Lørdag 20. desember 2014 Kultur og medier

90.000 nordiske kunstnere ber EU om å fjerne kultur fra omstridte handelsavtaler:

Ny front mot frihandel

Defensivt: Norske politikere er defensive i forhandlingene som kan få store konsekvenser for norsk kulturliv, mener leder Hans Ole Rian og Anders Hovind i Musikernes Fellesorganisasjon.

19 landsomfattende kunstnerorganisasjoner i Norge reagerer på manglende informasjon om de internasjonale frihandelsavtalene TTIP og Tisa.

Kultur

– Vi har ikke fått noen informasjon. Det hadde jo vært naturlig å spurt organisasjonene når det skal forhandles om noe som er såpass viktig, sier forbundsleder i Musikernes fellesorganisasjon (MFO) Hans Ole Rian.

Det skjer nå en stor mobilisering i Norge, Norden, og Europa mot å innlemme kulturen i tidenes største handelsavtaler TTIP og Tisa. Frykten er at amerikanske filmer og kulturprodukter skal oversvømme Europa – og at nasjonale støtteordninger for kulturlivet skal bli revet bort.

I Norge har Kunstnernettverket, en sammenslutning av 19 norske kulturorganisasjoner, alliert seg med søsterorganisasjoner i alle de nordiske landene.

Til sammen 90.000 musikere, filmarbeidere og andre kunstnere i Norden står bak organisasjonene som har sendt et åpent brev til EU-kommisjonen hvor de krever at nasjonal kultur ikke blir del av liberaliseringskappløpet.

TTIP og TISA:

• EU og USA forhandler om verdens største frihandelsavtale, Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

• Trade in Services Agreement (Tisa) er tilsvarende forhandlinger om tjenester, som Norge er med på.

• Målet er å redusere all markedsregulering og statsstøtte.

• Selskaper som Walt Disney Company, 21st Century Fox og Google presser på for at avtalen også skal omfatte kultur.

• 90.000 nordiske kunstnere krever unntak for kulturen.

Ingen debatt

Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) har som mål å «harmonisere» EUs og USAs lover, slik at lovene med minst handelsreguleringer og statsstøtte blir gjeldende begge steder. Parallelt forhandles det om en liknende avtale for tjenester, Trade in Services Agreement (Tisa), hvor også Norge og 22 andre land er med.

EU-kommisjonens gått inn i TTIP-forhandlingene med krav om å unnta kulturen, men utfallet av de hemmelige forhandlingene er usikkert. Ingen definisjon på «kultur» er med, og Tisa-forhandlingene har ingen eksplisitte unntak for kulturen. Regjeringen står utenfor forhandlingene om TTIP, som eventuelt først vil bli innført via EØS uten at Norge har kunnet påvirke innholdet.

– Men i Tisa-forhandlingene er Norge en egen part, og da må regjeringen flagge høyt og tydelig at kultur skal unntas. De må definere kultur, og de må definere den bredt, så kulturfeltet blir helt og fullt utenfor Tisa-forhandlingene. Det er defensivt av regjeringen å ikke ha en klar holdning til hva de vil ha inn og hva de ikke vil ha inn i Tisa, når forhandlingene har pågått så lenge, mener Hans Ole Rian.

«Imot Unesco»

I motsetning til tidligere forhandlinger krever TTIP og Tisa at landene eksplisitt sier hva de ikke vil liberalisere. Tisa har ikke blitt diskutert på Stortinget, selv om avtalen vil legge sterke føringer på norsk politikk.

Det politisk vedtatte grunnlaget for Norges deltakelse i forhandlingene er tre setninger i statsbudsjettet 2014, som gikk gjennom uten debatt.

– Det er til syvende og sist Stortinget som tar stilling til om Norge skal inngå handelsavtaler. Konsekvensene av en eventuell Tisa-avtale kan derfor bli debattert på Stortinget, svarer kulturminister Thorhild Widvey (H) på spørsmål fra Klassekampen.

De nordiske kunstnerne mener avtalene kan være i strid med Unesco-konvensjonen, som alle europeiske land har skrevet under på, men ikke USA. De mener at TTIP-forhandlingene truer det kulturelle mangfoldet og sivilsamfunnets rett til å forme kulturlivet, som er nedfelt i konvensjonen.

– Hvordan vil du sikre norsk selvråderett for norsk kunst- og kulturpolitikk?

– Selvråderett for norsk kunst- og kulturpolitikk sikres ved at det gjennomgående ikke skal tas forpliktelser på kulturelle og audiovisuelle tjenester i våre handelsavtaler. Når det gjelder TTIP-forhandlingene, som altså Norge ikke deltar i, skal det i følge EUs mandat fortsatt kunne treffes tiltak for å beskytte og fremme kulturelt mangfold i tråd med Unesco konvensjon om kulturelt mangfold.

I tillegg er audiovisuelle tjenester eksplisitt unntatt fra EUs mandat, skriver Widvey i en e-post.

– Jeg kan derfor vanskelig se at en TTIP-avtale direkte eller indirekte vil få negative konsekvenser for norsk handlefrihet innen kultursektoren, skriver hun.

Leder i Attac Norge Petter Slaatrem Titland sier at regjeringen ikke vet noe om konsekvensene siden den ikke har gjort noen utredninger.

– Hvordan i all verden kan regjeringen legge frem en avtale til avstemning uten å ha noen faglig begrunnelse for hvordan den kommer til å påvirke oss? Spør Titland.

Musikkrettigheter

Ett eksempel på kultur på forhandlingsbordet er Frankrikes krav om 50 prosent fransk musikk i nasjonale medier. I Norge har NRK et tilsvarende krav på 35 prosent norsk musikk.

– Hvis det blir forhandlet bort, har vi ikke noe press for å få økt norskandel i framtida heller. Det er særdeles bekymringsfullt. Vi har en del støtteordninger i Norge som skal gå til norske utøvere, hva skjer med dem? Må de åpnes for også utenlandske søkere? Det må vi få klarhet i, understreker Rian.

MFO frykter en svekking av musikkrettighetene. TTIP åpner for at store selskaper kan saksøke stater for politikk som kan gå ut over selskapets profitt i framtiden.

– Teknologiutviklingen går fort på musikkfeltet, og hvis kultur skulle tas med i avtalene som en vare, vil det være et enormt arbeid å sikre musikeres rettigheter i en avtaletekst, sier Anders Hovind.

Styreleder i Norske Billedkunstnere Hilde Tørdal sier at forhandlingene kan få store konsekvenser for den norske kunstscenen.

– Vi har ikke tillit til det som har blitt uttalt fra enkelte politikere. Vi ønsker en garanti fra Thorhild Widvey om at våre rettigheter gjennom lover, avtaler og regler blir ivaretatt Vi vil styrke Åndsverksloven og ønsker ikke en tilpassing i retning av det amerikanske rettsvesen, som er svakere på rettighetshavernes side. Når vi ser på de ulike forutsetningene kunstnere har med hensyn til geografi, levestandard ellers i samfunnet og populasjon, så må vi kunne ha andre løsninger i Norge enn man har i utlandet, sier Tørdal.

mathildea@klassekampen.no