ytre seg er innskrenket». 7 prosent sier at de har erfart innskrenkningen «svært ofte».

Ytringsfrihet for kunstnere:

• Kunstneres vurdering av ytringsfrihet er kartlagt av professor Tore Slaatta ved Institutt for medier og kommunikasjon i Oslo.

• Dette er et ledd i Fritt Ords prosjekt «Status for ytrings­friheten i Norge».

• Den nye rapporten «Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen» inneholder resultater fra undersøkelsene.

Redde for å støte

– Tallet er høyt, sier professor Tore Slaatta ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Han har ledet arbeidet med undersøkelsen, der blant annet 35 prosent av medlemmene i Norske Bildekunstnere har deltatt.

– Undersøkelsen kan underbygge at særinteresser aksjonerer mot kunstneriske uttrykk og at kunstnerne står relativt maktesløse tilbake når det skjer, sier han.

Slaatta viser til at 27 prosent av kunstnerne i undersøkelsen mener ytringsfriheten er innskrenket av «særskilte gruppers krav om beskyttelse fra krenkende ytringer».

Samtidig svarer 46 prosent at de i sine kunstverk vil ta hensyn for å unngå «å støte menneskers religiøse holdninger».

– Svarene viser derfor også at mange kunstnere har store reservasjoner mot å framstille mennesker på måter som kan forstås som diskriminerende, nedverdigende eller religiøst støtende. Frykten for reaksjoner kan faktisk oppfattes som en av de største truslene mot kunstnernes ytringsfrihet i dag, sier Slaatta.

Okkupert landskap

Samtidig sier de færreste av kunstnerne at de tar hensyn til om verk blir oppfattet som «uanstendige» eller «provoserende». Det synes Slaatta er svært interessant.

– Jeg synes å se en antydning til politisk korrekthet her. Er det blitt slik at kunstnere gjerne provoserer, så lenge det er ovenfor det trygge i egen kultur? spør han.

– Det virker i hvert fall som respekten for menneskers religiøse holdninger har overtatt for det promiskuøse og provoserende, som var så viktig for de tidlige avantgardene.

Trakk ut kontakten

For kunstner Gitte Sætres del, var det videoverket «Woman cleaning shame» som skapte trøbbel. I et klipp sitter Sætre på kne utenfor Stortinget og vasker bakken med det norske flagget. Det er ikke en ulovlig handling i henhold til norsk lov, men det ble for mye for noen av hotellgjestene. Det endte med at hotelldirektøren koplet ut strømmen. Dermed ble verket, som egentlig skulle stilles ut i et år, stoppet etter bare tre uker.

Men å utfordre den norske kulturen, tror Sætre egentlig ikke er det kunstnere er mest redde for. Størst er frykten for å bli forbundet med ytre høyre, tror hun.

– Det er mye enklere og mer legitimt å kritisere sin egen kultur enn andres. Dersom jeg som kunstner skal kritisere konservative eller muslimske trossamfunn, vil jeg raskt bli satt inn i en høyrekonservativ ramme. Det er derfor jeg tror svært mange er forsiktige med å gå i den retningen. Det landskapet har den radikale høyresida okkupert.

Hun tror også kunstnerne hadde fått det lettere om venstresida hadde gjort en bedre jobb.

– Istedenfor å bre ut sine verdier, har venstresida gått i forsvarsposisjon. Den skulle ha vært mye mer aggressiv mot ytre høyre, sier hun.

Sætre synes at gjerne kunstnere kan gjøre ting mer subtilt, framfor å sensurere seg selv. Men da må også mediene skjerpe seg.

– Det subtile når ikke ofte ut. Det er veldig ofte det tabloide som slår an, til og med på kunstens område, sier hun.

Svekket stilling

Dessuten viser undersøkelsen at kunstnere oppfatter kunstens stilling som svekket: 27 prosent svarer at de er «svært uenige» i påstanden om at kunstnernes stilling i det norske samfunnet er blitt styrket. Bare 12 prosent sluttet seg til påstanden.

– Mange av kunstnerne føler at kunsten ikke får den oppmerksomheten den fortjener, og de synes kunsten evne til å være kunst på egne premisser er svekket, sier Tore Slaatta.

Han mener ideen om «kunst for kunstens skyld» er blitt mindre framtredende, til fordel for en tilpasning av kunsten til næringslivet.

Sætre er delvis enig.

– På den ene sida har vi Astrup Fearnley-museet, som ikke betaler kunstnere som stiller ut. Samtidig har det skjedd mye som har styrket kunstens posisjon de siste årene, for eksempel levekårsundersøkelsen og den rødgrønne regjeringens kulturløft. Det er også rimelig høye stipender i Norge, sier hun.

kenneth.wangen@klassekampen.no

Tore Slaatta