Torsdag 29. januar 2015 Kultur og medier

• Utredere mener kunstnere kan bli bedre på business • Delte meninger om forslagene blant kunstnere

Skal tjene mer på markedet

Avgir rapport: Utvalgsleder Vigdis Moe Skarstein (t.v.) overleverte i går utredningen om norsk kunstnerøkonomi til kulturminister Thorhild Widvey.

Kunstnere tjener mindre på kunsten enn før, viser en ny utredning. De må tenke som entreprenører og bli mindre avhengige av offentlig støtte, sier kulturministeren.

Kunst

– Jeg tror kunstnere har et stort potensial for å tenke på seg selv som entreprenører i større grad enn i dag, sier kulturminister Thorhild Widvey (H).

I går la tidligere nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein fram sin utredning om kunstnerøkonomi, som er laget på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Tallene viser at kunstnere tjener 15 prosent mindre på kunstnerisk arbeid siden forrige gang dette ble undersøkt, i 2006.

Ny kunstnerrapport:

• Norske kunstnere tjente inntil 15 prosent mindre på kunsten sin i 2013 enn i 2006, viser rapporten «Kunstens autonomi og kunstens økonomi» som ble lagt fram i går.

• I gjennomsnitt tjente en norsk kunstner 185.000 kroner på kunstnerisk arbeid i 2013.

• Rapporten ble bestilt av kulturminister Thorhild Widvey (H) i mars i fjor.

• Utredningen gir en oversikt over kunstnerøkonomien, peker på problemstillinger og foreslår tiltak.

Mer kunstpolitikk

Samtidig viser utredningen at kun 11,5 prosent av de spurte ser på seg selv som både kunstner og entreprenør. Tallet burde ha vært høyere, synes kulturministeren,

– Mandatet til denne utredningen var å se hva man kan gjøre for at kunstnere i større grad kan leve av sin egen inntekt. Vi ser at det er mange som trenger hjelp til å selge kunsten sin. Noe av det vi kan gjøre, er å forenkle eksiterende regelverk og lover som gjelder for kunstneres virksomhet, sier Widvey.

Hun vil nå vurdere forslagene som kommer fram i rapporten som tar sikte på å bedre kunstnernes egeninntekt.

Det er et overordnet mål for kulturministeren at kunst- og kulturlivet skal bli mindre avhengig av offentlig pengestøtte.

– Jeg vil samtidig understreke at det er svært viktig å opprettholde de smale kunstuttrykkene, som er med på å prege samfunnsutviklingen, sier Widvey.

– Vil du vurdere å øke de offentlige støtteordningene til kunstlivet, slik utvalget foreslår på noen områder?

– Det er noe vil må vurdere seinere. Alle forslag som har budsjettvirkning, må vi komme tilbake til i de årlige budsjettene.

Et av de konkrete forslagene i den nesten 200 sider lange rapporten er å opprette et nytt forvaltningsorgan som kun driver med utforming og oppfølging av kunstpolitikk. Ifølge utvalgsleder Vigdis Moe Skarstein har dette vært et nedprioritert område.

– Det kan være vanskelig å få øye på hva som er det reine kunstneriske fokuset i kulturpolitikken. Å opprette en slik selvstendig instans kan også bidra til å gi kunstnernes økonomiske levekår mer oppmerksomhet, mener Skarstein.

Har andre jobber

Ifølge Telemarksforskning, som har bidratt til rapporten, er dagens kunstnere blitt mer avhengige av bijobber og andre inntekter.

Fra 2006 til i fjor har inntekten fra ikke-kunstnerisk arbeid økt med 14 prosent.

Mange tjener penger på sin faglige kompetanse som kunstnere, for eksempel som forelesere eller kursholdere. Slik inntekt har økt med 53,5 prosent i perioden.

I 2013 tjente en norsk kunstner i gjennomsnitt 185.000 kroner på sin kunstneriske virksomhet. Det er inntil 15 prosent mindre enn i 2006.

Ifølge forskerne skyldes nedgangen ikke bare at kunstnerne får dårligere betalt, men også at de bruker mindre av den totale arbeidstiden sin på å skape kunst.

