Tirsdag 23. desember 2014 Kultur og medier

Siden 2005 har de fleste norske fylker laget planer for å øke inntektene til det lokale kulturlivet:

Skal gjøre kultur lønnsom

HJELPER: Randi Reese (SV) er en av mange fylkespolitikere som skal sørge for å gjøre kultur mer inntektsbringende. FOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTAD

Minst 15 norske fylker har, eller skal lage, planer for hvordan kulturen skal bli mer lønnsom. – Vi skal ikke tvinge all kultur i en næringsboks, sier SV-politiker Randi Reese.

Siden 2005 har norske politikere i større grad forsøkt å gjøre kulturen mer lønnsom:

Sju av landets fylkeskommuner har nå laget strategier for hvordan de skal styrke de såkalte kulturnæringene.

• Minst åtte av de andre har planer om noe liknende, viser Klassekampens gjennomgang.

Lise Stang Lund, leder for Norske Kunsthåndverkere, håper at fylkene ikke blir for opptatte av forretningsaspektet ved kunst og kultur.

– Vår samfunnsinnsats skal ikke bare måles etter vår evne til å omsette. Samfunnet trenger mange flere kunstnere enn de som slår gjennom kommersielt, sier hun.

For hva skjer med den provoserende eller lite salgbare kunsten, når fylkene blir mer opptatt av business?

– Vi mener ikke at all kultur skal være næring. Men det er viktig å støtte opp under dem som vil tjene på sine kulturuttrykk eller danne sin egen bedrift, sier Randi Reese (SV).

Hun er leder for regional utviklingskomité i Sør-Trøndelag fylkesting, og ser at arbeidet med kultur og næring byr på utfordringer.

Kulturen og markedet:

• I en ny serie ser Klassekampen på markedstenkningen i kulturpolitikken på 2000-tallet.

• I Klassekampen i går problematiserte scenekunstner Pia Marie Roll statens forsøk på å kommersialisere kunst og kultur.

• De fleste norske fylker har laget planer for hvordan kulturen kan bli mer lønnsom.

• Hedmark, Nord- og Sør-Trøndelag, Oppland, Buskerud, Rogaland og Oslo har alle laget egne strategiplaner for kultur- og opplevelsesnæringer.

• Nordland, Troms, Finnmark, Aust- og Vest-Agder, Hordaland Østfold og Møre og Romsdal har uttalte planer om å styrke kulturnæringene i fylkeskommunen.

– Må ikke føre til kutt

I utviklingskomiteen og i et såkalt kulturnæringsforum, jobber Reese med å gi kulturaktører i Trøndelag tilgang til virkemidler som resten av næringslivet har, blant annet midler fra Innovasjon Norge. Trøndelag var tidlig ute med å lage en strategi for hvordan kulturen skal kunne tjene mer. Hovedmålet er å øke antall sysselsatte i lønnsomme kulturbedrifter.

– Vi har kontakt med næringshager og oppmuntrer til bedriftsnettverk. Det handler om å se et potensial i kulturen. Kultur er viktig for å bygge by og distrikt, sier hun.

Lise Stang Lund sier det er bra at fylkene jobber med å styrke kunstens inntektsmuligheter, men påpeker at det ikke må berede grunnen for å kutte i annen offentlig kulturstøtte.

– Det må finnes en vilje til å støtte kunsten på kunstens premisser også. Hvis man tenker at kunstnerne tjener dårlig fordi de er dårlige på forretningsutvikling, er det et kjempeproblem. Det er ikke sånn at bare man blir bedre på regnskap og markedsføring, så kommer man opp på helt andre inntektsnivåer. Det finnes mange eksempler på kunstnere som ikke har stor omsetning, men som lager fantastiske utstillinger og gir publikum store opplevelser.

Fra kultur til business

I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på markedstenkningen i kulturpolitikken på 2000-tallet. Det starter for alvor i 2005. Da utgir Bondevik-regjeringen stortingsmeldingen «Kultur og næring», som blir etterfulgt av en handlingsplan i 2007. Den lister opp 25 tiltak for å «styrke det forretningsmessige grunnlaget for kulturbedriftene». Og den slår fast at kulturnæringene har «stort utviklingspotensial» og kan bidra til «positiv lokal og regional utvikling».

