Lørdag 29. november 2014 Utenriks

Tidligere Barroso-rådgiver mener Brussels teknokratkamerater ødelegger EU:

– Deres feil er blendende

ORDRE FRA OVEN: Angela Merkel og tidligere EU-president José Manuel Barroso (t.v.) har ifølge sistnevntes tidligere rådgiver diktert EUs krisehåndtering på katastrofalt vis. FOTO: JENS BUETTNER, AFP/NTB SCANPIX

SLAKTER SJEFEN: Philippe Legraine har vært rådgiver for EUs mektigste. Erfaringen har gjort ham sikker på at endringen Europa trenger, ikke vil komme fra EUs ledere.

– Støtten til EU har kollapset. Euroen ses i økende grad som en sadomasochistisk tvangstrøye, og EU, som en gang ble assosiert med fred og framgang, blir nå forbundet med kutt, økonomisk tilbakegang og tysk dominans med udemokratiske begrensninger på hva folk kan gjøre.

Ivrig EU-tilhenger til tross: Den britiske økonomen og tidligere økonomisk rådgiver for EU-kommisjonen, Philippe Legraine, er ikke nådig i sin analyse av tilstanden i unionen. Han mener EUs lederskap, med Tyskland og kommisjonen i spissen, er i ferd med å sprenge det europeiske integrasjonsprosjektet innenfra.

– Deres feilsteg er virkelig blendende. Feildiagnosen og den katastrofale kuttpolitikken som har blitt drevet fram av Merkel, EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken (ESB), har omgjort en finanskrise til en alvorlig politisk krise, til en mye dypere økonomisk tilbakegang og til perverst økende offentlig gjeld, sier Legraine.

Philippe Legraine:

• Var økonomisk rådgiver for EU-kommisjonens president José Manuel Barroso fra 2011 til 2014. Barroso gikk av som EU-president i høst.

• Har tidligere jobbet som spesialrådgiver for Verdens handelsorganisasjon (WTO).

• Har skrevet for publikasjoner som Financial Times, The Wall Street Journal, The Guardian, The Times og Foreign Policy.

• Har skrevet boka «Europeisk vår: Hvorfor økonomien og politikken vår er et kaos – og hvordan vi kan fikse dem».

• Har jobbet som finansjournalist og har skrevet flere bøker om finanskrisa, globalisering og innvandring.

Barroso lyttet ikke

Klassekampen treffer økonomen på et hotell i Brussel, bare noen minutter unna Berlaymont-bygningen, hovedkontorene til EU-kommisjonen.

Der var Legraine fra 2011 til tidligere i år økonomisk rådgiver for en av dem han nå gir skylda for det han kaller «katastrofale økonomiske prestasjoner uten sidestykke utenfor krigstid»: tidligere EU-president José Manuel Barroso. Barroso ble erstattet med Jean-Claude Juncker i høst.

– I mitt første møte med Barroso foreslo jeg fire ting, sier Legraine.

Han ramser opp:

• Restrukturering av «zombie»-banker.

• Nedskriving av uhåndterlig gjeld, både privat og offentlig.

• Sørge for at stater investerer i realøkonomien.

• Sørge for at Tyskland og andre overskuddsland øker sitt interne forbruk.

– Tragisk nok er alle disse tiltakene like aktuelle i dag, sier Legraine.

Isteden har EU-toppene satset alt på en innstrammingspolitikk som har økt arbeidsledighet, drept økonomisk vekst og skapt en enorm mistillit til det politiske systemet og hele det europeiske prosjektet.

– Elitene har feilet i å hindre krisa, de har så langt feilet i å løse den, og de har reddet bankene mens de har påførte elendighet for alle andre bortsett fra seg selv.

– Har teknokratene i Brussel like stor tro på kuttpolitikken i dag?

– Blant enkelte har nok analysene blitt noe mer sofistikerte. Men tidligere eurokommissær Olli Rehn har vært stolt av å være «Mr. Austerity». Og den nye eurokommissæren Jyrki Katainen, fikk jobben fordi han er mer «tysk enn tyskerne». Så innstrammingsstrategien er fortsatt den samme, sier Legraine, som heller ikke har tro på «investeringsoffensiven» til den nye EU-presidenten Jean-Claude Juncker.

