Onsdag 25. februar 2015 Kultur og medier

• Kulturskolene har tydelig fallende søkertall • Politikere reagerer på at de ikke prioriteres mer

Kulturskole for elitene?

Elitistisk: – Et kulturskoletilbud for alle er grunnleggende i en velferdsstat, mener Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Dørene til kulturskolen lukkes for barn fra lavinntektsfamilier, frykter SV og Arbeiderpartiet.

Kultur

– Kulturskolene er i ferd med å bli et eliteprosjekt for dem som har mye penger, sier Torgeir Knag Fylkesnes (SV), som sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

I går skrev Klassekampen at snittprisen for de dyreste kursene på landets kommunale kulturskoler har økt med 545 kroner siden 2009. Samtidig har antallet elever sunket med 8000 på tre år.

Fylkesnes mener mye skyldes at regjeringen har fjernet kulturskoletimen, et gratis kulturskoletilbud til barn i skoletida.

– Intensjonen vår med Kulturløftet var å gjøre kulturskolene til noe for alle. Nå er kulturskoletimen fjernet, og prisene rundt i kommunene bare øker. Stigen inn i kulturskolen er i ferd med å trekkes lenger og lenger opp, mener Fylkesnes.

Kulturskolene:

• Tilbyr elever over hele landet kurs i kulturaktiviteter, som musikk, dans, teater og bildekunst.

• Ble etablert på 1950- og 60-tallet som musikkskoler, før de ble utvidet til andre kunstgreiner.

• Mottok før 2003 øremerket statsstøtte, og det var makspris for foreldreandel.

• Har i dag rundt 8000 færre elever enn for tre år siden, skrev Klassekampen i går.

Del av skolen

Han får støtte av Rigmor Aasrud (Ap) i Stortingets familie- og kulturkomité.

– Det er viktig å gi et tilbud gjennom skolen, slik at flere får sjekket ut interessen sin for forskjellige typer kulturuttrykk, sier Aasrud.

– Hva gikk galt med kulturskolesatsingen i det rødgrønne Kulturløftet 2?

– Det andre Kulturløftet dreide seg mye om institusjoner. Det tredje, som vi aldri fikk realisert, skulle dreie seg om den lokale kulturen. Men vi har måttet bruke vår energi på å fylle hullene som den nye regjeringen har skapt i Kulturløftet 2, sier Aasrud.

Ønsker øremerking

Begge politikerne mener regjeringens kutt i kommuneøkonomien har ført til at prisene på kulturskolene går i været.

– Selv om folk kanskje får et par hundre kroner i skattelette, så ser vi at økningen i kommunale avgifter bare går jevnt oppover i hele landet. Det gjør at folk i realiteten får seg en skattesmell, som spesielt går ut over barnefamilier. Når kommunebudsjettene blir trange, står kulturskolene laglig til for hogg, sier Fylkesnes.

Før 2003 fikk kommunene øremerkede midler til kulturskolene, som ble kuttet hvis foreldrebetalingen gikk over 1600 kroner i året. Det holdt prisene nede.

Etter at øremerkingen forsvant, skrudde mange kommuner opp prisen. Det er fortsatt lovpålagt å ha kulturskoler, men loven sier ingenting om omfang, kvalitet og pris. I noen kommuner kommer prislappen opp i 5000 kroner per barn.

– Bør det settes en makspris?

– Makspris kan diskuteres, men det handler også om kommuneøkonomi. Det er den måten vi kan skape både bedre kvalitet og større aktivitet på. Kampen om ungers oppmerksomhet blir ikke mindre i årene framover, sier Rigmor Aasrud.

Fylkesnes er positiv til makspris.

– I en moderne velferdsstat er det å ha et kulturskoletilbud for alle grunnleggende for å ha like muligheter i oppveksten.

Talenter tapt

For noen år siden gjorde Røde Kors en undersøkelse som har fått ny relevans:

Undersøkelsen viste at pris var viktigste faktor når innvandrerforeldre og foreldre med dårlig råd lot være å sende barn på kulturskole.

Et talende eksempel er Trondheim, der 40 prosent av barna fra villastrøket Singsaker gikk på kulturskole, mot fire prosent i arbeiderklassestrøket Saupstad.

Forbundsleder i Musikernes Fellesorganisasjon Hans Ole Rian tror mye går tapt når dørene stenges for mange barn:

– Vi mister framtidige talenter som kunne ha blitt profesjonelle kunstnere, fordi de ikke får anledning til å starte i en kulturskole.

mathildea@klassekampen.no