Så kan man spørre: Hva er kulturnæring? Begrepet ble knapt nevnt i norske medier før 2005, men fra dette året finner man over 600 treff i søketjenesten Atekst. Det brukes om kulturaktiviteter som får inntekter fra publikum, deriblant musikk, scenekunst og film.

Hedmark, Nord- og Sør-Trøndelag, Oppland, Buskerud, Rogaland og Oslo har alle laget egne strategiplaner for kultur- og opplevelsesnæringer. Dette er omfattende dokumenter som beskriver hvordan fylkene kan bidra til et mer inntektsbringende kulturliv.

– Man så at kulturnæringene ikke hadde kommet like langt i å utvikle bedriftsnettverk eller å bruke virkemidler som Innovasjon Norge og næringshager. Flere trenger hjelp til å bli næringsutøvere, hvis det er det de ønsker, forteller Randi Reese.

Ingen tvang

I gårsdagens Klassekampen sa scenekunstner Pia Maria Roll at hun frykter at markedstenkning gjør at man blir mindre opptatt av kunstens innhold. Kunstens autonomi er under press, mener hun.

– Kan ikke denne satsingen sende signaler om at kultur bør ta del i et marked, Reese?

– Det er viktig å si at vi ikke skal tvinge all kultur inn i en næringsboks. Jeg ser at de nasjonale signalene i dag er at kulturens hovedfokus skal være næring. Så jeg skjønner problemstillingen.

Hun understreker at fylkeskommunen ikke har redusert den offentlige støtten til teatre, museer eller tiltak som stipendordninger.

Provokativ og salgbar

Også i Hordaland jobbes det med å gjøre kulturen mer lønnsom. Fylkeskommunen har nylig vedtatt en fersk kulturplan, og foreslår samtidig en egen strategi for kulturnæringer.

– Vi er opptatt av kunstens egenverdi, samtidig som vi vil at kulturen skal være integrert i alle samfunnsområder, sier Anna Elisa Tryti, fylkesdirektør for kultur og idrett i Hordaland.

Hun understreker at Hordalands kulturpolitikk skal ha kunstens egenverdi som fundament.

– Kunsten må aldri miste friheten til å skape provokative uttrykk. Men det betyr ikke at den ikke er salgbar.

– Ser du en fare ved at det offentlige blir mer opptatt av kulturens inntjeningsmuligheter?

– La meg si det sånn, jeg merker meg at Norsk Form har gått fra Kulturdepartementet til Næringsdepartementet. Hvis det er ett felt der det er viktig med en kulturpolitisk bevissthet, er det arkitektur og design. Vi trenger en kunstfaglig og prinsipiell vurdering av hvordan det bygde Norge skal utvikle seg, slik at vi ikke bar lar utbyggere rå.

Vil bedre levekår

Tryti forteller at Hordaland bidrar til flere organisasjoner for å hjelpe kulturlivet til å få mer inntekter, deriblant Nettverk for rytmisk musikk og Vestlandsk Filmsenter.

– Det handler om å hjelpe små virksomheter og enkeltmannsforetak ut i lønnsomhet. Vi vil at folk skal slippe å stå i Vinmonopolet på dagen og jobbe med kunst på kvelden.

– Bør ikke den viktigste innsatsen ligge i å fremme god kunst framfor lønnsom kunst?

– Jo, og basisen i kulturpolitikken ligger i den kunstneriske friheten. Det betyr ikke at man ikke kan ha et blikk på lønnsomhet som en måte å bedre kunstnernes levekår. Dette kan gå hånd i hånd.

– Er det alltid uproblematisk?

– Vi er klinkende klare på at det skal være frihet innenfor kunst og kultur. Konflikten dras ofte opp litt kunstig. Det er snakk om flere pengesekker med ulike kriterier som det kan være greit å vite om.

mari.vollan@klassekampen.no