Undersøkelsen avdekker også store forskjeller mellom kunstnergruppene. Snittinntekten for kunstnerisk arbeid varierer fra 89.000 kroner hos bildekunstnerne til 405.000 hos interiørarkitektene.

Skarstein mener det er en gledelig utvikling når kunstneres kompetanse er mer etterspurt på andre arenaer i samfunnet.

– Men det er synd at andelen til den kunstnerisk relaterte inntekten går ned. Som samfunn trenger vi et stort mangfold, og da er det en forutsetning at kunstnere kan leve av å være kunstnere.

Kan overta oppgaver

Når det gjelder det foreslåtte, nye statlige organet, trekker utredningen fram «Konstnärsnämnden» i Sverige som en mulig modell. Hvis noe tilsvarende etableres i Norge, kan organet få ansvar for oppgaver som i dag ligger hos Kulturdepartementet, Kulturrådet eller eksterne aktører, slik som:

Å dele ut statlige stipend.

Forvalte statlige utstillingshonorarer.

Sette i gang utredninger og forske på kunstpolitiske spørsmål.

Inngå samarbeid med det private næringslivet.

Hjelpe kunstnere med markedsføring og promotering i utlandet.

Kulturministeren mener forslaget er interessant.

– Et eget organ som har ansvar for utforming av hele virkemiddelapparatet og av kunstnerpolitikken, er noe jeg absolutt vil se nærmere på, sier Widvey.

– Spennende

Utredningen peker også på flere andre områder som kan gi kunstnere drahjelp for å bli mer økonomisk uavhengige.

Skatteinsentiver og redusert moms.

Økte vederlagssatser for digitale verk.

Styrke opphavspersoners rettigheter i ny åndsverklov.

Styreleder Marianne Hurum i Unge Kunstneres Samfund er positiv til mange av tiltakene:

– For oss er det spesielt gledelig at rapporten foreslår at arbeidsstipendene bør styrkes. Det er dette som er selve ryggraden i den statlige kunstpolitikken. Det blir spennende å følge med på om det som foreslås blir fulgt opp.

kultur@klassekampen.no

Frykter press om å tenke penger

Det er en skummel tanke at kunstnere skal tenke mer som entreprenører, sier bildekunstner Esther Maria Bjørneboe. – Formålet til en entreprenør er å tjene penger, mens kunstneren lager kunst for å lage god kunst. Kunstneren blir ikke mindre profesjonell selv om han eller hun et år tjener mindre enn året før, sier hun.

Kunstnerne bør også bli bedre på markedsføring, oppfordres det i utredningen.

– Det kan fort bli harry hvis man blir mer opptatt av å selge. Plutselig selger du en merkevare og ikke et kunstnerisk prosjekt. Kunstnere betaler stort sett 99 prosent av utgiftene til en utstilling. Grunnen til at mange tjener lite, handler ikke bare om markedsføringen, sier hun.

– Hva synes du om forslagene i utredningen?

– Det er mange gode forslag der, blant annet om skatteordninger. Det store spørsmålet er om noe blir innført.

– Vi må bli mer økonomisk bevisste

Musiker Knut Schreiner har deltatt i referansegruppa for utredningen om kunstnerøkonomi. Han mener norske kunstnere bør bli mer opptatt av hvilke muligheter som finnes for å øke inntekten.

– Kunsten er blitt en mer integrert del av samfunnet enn før. Digitaliseringen av inntektene har ført til at kunstnere er blitt mer som en merkevare som brukes i mange ulike sammenhenger på tvers av kunstfeltet og i mediene. I denne utviklingen er entreprenørskap og økonomisk kompetanse blitt viktige egenskaper for dem som vil leve av kunsten sin, sier han.

– Kunstnere som er økonomisk kompetente, blir ikke dårligere av den grunn. Med så mange kunstnere som det er i dag, må vi bli enda mer aktive for å bli synlige. Her er det rom for holdningsendringer, samtidig som kunstens krav på autonomi og kvalitet blir respektert.