Tirsdag 7. april 2015 Kultur og medier

• Språkrådet varsler om at norske ordbøker er i fare • 134.000 daglige søk i ordbøkene på nett

Populære ordbøker i nød

Mobil ordbok: Masterstudent Sunniva Ottersen Bærug bruker gjerne Bokmålsordboka på nett for å finne ordforklaringer.

Bokmålsordboka og Nynorskordboka får over 50 millioner søk i året på nett. Likevel spøker det for framtida til de to verkene.

språk

Bokmålsordboka og Nynorskordboka er de mest populære norske ordbøkene på nett. Nå er det er uklart hva som skjer med dem framover, og Språkrådet slår alarm. I verste fall kan ordbøkene gå føyken, mener en av redaktørene ved Universitetet i Oslo.

Masterstudent Sunniva Ottersen Bærug synes det er synd hvis de forsvinner.

– Det er selvfølgelig dumt. Ordbøker er viktig for å skrive og uttrykke seg godt og for å vite hva ordene betyr. Og man bruker ikke bøker lenger, men internett, sier hun.

Bærug studerer internasjonale relasjoner ved Universitetet i Ås, men er på Universitetsbiblioteket på Blindern for å jobbe med oppgave. Nå skriver hun på engelsk, men tyr gjerne til Bokmålsordboka hvis hun lurer på hvordan norske ord staves og brukes.

– Jeg synes det er en god ordbok og vet ikke hva annet som finnes på nett. De mest mystiske ordene jeg kommer over, finner jeg alltid der, sier hun.

Ordbøker i det blå:

• Bokmålsordboka og Nynorskordboka er de mest brukte norske ordbøkene på nett.

• De er eid av Universitetet i Oslo (UiO) og Språkrådet.

• To leksikografer ved UiO står nå for redigering av ordbøkene.

• De er begge i pensjonsalder, og UiO vil ikke ansette flere leksikografer i årene framover.

• UiO foreslår at forlag kan drive ordbøkene i framtida.

Går snart av med pensjon

Språkrådet eier de to ordbøkene sammen med Universitetet i Oslo. Universitetet har vedtatt å ikke ansette flere leksikografer i årene framover, og Språkrådet er bekymret for konsekvensene.

I dag jobber to leksikografer med ordbøkene, og universitetet har i møte med Språkrådet lovet å bidra til å opprettholde nettutgavene så lenge det finnes stillinger til det. Men de to redaktørene kan gå av med pensjon når som helst. Den ene er 68 år gammel, og den andre blir 67 år i mai.

– Framtida er uklar. Universitetet må ikke avslutte dette arbeidet før det har funnet en varig, alternativ løsning. Vi har også beklaget at Universitetet ikke ser det som sin oppgave å drive et ordboksarbeid som er basert i sitt språkvitenskapelige arbeid, sier Daniel Gusfre Ims, seksjonssjef i Språkrådet.

– Hva står på spill? – Disse ordbøkene er utrolig viktige for formidlingen av hva som er korrekt norsk. De er tilgjengelige for alle og er de desidert mest brukte ressursene.

Kan overta

Klassekampen har tidligere skrevet flere saker om Norsk Ordbok. Det er et stort verk over norske dialekter og det nynorske skriftspråk, som bygger på språksamlingene ved Universitetet i Oslo.

Universitetet vedtok i fjor å si fra seg samlingene og å avslutte arbeidet med Norsk Ordbok i år. Det er fortsatt uklart hva som skjer med denne ordboka.

I et nytt brev til Kulturdepartementet foreslår universitetet at Nasjonalbiblioteket kan overta språksamlingene og at forlag kan produsere ordbøker (se undersak).

– Vi har vurdert at en slik splitting av samlingene og ordboksarbeidet vil være dyr, og at det er en gevinst i samordning. Men det overordnede for oss er at det knyttes forskning og formidling til språksamlingene, sier Ims.

Han mener at arbeidet med Bokmålsordboka og Nynorskordboka må utføres av leksikografer.

– Ordbøkene må være basert i solid språkkunnskap også i framtida, fastslår han.

Språkrådet har selv sagt seg villig til å overta ansvaret for ordbøkene, men har ikke uten videre råd til dette i dag.

– Da må vi få overført ressurser. Men det vil være en trygg løsning for oss, for da vet vi at de vil bli prioritert, sier han.

Har ikke tro på forlag

Oddrun Grønvik, redaktør for Nynorskordboka, sier at det ikke lar seg gjøre å skille ordbøkene fra språksamlingene. Hun frykter at ordbøkene vil råtne på rot.

– Oppsplitting innebærer ødelegging av sterke og velfungerende løsninger for norsk språk. Hvis man ikke har tilgang til samlingene og programvaren som følger med, kan man ikke oppdatere noen ordbok. Det finnes ikke noe forlag som står klart med tilsvarende digitale løsninger, sier hun.

Språksamlingene inneholder ikke bare digitale løsninger, men også papirarkiv og samlinger av lydbånd.

– Jeg tror ikke Språkrådet har gått nok i dybden når det gjelder hva det vil si å overta ordbøkene. Da må de i så fall overta hele pakka, men for å drive språksamlingene på en tilfredsstillende måte trengs det over tjue stillinger, sier Grønvik.

Hun understreker at Universitetets forslag om å skille ordbøkene fra språksamlingene ikke har forankring i fagmiljøet. Grønvik mener at det å drive Bokmålsordboka og Nynorskordboka videre ikke må overlates til private forlag.

– Den som har hånd om ordbøkene bestemmer i stor grad hvordan språket skal bli seende ut. I dag forvaltes dette innenfor det offentlige systemet, fordi språket sees på som et offentlig gode.

mari.vollan@klassekampen.no

Foreslår at forlag kan overta ordbøker

Nasjonalbiblioteket kan overta språksamlingene fra Universitetet i Oslo og forlag kan ta seg av ordbøkene. Det foreslår universitetetet i et nytt brev til Kulturdepartementet.

– Nasjonalbiblioteket har Norges beste kompetanse på å digitalisere og tilgjengeliggjøre denne type data. Samlingene kan blant annet brukes til å lage ordbøker og til forskning og utdanning, sier Kristian Emil Kristoffersen, leder for Institutt for lingvistikk og nordiske studium.

Han mener det er en offentlig oppgave å sørge for at det blir laget gode, vitenskapelige ordbøker.

– Men det er ikke gratis, og det er også viktig å diskutere hvem som skal gjøre det og hvordan.

Kristoffersen påpeker at Kulturdepartementet i år har bevilget 15 millioner kroner til Det Norske Akademis Store Ordbok, som utgis av det private Kunnskapsforlaget.

– Det jobbes vitenskapelig med ordbøker i norske forlag i dag.

Han er uenig i at det vil være umulig å skille arbeidet med ordbøker fra språksamlingene.

– Det er mulig å få i gang gode samarbeidsavtaler. Nynorsk kultursentrum har også foreslått en delt løsning som et mulig alternativ.

Han vil ikke si hvor lenge universitetet kan sørge for at nettutgavene av ordbøkene opprettholdes.

– Vi må høre hva Kulturdepartementet tenker om brevet vi har sendt knyttet til drift og forvaltning av språksamlingene.

– Kan du garantere at dere ikke avslutter arbeidet med ordbøkene før dere har funnet en varig, alternativ løsning?

– Jeg kan ikke gi garantier. Vi har ikke satt av nye stillinger til leksikografer, og ordbøker lager ikke seg selv, sier han.