Tirsdag 23. desember 2014 Innenriks

Børge Brende bøyer av for atomvåpen-statene:

Blåblå snuoperasjon

SNUR: Under utenriksminister Børge Brende vil ikke Norge lenger legge press på Nato-partnere i atomvåpen-politikken.Foto: Tom Henning Bratlie

KUVENDING: Regjeringen setter bremsene på i nedrustningspolitikken. Nå reagerer både Ap og Venstre på det de mener er en altfor streng tolkning av Norges forpliktelser til Nato.

Atomvåpen

De to største partiene i Norge er nå rivende uenige om den norske linja i det internasjonale nedrustnings-diplomatiet.

Konflikten bygger på at den blåblå regjeringen nå snur Norges posisjon i atomvåpenpolitikken, og ikke vil støtte et internasjonalt krav om forbud mot atomvåpen. Forslaget om et slikt forbud var en av den rødgrønne regjeringas satsinger i utenrikspolitikken.

I et skriftlig svar til Ap-topp Anniken Huitfeldt sier utenriksminister Børge Brende at «det politiske grunnlaget for et forbud mot kjernevåpen» ikke er til stede. Huitfeldt mener at regjeringen legger an en for konservativ politikk.

– Utenriksministeren burde inntatt en mer offensiv holdning til det arbeidet som pågår. Norge bør gå i bresjen for en ny giv i det internasjonale nedrustningsarbeidet med sikte på å få en internasjonal avtale, sier Huitfeldt.

Atomnedrustning:

• Ni stater har atomvåpen. Fem av dem har ifølge ikkespredningsavtalen rett til å ha disse våpnene.

• Østerrike erklærte tirsdag at 9. desember at landet vil jobbe for å «stigmatisere, forby og eliminere» alle atomvåpen. 44 land støtter erklæringen.

• Den østerrikske lovnaden kommer som en fortsettelse av et initiativ Norge tok under den rødgrønne regjeringen.

Blåblå kuvending

Tirsdag for to uker siden lanserte den østerrikske regjeringen et løfte om at landet skal jobbe for et folkerettslig forbud mot atomvåpen. Løftet er en fortsettelse av et nedrustningsinitiativ som den rødgrønne regjeringen i Norge sparket i gang i 2013.

På tross av at en lang rekke land har forpliktet seg til det østerrikske løftet, vil ikke den blåblå regjeringen love Norges støtte til arbeidet for et forbud.

Nå konkluderer utenriksminister Børge Brende tvert imot med at «norsk støtte til et forbud» bryter med Norges forpliktelser til Nato. Dermed bøyer regjeringen av for atomvåpenstatene i Nato og skifter kurs.

Strid om Nato-forpliktelser

Brendes avvisning av Østerrikes løfte står i sterk kontrast til Arbeiderpartiets atomvåpenpolitikk. Ap-politiker og leder av utenrikskomiteen på Stortinget Anniken Huitfeldtat mener Brende feiltolker Norges muligheter til å legge press på våre allierte i Nato:

– Jeg mener at det internasjonale arbeidet som er igangsatt for kjernefysisk nedrustning er forenelig med vårt Nato-medlemskap, sier hun.

Huitfeldt har tidligere omtalt erklæringen fra Østerrike som en fortsettelse av Norges initiativ under den rødgrønne regjeringen, og mener at Norge bør slutte seg til erklæringen. Hun har også karakterisert den blåblå regjeringens politikk som «altfor forsiktig».

– Bryter ikke med Nato

Også Venstre-politiker Sveinung Rotevatn mener at Norge bør slutte seg til løftet fra Østerrike.

– Venstre er også sterke tilhengere av Nato. Men jeg mener at regjeringen har en vel streng tolkning av hvilket handlingsrom vi har som Nato-medlem, sier han.

Rotevatn mener at enkeltland i alliansen kan jobbe for å utvikle internasjonale konvensjoner mot atomvåpen, selv om alliansen har våpnene som en del av sin strategi. Han mener imidlertid ikke at regjeringen har snudd i nedrustningspolitikken.

– Det som har skjedd er egentlig at den internasjonale prosessen har tatt et steg videre siden den rødgrønne regjeringens initiativ. Jeg vil at også Norge skal ta steget videre og støtte et forbud, sier han.

Rotevatn viser til at det er flertall på Stortinget for en mer offensiv nedrustningspolitikk.

magnusl@klassekampen.no

Norsk Folkehjelp: – Skuffende

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres reagerer på at regjeringen snur i atomvåpenpolitikken. I en pressemelding betegner hun snuoperasjonen som «særdeles skuffende»:

– Vi mener at utenriksministeren i dette spørsmålet undervurderer og underrepresenterer den politiske viljen på Stortinget til å slutte seg til Austrian Pledge. Siste ord er ikke sagt i dette spørsmålet. Vi setter vår lit til at denne saken blir tatt opp igjen på Stortinget over nyttår, sier hun.

Tørres betegner Brendes uttalelser som «et meget passivt innspill», og sier at Østerrikes initiativ er «den mest lovende og konkrete muligheten vi noensinne har hatt til å ytterligere styrke dette politiske grunnlaget og realisere ideen om et forbud».

Hun viser til at det nå «handler om å si ja eller nei» til den østerrikske erklæringen.

– Det handler om å velge å si at Norge mener at atomvåpen er uakseptable og ulovlige våpen, sier Tørres.