Fredag 21. november 2014 Utenriks

Colombia og Farc enige om løslatelse av general:

Åpner for samtaler

FOR FRED: I Colombias hovedstad Bogota demonstrerte hundrevis av mennesker onsdag til forsvar for fredssamtalene, og oppfordret til våpenhvile.8Foto: John Vizcaino, Reuters/NTB Scanpix

FRED: Colombia og Farc vil gjenoppta fredssamtalene så snart en bortført general slippes fri. Caritas melder om tøffe humanitære kår på landsbygda.

Colombia

Natt til i går ble det kjent at regjeringen i Colombia og Farc-geriljaen har inngått en avtale om at Farc «så snart som mulig» skal løslate en general, tre soldater og en advokat som geriljaen har bortført.

Colombias regjering sier at de vil gjenoppta fredsforhandlingene med Farc så snart de fem bortførte er løslatt. Colombias president Juan Manuel Santos avlyste søndag et planlagt møte i Havanna og la fredssamtalene på is på grunn av bortføringene.

Fredsforhandlingene:

• Farc og Colombias regjering innledet fredssamtaler i Oslo 2012. Samtalene har foregått i Havanna på Cuba. Norge og Cuba tilrettelegger samtalene.

• Colombias president Juan Manuel Santos har hittil avvist Farcs krav om våpenhvile.

• Søndag la Santos forhandlingene på is fordi Farc bortførte en general og flere andre.

• Natt til i går inngikk partene en avtale om å løslate fangene så snart som mulig.

Langt til Havanna

– Det er bra at fredssamtalene starter igjen. Men dessverre er det langt mellom virkeligheten på landsbygda i Colombia og forhandlingsbordet i Havanna, sier Jeanette Olsen.

Olsen er programkoordinator for Latin-Amerika for den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, og har nettopp kommet tilbake fra et besøk i landet.

Hun har vært i områder der Farc står sterkt, og forteller at lokalbefolkningen er redde og føler seg presset både av Farc og regjeringshæren.

– Jeg opplever at frykten gjennomsyrer samfunnet, og at folk er desillusjonerte og har mistet troen på at det går an å få til en fredsløsning. Forhandlingene i Havanna oppleves ikke relevante og troverdige. Mange sier at det er gamle Farc-ledere som er på vei ut som forhandler i Havanna, mens de reelle lederne fortsetter å krige og skape frykt på landsbygda, sier Olsen.

– Folk betaler «skatt» til Farc, og får til og med kvittering. Så tilbyr jo også Farc en viss sikkerhet som regjeringen ikke gjør, ettersom myndighetene i liten grad er til stede som statsapparat i enkelte områder.

Ifølge Olsen er folk veldig forsiktige med å kritisere Farc åpent og fokuserer heller på problemene som regjeringshæren skaper, ikke minst fordriving.

Våpenhvile

Olsen sier at det hadde betydd mye hvis det som skjer i Havanna hadde fått innvirkning på landsbygda.

– Foreløpig er det et stort gap mellom de to virkelighetene. Det er også et spørsmål hva som vil skje ved en eventuell demobilisering av Farc. Det kan skape et maktvakuum i områder der Farc er de eneste som tar grep om sikkerheten, og kan åpne for at andre væpnede grupper kan komme inn.

Generelt mener hun folk på landsbygda er frustrerte, men likevel finnes det håp blant de på grasrotnivå som organiserer seg i nabolagsgrupper og ungdomsgrupper støttet av Caritas, og driver aktiviteter for å skape fred i sin egen lille landsby.

– Det er også viktig å understreke at målet ikke er nådd ved en fredsavtale. Da er det ikke snakk om en postkonfliktsituasjon, men om en postavtalesituasjon. Mange frykter at når en avtale skrives under vil også oppmerksomheten og internasjonal støtte forsvinne. Det må ikke skje. Det er svært lang vei fram til fred, også med en fredsavtale.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fordrevne bor i usle leirer

Det er anslått at fem millioner mennesker er blitt internt fordrevne og flere hundre tusen drept i Colombia i løpet av de 50 årene konflikten har pågått.

Jeanette Olsen fra hjelpeorganisasjonen Caritas ble sjokkert over å se hvor usle kår internt fordrevne lever under.

– Jeg besøkte områder der det bodde folk som ble fordrevet så nylig som for halvannet år siden. De bor på jord de har okkupert, privat eller statlig, og har laget seg svært provisoriske boliger. Det var skur bygd av plastflak, trebord, og de mangler kloakk, vann og elektrisitet, sier, sier hun

– Jeg besøkte områder der det bor titusener av internflyktninger, uten noen som helst hjelpetilbud fra myndighetene. Noen steder hadde hæren revet skurene deres, fordi de ikke hadde lov til å bosette seg der.

Olsen sier at fordrevne hun møtte hadde måttet flykte av ulike grunner, både på grunn av væpnede kamper mellom Farc og regjeringshæren og fordi de ble fordrevet fra områder der det skulle utvinnes olje.

– Det er særlig urfolk, afroamerikanere og de fattigste som rammes, forteller hun.