Lørdag 13. desember 2014 Kultur og medier

Fagforbundet sier at Norge må være på vakt mot nye frihandelsavtaler:

Krever unntak for kultur

Bekymret: Roger Haga Heimli i Fagforbundet frykter at de nye frihandelsavtalene kan ramme norske kulturskoler og kunstnerstøtte.

Regjeringen må kreve at kulturen holdes utenfor de nye frihandelsavtalene som er på vei, sier Fagforbundet. I verste fall kan norsk kulturliv miste statsstøtte.

kultur

– Jeg frykter for subsidieringen av det breie kulturlivet i Norge. Det er den som kommer til å settes under press først.

Det sier Roger Haga Heimli, medlem av Fagforbundets arbeidsutvalg. I går skrev Klassekampen at to nye globale handelsavtaler kan true norsk kulturliv.

I disse dager pågår forhandlinger om de såkalte TTIP- og Tisa-avtalene, som har som mål å liberalisere og harmonisere internasjonal handel. Norge er med i forhandlinger om sistnevnte, og Heimli krever nå at politikerne tar ansvar for kulturen.

– Regjeringen må sørge for å sette kultur på unntakslisten, fastslår han.

Teaterbilletter på spill

Fagbevegelsen i Europa er opptatt av hvordan kulturfeltet blir håndtert i de to avtalene, forteller Heimli. Han frykter at det i verste fall vil bli umulig å gi statsstøtte til kunstnere eller tiltak som kulturskoler.

– Avtalen vil rokke ved noe av fundamentet Norge bygger sin kulturpolitikk på. Som at kulturen ikke er en handelsvare, men en del av samfunnsstrukturen.

Et viktig prinsipp i Norge er at kulturen skal være tilgjengelig for alle, som et lavterskeltilbud, påpeker Heimli.

– Det krever en viss statlig styring, i form av subsidiering av teaterbilletter og andre ting. Hvis dette blir handelsvarer, er det markedet som bestemmer.

Heimli slår fast at grunntanken i både Tisa- og TTIP-avtalen er at markedet skal være fritt.

– Derfor må politikerne være nøye med å definere unntakene. I andre land har vi blant annet sett at nasjonale tv-kanaler ikke får lov til å prioritere nasjonale tv-serier, på grunn av konkurransehensyn.

– Rokker ved demokratiet

Tisa-forhandlingene har blitt kritisert for å være lite transparente. Attac Norge er bekymret for at store selskaper som Amazon får innflytelse over innholdet. På torsdag inviterer Fagforbundet til konferansen «Kritisk blikk på Tisa». Heimli mener det trengs mer kunnskap og debatt om både den og TTIP-avtalen.

– Denne typen handelsavtaler rokker ved fundamentet i norsk demokrati. Politiske avgjørelser i folkevalgte organer blir satt under press av bedrifter og kapitalen. Det må ikke tåkelegges eller omtales som at det bare er snakk om prinsipper for å handle varer med hverandre.

Stortingspolitiker Arild Grande (Ap) forstår Fagforbundets uro.

– Vi følger nøye med på det vi får av informasjon fra disse forhandlingene. Ifølge tradisjonen har kultursektoren vært skjermet fra det ordinære handelsavtaleverket, og vi forutsetter at det skjer i framtida, sier han.

Må vurdere krav

Grande vedgår at det er et problem at norske myndigheter får lite informasjon om prosessene i TTIP-forhandlingene mellom EU og USA. Når det gjelder Tisa-avtalen, forventer han at regjeringen varsler Stortinget om mulige konsekvenser for norsk kulturliv.

– Det er all grunn til å være på vakt når det gjelder hvilke posisjoner Norge inntar.

Statssekretær Morten Høglund (Frp) i Utenriksdepartementet sier at regjeringen må være forberedt på å motta krav som ikke er med i det norske åpningstilbudet og at disse må vurderes nøye.

– Tisa handler om å forplikte seg til å gi utenlandske tjenesteytere adgang til å levere sine tjenester på det norske markedet under samme vilkår som norske tjenesteytere. På enkelte områder er det likevel spesielle hensyn som tilsier at forskjellsbehandling er nødvendig. Dette gjelder spesielt tilgang til offentlige midler.

mari.vollan@klassekampen.no