Mandag 23. februar 2015 Innenriks

Norske industribedrifter sparer 800 millioner kroner i året på lavt sykefravær:

Friskmelder industrien

PÅ JOBB: På Sandvik Teeness i Trondheim er sykefraværet bare 3,7 prosent. HMS-ansvarlig Randi Bakke og hovedtillitsvalgt Einar Sundseth forteller at tett oppfølging og et godt arbeidsmiljø har vært viktig for å få ned sykefraværet.

LYKKES: Mens IA-avtalen har hatt null effekt i Kommune-Norge, har industrien redusert sykefraværet med 35 prosent de siste ti årene. Nå håper de resten av Norge vil lære av industrien.

industri

– Alle ansatte vet at de er like mye verdt, det er en viktig årsak til det lave sykefraværet, sier Randi Bakke, HMS-ansvarlig i Sandvik Teeness i Trondheim.

Klassekampen møter henne og Einar Sundseth, hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet, i fabrikkhallen hos Teeness. Begge har jobbet i bedriften i mer enn 25 år.

Teeness startet i 1897 som Trondhjems Nagle og Spigerfabrik, og i dag har bedriften 128 ansatte og er verdensledende i produksjonen av stillegående, vibrasjonsdempende verktøy. Sykefraværet er kun 3,7 prosent.

– Hos oss får alle den samme bonusen, uavhengig av hvor du er i systemet, forteller Sundseth.

Han mener at å bryte ned statusforskjeller på arbeidsplassen har vært viktig for å skape et godt arbeidsmiljø.

Sykefravær i industrien:

• Avtalen om Inkluderende arbeidsliv ble vedtatt i 2001. Målsetningen var å redusere sykefraværet med 20 prosent.

• Blant norske industribedrifter er sykefraværet i perioden 2003–2013 redusert med 35%. Fraværet er redusert fra et snitt på 7 til 4,5 prosent.

• Den årlige gevinsten er på 800 millioner kroner for bedriftene som har deltatt i undersøkelsen. De representerer 70.000 årsverk.

• I kommunal sektor som også er omfattet av IA-avtalen har fraværet holdt seg uforandret på 9,5 prosent

Overoppfyller IA avtalen

Teeness har hatt en klar nedgang i sykefravær det siste tiåret, og det er de ikke alene om blant norske industribedrifter. Etter at det nasjonale sykefraværet over tid hadde steget til et uvanlig høyt nivå, ble det i 2001 vedtatt at man skulle redusere sykefraværet med 20 prosent, i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA). IA-avtalen ga nye verktøy i arbeidet mot sykefravær, blant annet økt tilgang på helsetjenester og mer målrettede stønadsordninger.

I perioden 2003–2013 har industrien redusert sitt sykefravær med 35 prosent, ifølge nye tall fra arbeidsgiverforeningen Norsk Industri.

Fraværet har gått fra en topp på 7 prosent i 2003, til å stabilisere seg på 4,5 prosent i 2013. Gevinsten hos Norsk Industris medlemmer, som representerer 70.000 årsverk, er beregnet til 800 millioner kroner i året.

Inspirerende avtale

– IA-avtalen har vært en inspirasjon å jobbe med, sier Trygve Østmo i Norsk Industri.

Han har jobbet systematisk med sykefravær i industrien siden innføringen av IA-avtalen og forteller at den reduksjonen er et resultat av hardt arbeid over tid. Det er få overraskelser i hva som har vist seg å fungere.

– Vedvarende fokus på sykefravær, oppfølging og tilrettelegging for syke ansatte, tett samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte og arbeid for å skape et best mulig arbeidsmiljø hvor de ansatte føler seg verdsatt. Det finnes ingen hokuspokus-løsninger, sier han.

Østmo mener tiltakene i IA–avtalen har vært viktige verktøy for å gjøre reduksjonen mulig. Han innrømmer at det ikke er bare er hensynet til de ansatte som har ført til satsingen på redusert sykefravær.

– Vi har vært klar over at hvis vi ikke fikk ned sykefraværet, så var alternativet en endring i sykelønnsordningen. Et resultat kunne blitt at arbeidsgiver ble sittende med en større del av regningen.

I kommunal sektor har man ikke hatt samme utvikling. Der ligger sykefraværet fast på 9,5 prosent, samme nivå som før IA-avtalen, ifølge tall fra Kommunenes Sentralorganisasjon.

Østmo mener suksessen fra industrien er overførbar til andre deler av arbeidslivet.

– Det er den absolutt, men det forutsetter at sykefravær er en prioritet over tid.

Alle skal med

– Alle vet de er en viktig del av system, kombinert med at vi jobber hardt med arbeidsmiljøet, sier Sundseths, som kjenner seg igjen i argumentene fra Østmo.

Han forteller hos Teeness er alle involvert i å bedre arbeidsmiljøet ved at de ansatte har to lønnede timer annenhver uke hvor de jobber i grupper med ting de ønsker å forbedre på arbeidsplassen.

– Vi har også tett oppfølging og tilrettelegging av dem som blir syke, skyter Bakke inn.

– Det er lov å være syk, men vi passer på at folk ikke blir isolert fra arbeidsplassen når de blir syke. Vi følger dem opp og gjør det vi kan for at de kan bidra etter ønske og evne. Vi glemmer deg ikke selv om du blir syk.

jos@klassekampen.no

Nedgang har skyg­ge­side

Nedgangen i sykefravær er gode nyheter, men det finnes også en skyggeside, mener Norvald Moe, rådgiver i Fellesforbundet.

– Mye av nedgangen må dessverre forklares med strukturelle endringer. En større andel av det fysisk tunge arbeidet har blitt outsourcet til lavkostland, sier han til Klassekampen.

– Mange oppgaver som tidligere ble gjort av ansatte i bedriften, som for eksempel renhold gjøres av innleide som ikke blir en del av statistikken.

Han får medhold fra Trygve Østmo i Norsk Industri.

– Det er ikke til å komme fra at vi er i en global konkurransesituasjon. Over tid sitter man igjen med en kjernebemanning hvor hver enkelt har høy kompetanse. Det gjør at fravær merkes og at oppfølging blir en prioritet, sier Østmo til Klassekampen.

Moe mener likevel tallene er viktige.

– Det er jo en gledelig og reel utvikling når det gjelder sykefraværet. Det er bra at det er kommet ned og at det har vært en jevn nedgang.

Han viser til at nedgangen i fravær henger sammen med satsningen på IA-avtalen.

– IA-avtalen er viktig og fungerer, understreker han.