Fredag 27. mars 2015 Innenriks

• Burson-Marsteller får 6,5 millioner kroner • Åpen folkekirke får ingenting til kampanje

Bruker kirkemillioner på PR

Engasjement? Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen da han la fram Kirkerådets første valgkampanje i 2009. Da kjøpte de kommunikasjonstjenester av Burson-Marsteller for åtte millioner. Foto: Lise Åserud, ntb SCANPIX

PR: Kirkerådet ga Åpen folkekirke avslag da de søkte om midler til å drive informasjonskampanje i forkant av kirkevalget. Kommunikasjonen er det PR-giganten Burson Marsteller som skal stå for.

kirkevalg

Før jul søkte Åpen folkekirke Kirkerådet om 1,1 millioner til å drive «annonsekampanjer og liknende» i landets elleve bispedømmer.

I forrige uke fikk de et endelig avslag på søknaden sin.

Som Klassekampen skrev torsdag, stiller Åpen folkekirke alternative lister i høstens kirkevalg for å få flest mulig homoliberale kandidater inn i Kirkemøtet.

Men de får ingen støtte fra kirkas sentralorgan til å informere om sitt program. Kirkerådet vil selv ha regi på informasjonskampanjen for kirkevalget, som skal utformes av PR-byrået Burson Marsteller.

Kirkevalget 2015:

• Kirkevalget avholdes samtidig med valg til fylkesting og kommunestyrer 13. og 14. september 2015.

• Alle kirkemedlemmer over 15 år har stemmerett.

• Det skal velges kandidater til landets 1258 menighetsråd og elleve bispedømmeråd.

• Bispedømmerådene utgjør Kirkemøtet, som er det øverste organet i Den norske kirke.

• Kirkemøtet består av 116 medlemmer. 77 av representantene er lekfolk som ikke er ansatt i kirkelig stilling. 65 av disse skal velges ved direktevalg.

Kilde: Kirken.no

Har rammeavtale

Budsjettet for kirkevalget har en ramme på 81,5 millioner kroner, som er bevilget fra Kulturdepartementet.

20,5 millioner går til trykking og distribusjon av valgkort, 27 millioner går til lokal valgadministrasjon, og 29 millioner går til sentral og regional tilrettelegging. Det er under denne posten vi finner kommunikasjonsbudsjettet på 6,5 millioner.

Ifølge Anders Backer-Grøndahl Eide, seniorrådgiver i Kirkerådet med kirkeordning som ansvarsfelt, skal det meste av disse pengene brukes på å kjøpe informasjonstjenester av Burson Marsteller. Noe vil også gå til utvikling av nettsider og til lisens av en finskutviklet valgomat, som har vært brukt ved kirkevalg i Finland.

– Vi har en rammeavtale med Burson Marsteller. De bistår med kommunikasjonsutfordringer som går utover det vanlige arbeidet som kommunikasjonsavdelingen vår har kapasitet til å håndtere, sier Backer-Grøndahl Eide til Klassekampen.

– Kunne ikke be om mer

Samtidig som Kirkerådet avslo søknaden om 1,1 million fra Åpen folkekirke, vedtok de å utrede en eventuell tilskuddsordning for grupper som vil stille liste foran kirkevalget i 2019.

– Mange omtaler årets valg som et skjebnevalg. Hvorfor vente med dette i fire år?

– Vi har ikke mandat fra Kirkemøtet til å svekke etablerte poster på valgbudsjettet ved å bevilge penger til grupper som vil stille liste, sier Backer-Grøndahl Eide.

Han viser til at Kirkemøtet behandlet spørsmålet om støtte til andre grupper av forslagsstillere etter at Kirkerådet hadde gitt sine innspill til statsbudsjettet. Dermed kunne de ikke be om mer penger til støtte av grupper som vil stille lister.

Krever likebehandling

Leder i Åpen folkekirke, Sturla Stålsett, tar avslaget deres til etterretning.

– Det er jo mulig å tenke som de gjør, sier han til Klassekampen.

– Men behandlingen søknaden fikk og begrunnelsen for avslaget er vi kritiske til, sier Stålsett.

Han reagerer på at et budsjett på mer enn 80 millioner ikke har fått en demokratisk behandling.

Budsjettet for kirkevalget ble lagt fram for Kirkerådet som en orienteringssak.

– Alt fra bruken av Burson-Marsteller, valgomaten og vektingen av det lokale og det sentrale nivået er store spørsmål, som man ikke bare kan ta over bordet, sier Stålsett.

Nå når Kirkerådet selv tar ansvaret for å fremme alle listers informasjonsbehov ved valget, mener Stålsett det er særdeles viktig at de likestiller listene.

– Opplever Åpen folkekirke at dere ikke er likestilt med listene fra nominasjonskomiteene i bispedømmene?

– Det er en prosess igangsatt fra sentralkirkelig hold for den ene lista og en kirkelig forankret organisasjon som stiller egne kandidater på den andre lista. Det kan skapes et inntrykk av at nominasjonskomiteenes lister har en kirkelig forankring, og at våre lister ikke har det. Men det er feil. Vi er og skal behandles som en likestilt aktør i det samme kirkelige demokratiet.

– Antyder du at Kirkerådet spiller en dobbeltrolle som ansvarlig for bispedømmenes lister, i tillegg til å være valgmyndighet for både dem og deres lister?

– En slik oppfatning må de i alle fall gjøre alt for å bygge ned. Alle listene som stiller til valg, er like kirkelig legitime, og all forvaltning av midler som ikke bygger opp under likebehandling, er i strid med forutsetningene.

Kirkepolitisk talsperson i Senterpartiet Anne Tingelstad Wøien sier til Klassekampen at hun forventer at Kirkemøtet vil ta grep og finne en måte å sikre likebehandling på.

– Jeg har forventninger til at Kirkemøtet vil bevilge penger til de som ønsker å drive valgkamp. De har ikke vært gode nok de valgene som er blitt gjennomført. En måte å forbedre dette på er at de ulike grupperingene kunne søke penger for å presentere seg, sier Wøien.

ase.brandvold@klassekampen.no

Anne ­Tingelstad Wøien
VALG: Under forrige kirkevalg gikk det bare an å stemme på én liste. Her fra et valglokale høsten 2011.FOTO: SCANPIX