Onsdag 6. mai 2015 Innenriks

• Fjelltoppfjerning er for uetisk for oljefondet • Tillatt ved Førdefjorden

Kapper fjelltoppen

KRYMPER: Engebøfjellet ved Førdefjordenvil bli 60 meter lavere som følge av gruveprosjektet. Foto: Miljødirektoratet

KUTT: Oljefondet har solgt seg ut av gruveselskaper som driver fjelltoppfjerning. Her hjemme har regjeringen gitt Nordic Mining tillatelse til å kutte en femtedel av Engebøfjellet.

Gruvedrift

«Vi har solgt oss ut av selskaper som driver mountain-top removal fordi miljøkonsekvensene er åpenbare, og vi dermed ikke tror på bærekraften i forretningsmodellen rundt denne type gruvedrift på lang sikt.»

Det skriver Oljefondets kommunikasjonssjef Marthe Skaar i en e-post til Klassekampen.

Fondet solgte seg i fjor ut av to amerikanske gruveselskaper som møter kritikk for å sprenge bort fjelltopper og fylle nærliggende daler med vrakstein.

Hensikten med fjelltoppfjerningen er å lage åpne dagbrudd, som er mindre kostnadskrevende enn underjordiske brudd.

Dermed følger den norske stat en strengere praksis for Oljefondets investeringer i gruveselskap ute i den store verden, enn for gruveprosjekter her hjemme.

Det er det planlagte sjødeponiet i Førdefjorden som har fått størst oppmerksomhet fra miljøbevegelsen her hjemme. Samtidig har regjeringen gitt Nordic Mining tillatelse til å fjerne toppen av Engebøfjellet for å etablere et åpent dagbrudd for utvinningen av mineralet rutil.

Gruve i Engebøfjellet:

• 17. april godkjente regjeringen Nordic Minings søknad om gruvedrift i Engebøfjellet for utvinning av titanmineralet rutil.

• Nordic Mining har fått tillatelse til å etablere sjødeponi for avgangsmasser i Førdefjorden, og landdeponi for vrakstein i Engjabødalen.

• Regjeringen mener at gruveprosjektet kan gi 300 langsiktige arbeidsplasser i Sunnfjordregionen.

Kutter av 60 meter

60 meter av fjellet skal bort, ifølge reguleringsplanen, og Engebøfjellet vil da gå fra å være 330 til 270 meter høyt.Fjellmassen som fjernes, 35 millioner tonn gråberg, skal deponeres i Engjabødalen nordøst for fjellet. Dette landdeponiet vil dekke 46.000 kvadratmeter av dalen.

– Det er det samme de skal gjøre her som de har gjort i Appalachene i USA, de skal sprenge bort toppen av fjellet, sier professor i geologi ved NTNU, Allan Krill.

Han er kritisk til praksisen og mener at det kun er privatøkonomiske, ikke geologiske, begrunnelser for fjelltoppfjerningen.

– Om du sprenger fjellet, endrer du landskapet for alltid. Om du gjør det for å anlegge en vei som skal vare, så har det i det minste en samfunnsmessig hensikt.

– Tar visuelle hensyn

Gruveselskapet mener fjelltoppfjerningen og det åpne dagbruddet ikke vil få store konsekvenser.

– Mye av mineralene i Engebøfjellet ligger helt i toppen av fjellet. Men man vil se veldig lite, om noe, av bruddet når man går på bakken. Vi har prøvd å planlegge et dagbrudd som endrer det visuelle bildet av fjellet minst mulig, sier Ivar Fossum, administrerende direktør i Nordic Mining.

– Hadde det vært mulig å unngå fjelltoppfjerning?

– Teknisk er det fullt ut mulig å lage et underjordsbrudd, men ressursmessig er det ikke noen god løsning.

– Det vil ikke gå rundt økonomisk?

– Dette er et kompromiss mellom geologisk ressursutnyttelse, økonomisk bærekraft og visuelle endringer. Engebøfjellet er heller ikke et høyt fjell som er synlig i horisonten, det er ikke dominerende i landskapsbildet.

– Hva mener du om kritikken mot fjelltoppfjerning i gruvebransjen?

– Vi har ikke opplevd at det har vært noen stor kritikk av det. Jeg tror det er fordi vi har fått til en løsning som tar hensyn til det visuelle inntrykket.

– Ingen har vært uenige

Det var i går ikke mulig å få et intervju med noen fra regjeringen som har gitt tillatelsen.Statssekretær i Kommunaldepartementet Per-Willy Amundsen (Frp) skriver via kommunikasjonsavdelingen:

«Verken kommunene eller de statlige etatene som deltok i planprosessen har vært uenige i planene om dagbrudd. Departementet har derfor ikke sett dette som problematisk. Når det gjelder ‘oljefondets’ investeringer og retningslinjer er dette noe Finansdepartementet må svare for.»

emiliee@klassekampen.no

Bistandsfond-direktør i styret til gruveselskap

Mens Oljefondet er kritisk til gruvedrift som innebærer fjelltoppfjerning, sitter lederen for et annet statlig norsk investeringsfond i styret til Nordic Mining, selskapet som vil drive fjelltoppfjerning ved Førdefjorden.

Kjell Roland er administrerende direktør i Norfund. Selskapet investerer norske bistandsmidler i fornybar energi, såkornfond og landbruksbedrifter i utviklingsland. Norfund er underlagt Utenriksdepartementet. Roland, som har vært nestleder i Nordic Minings styre siden mai 2012, avviser at dette er problematisk.

– Jeg er ikke i styret som Norfund-leder, dette er en helt privat rolle og har ingenting med min jobb å gjøre.

– I ulike presentasjoner fra gruveselskapet presenteres du som sjef for Norfund, tror du ikke det kan bidra til å sette et bærekraft-stempel på Nordic Minings planer?

– Jeg tror ikke at man i et kommunestyre vil legge vekt på min rolle. Man vil heller være opptatt av bærekraften i Nordic Mining og ringvirkningene for samfunnet.

I Nordic Minings styre sitter også Mari Thjømøe som er partner i First House, og advokat Hilde Myrberg som er styremedlem i Norges Bank.

Kulturminister Thorhild Widvey (H) har tidligere sittet i styret, hun ble valgt inn samtidig som Roland.

– Styret er satt sammen av folk som har lederposisjoner i offentlig og privat sektor. Ville du vært styremedlem i Nordic Mining om du ikke var leder for Norfund?

– Man er ute etter bred kompetanse og erfaring, og jeg har en lang historie i Norge og forstår en del om norsk politikk. Fra Norfund har jeg erfaring med å investere i vanskelige prosjekter og i å kommunisere på en ryddig måte til myndighetene.

KRITIKK: Slik ser det ut i Kayford-fjellene i West Virginia, der gruveselskaper bruker teknikken med fjelltoppfjerning.Foto: Kate Wellington, Flickr