Fredag 24. april 2015 Innenriks

• Fusjoner gir mer administrasjon, viser forskning • «Stor-NTNU» må ha 530 nye årsverk

Fusjon gir byråkratboom

Mer administrasjon: Professor Bjørn Jamtveit har laget formelen som viser at større enheter gir mer byråkrati i høyere utdanning. Han har liten tro på at gigantfusjonen på NTNU vil bryte trenden.

MER: Storfusjoner driver antall administrativt ansatte i været. Gigantfusjonen på NTNU vil kreve 530 nye stillinger i administrasjonen ifølge nytt regnestykke.

universitet

Større, «mer robuste» enheter er omkvedet i regjeringens reform av universitetssektoren. Den største vedtatte fusjonen er det nye NTNU, som sammen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund vil bli landets største universitet.

Det betyr mer administrasjon og mer byråkrati.

På det nye gigantuniversitetet i Trondheim trengs 530 nye administrativt ansatte, viser et regnestykke Klassekampen har gjort med utgangspunkt i professor Bjørn Jamtveits forskning.

– Hvis de ikke skal si opp noen og slå seg sammen uten å bruke penger, vil det gå ut over finansieringen av den delen som ikke administrerer – det vil si forskning, formidling og undervisning.

Byråkratiformelen:

• Formelen 0,07 X antall vitenskapelig ansatte opphøyd i 1,3, brukes for å beregne antall administrativt-teknisk ansatte etter fusjon.

• Om NTNU fusjonerer med høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund, kan den administrative staben øke med over 500. Antall vitenskapelige stillinger øker ikke.

• Formelen er hentet fra artikkelen «Scaling properties of European research units» (PNAS, 2009) av Bjørn Jamtveit, Espen Jettestuen og Joachim Mathiesen.

• Til sammen har de fire institusjonene nesten 7000 årsverk, hvorav rundt 2500 er teknisk-administrative.

Byråkratformelen

Jamtveit viser at byråkratiet ved forskningsinstitusjoner vokser raskere enn vitenskapelige stillinger ved fusjoner.

Han har samlet statistikk fra alle nordiske universitet og høyskoler, og vist at det er lite å spare ved å fusjonere. Tvert om krever større enheter enda større administrasjoner per vitenskapelig ansatte.

I 2009 publiserte han en formel, som viser hvordan andelen ansatte i støttefunksjoner (teknisk-administrativt ansatte) øker mer jo større institusjonen blir.

For å se hvordan administrasjonen vil øke ved et nytt NTNU, har vi slått sammen NTNU med de tre høyskolene.

Tallenes tale er klar: Den nye fusjonen krever 530 nye administrativt ansatte, samtidig som vitenskapelig ansatte står på stedet hvil.

Større enheter, mere søl

– Alle målingene tyder på at det ligger en underliggende mekanisme som gjør at du ender med mer utgifter til støttefunksjoner og mindre til vitenskapelig produksjon, sier professor Jamtveit.

Han har liten tro på at NTNU vil gå mot strømmen. I så fall vil nye 530 årsverk komme uten at budsjettene øker.

– Det trenger ikke skje, NTNU kan velge annerledes. Men om de greier det, vil det i så fall være veldig uvanlig.

Han spår at administrasjonen vil øke på bekostning av det faglige. Spredd på tre ulike byer vil det nye universitetet trenge administrativt personale som sørger for kommunikasjon mellom enhetene.

Frykt blant forskerne

Fusjonen ble i NTNUs styre vedtatt med minst mulig flertall, mot ansattrepresentantenes stemme.

– Vi er svært bekymret over at administrasjonen øker unødvendig mye. Dette er noe vi forsøkte å fronte også før fusjonsvedtaket, sier Øystein Risa, hovedtillitsvalgt for Tekna ved NTNU.

Han tror økt administrasjon vil gå på bekostning av det faglige, fordi det ikke er bevilget friske midler til fusjonsprosjektet.

– I tillegg krever politikerne effektivisering for alle universitetene. Det er uheldig. Oppskriften på en vellykket fusjon er at du tilfører nok penger.

Han tror i store trekk utviklingen vil følge Jamtveits formel.

– Formelen er litt spekulativ, men den tydeliggjør et problem, sier Risa.

Også Forskerforbundet er bekymret.

– Både praksis og forskning viser at større enheter har en tendens til å få større administrasjon, og det er bekymringsfullt, sier professor Kristian Steinnes, leder av Forskerforbundet ved NTNU.

Regjeringen har sagt at universitetene må bli flinkere til å hente inn eksterne forskningsmidler i tillegg til de statlige bevilgningene.

– Kan administrativt personale hjelpe med å innhente eksterne midler og slik styrke forskningen?

– Ja, det er viktig med en administrasjon som kan bidra med støtte. Men forskning og forskningsprosjekter er det kun forskerne selv som kan utføre, sier Steinnes, som er skeptisk til å øke støtteapparatet, på bekostning av den faglige aktiviteten.

fridag@klassekampen.no

jos@klassekampen.no

Håper å snu trenden

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU håper å unngå en byråkratisk eksplosjon.

– Det er mulig Jamtveit har funnet en trend, men det er ikke en naturlov. Vi har en ambisjon om ikke å øke administrasjon som følge av fusjon. Vi skal ha en sunn balanse mellom forsknings og administrativt ansatte.

– Forskning viser at dette er en trend ved alle skandinaviske universitet. Hvordan skal NTNU bli det første universitetet som klarer å unngå en slik vekst i administrasjonen?

– Dette er noe vi har fokus på. Så vil ikke jeg være blant dem som sier at færre i støttefunksjoner nødvendigvis er bedre. De administrativt ansatte støtter opp og hjelper til å hente inn midler utenifra.

Han peker på forskningsmidler fra EU som et eksempel. Regjeringen har i sin strukturmelding gjort institusjonenes evne til å tiltrekke seg internasjonale forskningsmidler til et kvalitetskrav.

Om NTNU skulle mislykkes med å snu trenden, kan det bety tøffe tider. I årets budsjett har regjeringen satt av 75 millioner i fusjonsstøtte, som skal fordeles på alle institusjonene. Ut over dette kommer ikke friske midler.

– Viljen er der, og fokuset er der. Så må vi komme oss igjennom fusjonen og se i den andre enden om vi har lyktes.