Tirsdag 14. april 2015 Kultur og medier

• Nytt regjeringskvartal kan endre Oslo radikalt • Det høyeste av byggene kan rage 128 meter over bakken

Er skeptiske til makttårn

Dominerende: I Snøhettas forslag «Folk» ruver regjeringskvartalet over Youngstorget, med underjordisk inngang under buegangene.Foto: Statsbygg/Snøhetta/NTB scanpix

Bymiljøet rundt det nye regjeringskvartalet kan drukne i høyhus. Det mener kunsthistoriker Espen Johnsen etter å ha sett arkitektenes utkast.

Arkitektur

Høyblokka, som mange kjempet hardt for å bevare, kan ende som lilleputt i det nye regjeringskvartalet.

I flere av forslagene til nytt regjeringskvartal som ble lagt fram i går, ruver skyskraperne høyt over den gamle blokka.

Norges maktsentrum kan ende med å rage høyere enn byens høyeste bygninger og slik dominere bybildet.

– Jeg er skeptisk til å ha flere dominerende tårn slik Snøhetta og flere av de andre forslagene har, sier Espen Johnsen, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og forfatter.

Seks arkitektteam fra Norge og utlandet har levert forslag til det nye regjeringskvartalet på oppdrag fra Statsbygg. Resultatet blir en blanding av elementer fra ulike forslag og vil tidligst stå ferdig i 2025.

Nytt regjeringskvartal:

• Seks arkitektteam har levert forslag til nytt regjeringskvartal, på oppdrag fra Statsbygg.

• Teamene er Snøhetta (Oslo), White (Göteborg/Oslo), BIG (København), Asplan Viak (Oslo), MVRDV (Rotterdam) og LPO / Arkitekt Kristine Jensens tegnestue / Norconsult (Oslo).

• Resultatet blir en blanding av elementer fra ulike forslag.

• Kvartalet vil tidligst stå ferdig i 2025.

Drukner visuelt

I Snøhettas forslag «Folk» er regjeringsbyggene blitt tre 90 meter høye og spisse skyskrapere med underjordisk inngang via buegangene på Youngstorget.

– Mange av forslagene har konsentrert regjeringskvartalet til en ekstrem høybebyggelse. Det gjør jo at mye av den eksisterende arkitekturen kan bevares, men visuelt drukne, sier Johnsen.

Han mener det har vært for lite politisk debatt om konsekvensene av å plassere de fleste departementene på ett sted:

– Prosessen har begynt i feil ende. Det har vært for lite debatt om de enorme sikkerhetsutfordringene det vil gi og hvilken enorm endring i bybildet det medfører.

Demokratisk forslag

Det nederlandske arkitektkontoret MVRDV skiller seg ut ved å la Høyblokka forbli høyest, mens nye bygninger former en lavere «mur» rundt kvartalet med hager på taket.

– Dette peker seg ut som det definitivt mest nyskapende og fremtidsrettede. De fortolker Oslo urbane topografi og landskapstopografi, uten skremmende makthierarkiske høyhus, men med desentraliserte demokratiske ideer, mener Johnsen.

– Forslaget bringer skalaen ned til et nivå som jeg tror vil være veldig attraktivt også for dem som skal bruke disse byggene.

Johanne Borthne, arkitekt og partner i arkitektfirmaet Superunion, mener arkitektteamene har hatt en vanskelig oppgave med å presse mange kvadratmeter inn på et lite område.

– Det fører til at mange av forslagene ser ganske like ut. Det ser umiddelbart ganske voldsomt ut, og jeg lurer på hvordan byrommet egentlig vil bli. Jeg er spent på skyggevirkninger i området rundt, men det er vanskelig å si ut ifra det materialet jeg har sett så langt, sier arkitekten.

Hun mener forslaget fra studentene ved Arkitekthøyskolen i Oslo skiller seg ut som mer «sympatisk» enn de andre. Studentene har latt Y-blokka stå, selv om den er vedtatt revet, og har lagt mye areal under bakken. De nye høyblokkene er tegnet i lignende stil som den eksisterende Høyblokka.

Overskygger

I tillegg til Høyblokka kan også flere andre historiske bygninger havne i skyggen av det nye regjeringskvartalet. Møllergata 19, Finansdepartementet, Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken er noen av dem.

– Bygningene kan bli så dominerende, at de visuelt knuser andre viktige bygg i området. Det handler om hvordan det nye regjeringskvartalet skal forholde seg til den byen som er der fra før, sier byantikvar Janne Wilberg, som mener man bør revurdere hele samlokaliseringen.

Byhager, rosehager, takhager og parkanlegg er foreslått av arkitektene for å gjøre regjeringskvartalet attraktivt for osloboerne. Wilberg tviler på om folk flest vil oppleve anlegget som en gave til byens befolkning:

– Disse innslagene kan oppfattes slik at man «gir» noe for å bøte på forslagene ellers. Det minner litt om gamle dagers «koblingshandel»: For å få én ting, måtte man ta med seg noe annet på kjøpet.

Positiv overrasket

Riksantikvar Jørn Holme er positivt overrasket og mener forslagene tar hensyn til Høyblokka og annen arkitektur.

– De fleste skaper også gode byrom. Det er mulig med høyere hus enn Høyblokka i området, men da må de plasseres på en sånn måte at de respekterer Høyblokka og kulturminnene rundt, sier Holme, som ikke ønsker å kommentere de enkelte forslagene.

mathildea@klassekampen.no

Skal vurderes: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mener forslagene tar hensyn til byrommet.
Espen Johnsen
Johanne Borthne
Janne Wilberg