– Så hvor kommer endringene du etterlyser fra?

– Tyskerne er overbevist om sin egen analyses fortreffelighet, så det ser ikke ut som en kursendring vil komme derfra. Endring kan komme fra ny panikk i markedene, men det er mer trolig at den kommer fra politikk i Sør-Europa, sier Legraine.

Selv om han sier han selv står langt fra venstresida politisk, deler han mange av analysene til den europeiske venstresidas protestpartier, ikke minst kravet om at ikke-bærekraftig gjeld må skrives ned.

Gjeldshåp i sør

I Hellas har leder for venstreradikale Syriza, Alexis Tsipras, gått til valg på å presse fram en nedskriving av gresk gjeld og ønsker å arrangere en stor gjeldskonferanse der grekerne slår seg sammen med andre søreuropeiske land.

– I Hellas er Syriza i en veldig god posisjon til å vinne neste valg. Hvis Tsipras gjennomfører det jeg mener er rettferdige trusler, blir det spennende å se hva som skjer, sier Legraine.

– Og i Spania ser man framveksten av Podemos som på noen målinger er det største partiet, mens Beppe Grillo venter på at statsminister Matteo Renzi skal feile i Italia, sier han.

Protestpartier tjener ifølge økonomen på «et forståelig sinne mot den urettferdigheten» som oppstår når man «redder rike bankfolk» og «innfører budsjettkutt for fattige skolebarn».

– En krise som kunne ha samlet Europa i et felles forsøk på å tøyle bankene som har skapt denne krisa, har isteden splittet kontinentet, og satt kreditorland opp mot gjeldsland, sier Legraine.

Ved siden av å gjøre økonomiske problemer større, ikke mindre, mener han at EU-elitene også har utvist en enorm forakt for demokratiet.

– Hver gang velgere forkaster sine regjeringer, som de har gjort i nesten hvert eneste valg etter krisa, så er det første som skjer at EUs finansminister sier «dere må holde dere til nøyaktig den samme politikken som regjeringen dere nettopp forkastet». Tenk hvordan du føler deg når en fjern, ikke-valgt leder i Brussel nekter deg dine legitime demokratiske valg angående skattepolitikk og offentlig forbruk, sier Legraine.

Troikaen som krigsskip

Han slakter den dominerende forestillingen i det nordlige Europa, at krisa utelukkende er forårsaket av «andre», hovedsakelig av «uforsiktige og utsvevende søreuropeere», som grekere og spanjoler som skal har «levd over evne».

– Det er bare et problem med et slik narrativ. Det er helt falskt, sier økonomen.

Den «sanne historien» handler isteden ifølge Legraine om en vanvittig kredittboom i årene før krisa, der eurosonens banker, ikke minst tyske og franske, gamblet med amerikanske subprimelån og nedlesset spanske boligkjøpere, portugisiske forbrukere og den greske regjeringen med lån. Dette skjedde ofte godt hjulpet av sentralbanker, reguleringsfolk og politikere.

Da boblene sprakk rykket de nordeuropeiske regjeringene inn for å beskytte sine banker ved å kreve at de søreuropeiske landene betalte tilbake gjelden.

– På 1800-tallet sendte du krigsskip mot land for å få dem til å tilbakebetale gjeld. I dag sender man Troikaen, sier Legraine, med referanse til trioen EU-kommisjonen, Det internasjonale pengefondet (IMF) og ESB.

– På samme måte som Weimar-Tyskland, har Hellas blitt tvunget til å lide seg gjennom pinefull kuttpolitikk for å kunne betjene en uhåndterlig gjeldsbyrde. Troikaen har misbrukt folks frykt for å bli presset ut av euroen til å påtvinge dem forferdelige tiltak. Dette er det stikk motsatte av den solidariteten det europeiske prosjektet skulle være bygget på, sier Legraine.

eirikgs@klassekampen.no

INNSIDER: Philippe Legraine.