Fredag 5. desember 2014 Innenriks

• De blåblå har lovet vekst i rus og psykiatri • Tillitsvalgte forteller at samme tjeneste telles to ganger

Pynter på tallene for Erna

HØYE KRAV: Tillitsvalgt ved Bup poliklinikk Chris Margaret Aanondsen forteller at det legges klare føringer for hvor mye aktivitet det skal være, og at dette gir nye krav til rapportering.

TALLKLUSS: Erna Solberg skryter av økt aktivitet innen rusomsorg og psykisk helse. Nå advarer psykologforeningen mot at kravene til vekst fører til at institusjonene trikser med tallene.

HELSE

Fra hele landet kommer det varsler om kutt i psykiatrien: I Bodø har traumeenheten blitt lagt ned. Ved Østmarka i Trondheim står tilbudet for angst- og tvangslidelser i fare, mens i Tromsø er rus- og psykiatriposten truet av nedleggelse.

Like fullt skrøt Erna Solberg i onsdagens spørretime i Stortinget av aktivitetsvekst. Hun hevder at den såkalte «gylne regelen» – et løfte om at det skal være mer vekst i psykisk helse og rus enn i somatikken – fungerer.

– Prioriteringen av rus og psykisk helsevern fungerer, sa Solberg.

«Den gylne regel»

• Regjeringen har gitt de regionale helseforetakene beskjed om at veksten innen psykisk helsevern og rus skal være større en veksten innen somatikk, noe som ofte kalles «den gylne regel».

• Norsk psykologforening kritiserer regelen for å være uklar, og mener veksten blir tatt ut som aktivitetsvekst.

• Ved helse Midt Norge var det for eksempel per august i år 10 prosent aktivitetsvekst i voksenpsykiatrien, og 16 prosent i barne- og ungdomspsykiatrien.

• Tillitsvalgte mener veksten skyldes nye måter å telle tiltak, samtidig som man reelt sett gjør det samme som før.

Skaper falsk vekst

Det er en oppfatning som nå møter kraftig motstand fra Norsk psykologforening.

– Det er flere eksempler på at flytting av tall og kolonner i et Excel-ark kan få den gylne regel til å skinne, uten at det har vært en reell økning i behandlingen, sier president Tor Levin Hofgaard.

Han tror helseregionene lett kan innføre nye rapporteringsregimer, uten at flere pasienter får behandling, eller at hver behandler må løpe fortere og behandle flere, uten å tilføre ressurser.

– Vekst skapes gjennom nye måter å telle på, ny aktivitet som måles, men uten at en eneste pasient ekstra har mottatt behandling, sier Hofgaard.

Nye metoder

Helsedepartementet krever at antallet polikliniske konsultasjoner skal øke med 6,5 prosent i året, uten at dette kompenseres med friske midler. I Helse Midt-Norge har man lykkes med de politiske målene om vekst: I august i år rapporterte psykisk helsevern for voksne en aktivitetsvekst på 8,1 prosent i 2014. Barne- og ungdomspsykiatrien sto for den største veksten i aktivitet, med 16 prosent i 2014.

Tillitsvalgte Klassekampen har snakket med mener imidlertid at veksten er et resultat av nye måter å telle på.

Dag Stormbo, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved St. Olavs Hospital i Trondheim, gir følgende eksempel:

Tidligere, om det var to terapeuter som var til stede under en gruppesamtale, rapporterte de dette som én gruppesamtale.

– Høsten 2013 ble det bestemt at vi skulle rapportere som om det var to grupper på 50 minutter. Da teller vi to ganger, men gir i realiteten samme tjeneste, sier Stormbo.

Også i barne- og ungdomspsykiatrien har det skjedd endringer. Tidligere ble en samtale med en pasient registrert som en samtale. Om behandleren i løpet av samtalen sammen med pasienten fyller ut to skjema som tar mer enn 12 minutter skal hun registrere tre tiltak.

Strenge rapporteringskrav

Tillitsvalgt Chris Margaret Aanondsen ved Bup poliklinikk på Saupstad i Trondheim, mener effektiviseringen har gitt nye krav til rapportering.

– De ansatte må bruke altfor mye tid på registrering, sier Aanondsen.

Hun viser til at effektiviseringskravene kommer fra Helse Midt-Norge, via St. Olavs, og videre ut til hver enkelt klinikk. Her legges det klare føringer for hvor mye aktivitet som skal registreres i løpet av ett år.

– Når vi har ligget under, har lederne gått mange runder på at vi må huske å registrere alt fra skjema til telefonsamtaler, sier Aanondsen.

President Tor Levin Hofgaard i psykologforeningen sier han ikke kjenner til et sentralt direktiv som tilsier at aktiviteten skal telles på nye måter. Han mener likevel at det kreves ressurser for å få til en reell vekst:

– Forventningen er at flere skal få hjelp og at flere skal få riktig hjelp. Da kreves det at midler tilføres og at tilbudet faktisk øker, sier han.

fridag@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 5. desember 2014 kl. 15.35

Helse Midt-Norge: – Vi følger reglene

Kjell Åsmund Salvesen er helsefaglig direktør i Helse Midt-Norge. Han mener regionforetaket følger føringene fra regjeringen.

– Vil det bli mer vekst til psykisk helsevern og rus enn til somatikk?

– Vi har et oppdragsdokument fra departementet. Der står det at denne veksten skal måles i endring i kostnader, ventetid og aktivitet. Vi kan ved hjelp av tall vise at aktiviteten for psykisk helsevern og rus er høyere i år. I prosent er denne høyere enn for somatikk. Vi kan vise at sånn var det i fjor og at sånn planlegger det neste år.

– Vil det komme friske midler?

– Norsk psykologforening mener det bør brukes mer penger – men det står ikke i oppdragsbrevet. Der står det at veksten skal måles i endringer i aktivitet og lavere ventetid, som vi kan krysse av for. Det står ikke økte kostnader, men endringer i kostnader – vi mener det er belegg for å si at vi har gitt mer penger.

– Flere sier aktivitetsveksten skyldes nye måter å telle?

– Det kan være at dette bidrar til noe av veksten, men jeg kan ikke se at denne registreringspraksisen er årsaken til at vi har aktivitetsvekst.