Torsdag 20. november 2014 Kultur og medier

Norsk Journalistlag advarer mot bruken av e-postintervjuer fra regjeringens politiske ledelse:

Søker dekning bak e-post

Bekymret: Leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag mener at journalister ikke bør godta e-postintervjuer i stedet for intervju på telefon eller ansikt til ansikt.

Minst 200 ganger det siste året har regjeringens statssekretærer svart journalister på e-post i stedet for å la seg intervjue. – Et forsøk på å skjerme seg mot kritiske spørsmål, mener leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag.

Medier

– Det er ingen tvil om at omfanget av e-postsvar har økt kraftig på bekostning av reelle intervjuer. Denne utviklingen gjør meg trist, fordi det virker hemmende på pressens muligheter til å utføre sitt samfunnsoppdrag, mener NJ-leder Thomas Spence.

Klassekampen har gått gjennom det elektroniske tekstarkivet til 14 av landets største aviser, inkludert regionaviser og meningsbærende riksaviser. Vår undersøkelse viser at utbredelsen av såkalte «e-postintervjuer» med den politiske ledelsen i departementene har fått et kraftig oppsving, ikke minst etter at Frp og Høyre inntok regjeringskontorene.

• I tekstarkivet Atekst finner vi minst 194 eksempler på statssekretærer som har valgt å svare på intervjuforespørsler med e-post siden den blå regjeringen tiltrådte i oktober i fjor.

Det er dobbelt så mange e-postsvar som statssekretærene i den rødgrønne regjeringen liret av seg i løpet av det siste året de satt ved makten.

I det første året de rødgrønne satt med makten, fra 2005 til 2006, var e-postintervjuet en sjeldenhet. I Atekst er det kun 13 treff for statssekretærer som svarer via e-post i denne perioden.

Intervju på e-post:

• Høyre/FrP-regjeringen setter ny rekord i e-postintervjuer med pressen.

• I løpet av de siste tolv månedene har landets 14 største aviser trykket dobbelt så mange e-postintervjuer med statssekretærer som de gjorde i løpet av den foregående tolvmånedersperioden. Det kommer fram av Klassekampens analyse.

• Av 196 e-postintervjuer med statssekretærer står Kulturdepartementet for minst 30.

• Kulturminister Thorhild Widvey er gjengitt i 40 slike intervjuer.

Skaper avstand

Denne høsten kan det virke som om det har gått inflasjon i e-postintervjuer. Etter at Stortinget åpnet 2. oktober har den blå regjeringens statsråder og statssekretærer fått 66 e-postsvar på trykk i avisene. Trolig er det reelle antallet enda større, fordi det ikke alltid framgår i avisene hvordan intervjuene har foregått.

Mange av disse sakene handler om regjeringens første statsbudsjett. I Klassekampen har det også vært flere avslørende saker som departementenes toppledelse har vært lite villige til å kommentere på annen måte enn via e-post fra sine kommunikasjonsavdelinger:

• DNBs hemmelige avtaler med Luxembourg for å begrense egne skatteutgifter.

Statssekretær Morten Høglunds reise til Saudi-Arabia for å fremme norske næringslivsinteresser.

• Korrupsjonsanklagene mot Telenors datterselskap Vimpelcom i forbindelse med lisenskjøp i Usbekistan.

– Problemet med e-postintervjuer er stort også i privat sektor. Men vi må kunne forvente mer åpenhet og tilgjengelighet av offentlige virksomheter og av våre valgte politikere, sier Thomas Spence.

Han mener e-postintervjuet er i ferd med å bli et demokratisk problem.

– Dette svekker journalisters muligheter til å holde den alminnelige samfunnsborger informert om hva som foregår i maktens korridorer. Etter min mening bør e-postintervjuet kun benyttes i nødsfall. Nå virker det snarere som om det er blitt regelen framfor unntaket, sier Thomas Spence.

Større usikkerhet

Ifølge en reportasje Dagens Næringsliv trykket i fjor jobber mer enn 2000 kommunikasjonsrådgivere i det offentlige. Thomas Spence mener den økte bruken av e-post for å svare på brysomme spørsmål fra journalister også har sammenheng med profesjonaliseringen av kommunikasjonsbransjen. Han vil fraråde journalister å takke ja til intervju over e-post, selv om det kan være fristende på grunn av tidlig deadline eller fordi man ikke får tilbud om noe annet.

