Onsdag 6. mai 2015 Innenriks

• Rekordmange studenter i 2014 • Stort overskudd av økonomer, jurister og samfunnsvitere

Alle vil bli akademikere

OPTIMISTER: Disse studentene ved Handelshøyskolen i Trondheim er ikke bekymret for framtida, men merker at mange studerer det samme som dem, økonomi og administrasjon. Fra venstre Marta Tomac, Petter Holltrø, Gøran Busch og Kristin Heggem.

FOR MANGE: Arbeidslivet oversvømmes av høyt utdannede. I 2030 kan Norge ha 50.000 økonomer for mange.

Antallet studenter har økt med 20 prosent på ti år, men mye tyder på at mange av dagens studenter vil få hard konkurranse i framtidas arbeidsliv.

I går la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram «Tilstandsrapport for høyere utdanning». Der anslås det at man i 2030, hvis utviklingen holder seg, vil ha:

50.000 flere med bachelorgrad i økonomi enn det er behov for.

22.000 flere med bachelor eller tilsvarende innenfor juss og samfunnsfag.

22.000 innenfor helse og sosialfag som ikke dreier seg om pleie og omsorg.

18.000 flere humanister med enn arbeidsmarkedet etterspør.

Overutdanning:

• «Tilstandsrapport for høyere utdanning» legges frem årlig av Kunnskapsdepartementet.

• Årets rapport viser at andelen som tar høyere utdanning, fortsetter å øke. Andelen økte med 2 prosent fra 2013 til 2014 og har økt med 20 prosent på ti år.

• Rapporten anslår at det vil være langt flere akademisk utdannede enn det er behov for på en rekke områder i løpet av få år.

Flere enn det som trengs

For de med mastergrad eller høyere, ser framtida litt lysere ut. Likevel anslås det at det vil være 22.000 flere mastergrader i økonomi og administrasjon enn man trenger i 2030, og rundt 10.000 overtallige både blant folk med master i realfag eller samfunnsvitenskap.

Ser man alle utdanninger under ett, er andelen som tar høyere utdanning marginalt høyere enn det totale behovet for høyt utdannede.

– Det har helt klart gått inflasjon i å ta høyere utdanning, sier Ottar Brox, professor i sosiologi.

Han er bekymret over utviklingen.

– I praksis er det store deler av arbeidsmarkedet som ikke regnes som aktuelle valg blant ungdommer, sier han.

– Fagarbeid oppfattes som lavstatus, mye på grunn av tilgang på billig arbeidskraft gjennom EØS, mens høyere utdanning ses som en inngangsport til en rekke valgmuligheter og god lønn. Det stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheten.

Brox trekker frem Spania og Portugal som skrekkeksempler. Der har hundretusener av ungdommer gått fra studiene til arbeidsledighet fordi det ikke er behov for utdannelsene deres.

Krever ressurser

– Det viktigste grepet for å snu utviklingen, er å utjevne forskjellene mellom akademikere og fagarbeidere, sier Brox.

– I dag kan alle bli akademikere, men det er stor mangel på lærlingplasser. Start med å bruke like mye ressurser på fagutdannelse som man gjør på de akademiske alternativene, oppfordrer Brox.

SKunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener ikke det er et problem at mange tar høy utdannelse.

– I motsetning til hva mange med mastergrad synes å tro, er det ikke slik at «alle» har en mastergrad. Det gjelder en relativt liten del av arbeidstakerne. Jeg er ikke bekymret for at overutdanninger et problem i seg selv, sier han.

Isaksen mener Norge er langt unna spanske eller portugisiske tilstander.

Trenger flere lærere

– Det er ikke noe som tyder på vi du utdanner store kull til arbeidsledighet, vi er et land hvor nesten alle får jobb, sier Isaksen.

Kunnskapsministeren er likevel enig i at flere av tallene i rapporten gir grunn til bekymring.

– Jeg vil ikke si at det er noen grunn til å sprette sjampanjen. Det for mange som ikke tar relevant utdannelse, det er for mange som ikke gjennomfører den utdannelsen de begynner på, og vi kommer til å ha et skrikende behov for fagutdannede om få år, mener han.

I rapporten kommer det fram at mens det vil være et stort overskudd av noen utdanninger, vil det være stort underskudd i andre. Det anslås at man vil mangle henholdsvis 50.000 lærere og pedagoger, og 55.000 pleie- og omsorgsarbeidere i 2030.

jo.skarderud@klassekampen.no

frida.gullestad@klassekampen.no

Tror det blir kniving om jobbene

– Vi er ikke redde for framtida. Det vil alltid være behov for økonomer, men vi merker at det tilspisser seg, sier Kristin Heggem (22).

Han er snart ferdig med andreåret på bachelorgraden i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Trondheim.

Selv om Kunnskapsdepartementet spår at det om 15 år vil være 50.000 for mange økonomiutdannede i Norge, er studentene bare mildt bekymrete idet eksamenstida nærmer seg. Antall studenter på høyere utdanning har økt med 21 prosent de siste ti årene, og økonomi og administrasjon er retningene som i har økt mest.

Handelshøyskolen i Trondheim er blant landets største økonomiskoler og følger trenden, med omtrent 1300 studenter. Skolen var i år blant de ti mest populære studiene i landet, og opplevde stor pågang fra søkere.

Med flere studenter øker også presset. Av de fire rundt kantinebordet, er det kun Heggem som har fått en studierelevant sommerjobb.

– Hos DNB var det i år 3000 søkere til 150 sommerjobber, forteller Petter Holltrø (22).

Han fikk sommerjobb hos sportsforretningen XXL.

Studentene som Klassekampen har snakket med, tror det vil bli kniving om ekstrajobbene for å kunne skille seg ut blant tusenvis av søkere med like karakterer.

– Vi blir ikke for mange, men det blir kanskje en del folk som blir overkvalifisert for den jobben de skal gjøre, sier Gøran Busch (24).

Like fullt har de tro på at det skal ordne seg og understreker åpenheten ved studiene de har valgt:

– Det fine er at faget kan formes til det du er interessert i, enten det er finans, markedsføring, administrasjon eller ledelse, sier Marta Tomac (24).

TILTAK: Det viktigste grepet for å snu utviklingen, er å utjevne forskjellene mellom akademikere og fagarbeidere, mener professor Ottar Brox. FOTO: Tom Henning BRatlie