– Et e-postintervju gir ingen mulighet til å stille spontane oppfølgerspørsmål, og vi går glipp av intervjuobjektets kroppsspråk og miljøet rundt. E-posten gir også intervjuobjektet større muligheter for å kontrollere og redigere svarene sine, sier Thomas Spence.

– Hvorfor er det uheldig?

– Vi kan jo ikke vite med sikkerhet hvem det er som svarer, om det er statsråden som skriver selv eller om svaret er bearbeidet av kommunikasjonsavdelingen og fagfolkene i departementene. Vi har eksempler på at slike e-postsvar har vært innom både fem og seks ulike instanser før det ferdigtygde svaret har havnet i journalistens innboks, sier Thomas Spence.

Dukker unna

Det finnes ingen pressetiske regler for hvordan e-postintervjuer skal håndteres, og det er ikke uvanlig at journalister gjengir svarene de har fått på e-post som om det var muntlige sitater. Men som hovedregel bør journalistene ikke framstille et svar de har mottatt på e-post som om det var et ordinært intervju, mener Spence.

– Et svar via e-post har lavere verdi og kvalitet enn et ordinært intervju. Derfor bør dette framgå for leseren, sier Spence.

– Er det politikerne eller journalistene som har ansvaret for at e-post overtar for vanlige intervjuer?

– Noe av dette kan kanskje skyldes at vi har fått økt konkurranse fra mediene om politikernes oppmerksomhet til nær sagt alle døgnets tider. Samtidig er det ganske åpenbart at mange politikere bruker e-post for å unngå å bli stilt til veggs med kritiske og ubehagelige spørsmål, mener Spence.

Også leder av Norsk Redaktørforening Arne Jensen er bekymret for utbredelsen av e-postivntervjuet i avisenes spalter.

– Det er et beklagelig faktum at det er blitt stadig vanskeligere for journalister å få avtale om et åpent intervju. I en situasjon der antallet informasjons- og kommunikasjonsrådgivere øker kraftig i antall, blir den offentlige samtalen stadig mer frisert og tilrettelagt, sier Arne Jensen.

Redaktørforeningen bestilte tidligere i år en undersøkelse om pr-bransjens innflytelse på journalistikken. Rapporten ble laget av tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad Jens Barland, nå førsteamanuensis ved Høgskolen i Gjøvik.

«Offentlige myndigheter og organer har gått fra å praktisere åpenhet til å bli aktører med en agenda og med informasjonsstyring som en klar strategi», er en av påstandene som framkommer i rapporten.

jonas.braekke@klassekampen.no

– Jeg kvitterer ut

I likhet med de fleste andre avisredaksjoner har også Klassekampen merket at det er blitt stadig vanskeligere å få regjeringens toppledere i tale. Men når vi spør kulturminister Thorhild Widvey (H) om et å få et intervju om intervjuet, blir vi straks invitert til hennes kontor.

– Fordelen med å svare på e-post er at det er mer praktisk gjennomførbart i en hektisk hverdag. Jeg er ofte opptatt med møter eller befinner meg på reiser, og da kan et e-postintervju være det eneste som er mulig å få til, forklarer Widvey.

– Hva foretrekker du selv?

– Å møte journalisten til intervju. Da er det lettere å få saken bedre belyst, man kan komme med tilleggsspørsmål og oppklare eventuelle misforståelser underveis.

– Hvorfor tror du denne regjeringen oftere enn den rødgrønne svarer på e-post?

– Jeg kan ikke svare for andre enn mitt eget departement. Her har det vært en enorm pågangen av forespørsler fra mediene, ikke minst i forbindelse med neste års budsjett. Kulturdepartementet er ikke blant de største målt i størrelsen på budsjettet, men vi har ansvaret for en veldig omfattende portefølje. Vi er derfor nødt til velge ut hvilke forespørsler vi kan besvare med e-post, sier Widvey.

Skal vi tro på det som står i avisene, har kulturministeren vært svært så aktiv over tastaturet: Hele 40 e-postintervjuer er tillagt Widvey det siste året. Men det kan like gjerne være et svar som er utformet av informasjonsavdelingen, før det er blitt forelagt statsråden for endelig godkjennelse.

– Når kommunikasjonsavdelingen mottar en henvendelse fra pressen kan de komme til meg med forslag til uttalelser som er basert på innspill fra fagavdelingene. Men det er jeg som politiserer budskapet, og jeg sørger alltid for å kvittere ut mine egne sitater, sier Widvey.