Fredag 15. mai 2015 Utenriks

• Obama i bitter intern frihandelsstrid • Motstand kan stanse både TPP og TTIP

Obamas røde problem

TRØBBEL: Senator for Demokratene Elizabeth Warren mener Barack Obamas frihandelsplaner vil sende amerikanske arbeidsplasser ut av landet.Foto: Jonathan Ernst, REUTERS/NTB scanpix

FRIHANDEL: Barack Obama kriger med egne partifeller om frihandelsavtale. Elizabeth Warren kan nå ødelegge storselskapenes våte TPP- og TTIP-drømmer.

USA

Barack Obama drømmer om å forlate Det hvite hus med to nye, gigantiske frihandelsavtaler under beltet. Presidentens forsøk på å banke gjennom omstridte Trans-Pacific Partnership (TPP) møter imidlertid hard motstand fra Obamas egne i den amerikanske Kongressen.

I går skulle Senatet gjennomføre nye avstemninger knyttet til TPP etter at Obamas frihandelsdrøm fikk seg en potensielt fatal nesestyver tidligere denne uka. Demokratiske senatorer frykter at TPP vil tvinge amerikanske jobber ut av landet, og kjemper for å nekte amerikanske diplomater frie tøyler i forhandlingene.

Motstanden mot avtalen som gjelder tolv land i Stillehavsregionen, kan nå også få store konsekvenser for USAs planlagte frihandelsavtale med EU, TTIP.

Frihandelsavtaler:

• USA forhandler om to store og omstridte frihandelsavtaler, Trans-Pacific Partnership (TPP) og The Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

• TPP er en avtale mellom USA og elleve andre land i Stillehavsregionen: Canada, Mexico, Japan, Vietnam, Malaysia, Brunei, Singapore, Chile, Peru, New Zealand og Australia.

• TTIP er på sin side en frihandelsavtale mellom USA og EU. Partene håper å komme til enighet innen 2016.

Nekter Obama fullmakt

– TPP er i trøbbel, og alle forventer at det samme vil gjelde TTIP når den kommer til samme nivå i Kongressen dette året eller neste, skriver leder for den britiske fagforeningskongressen The Trades Union Congress (TUC), Owen Tudor på Left Foot Forward.

Tirsdag ble det klart at Senatet nekter å gi Obama verktøyet de fleste mener han trenger for å realisere frihandelsavtalene: En såkalt fast-track-autorisasjon. En slik fullmakt skal gi Obama anledning til å signere frihandelsavtalen uten de folkevalgtes godkjenning. Kongressen vil deretter få 90 dager til å forkaste avtalen, men ingen mulighet til å endre den.

Det er en utbredt oppfatning at amerikanske forhandlere neppe vil bli enig med sine internasjonale partnere uten en slik fullmakt.

Men da Senatet tirsdag stemte over forslaget, støttet bare én av 44 demokrater sin egen president. Dermed gikk Obama, som trengte 60 stemmer, men bare fikk 52, på et rungende nederlag.

Flere av Demokratene som stemte mot forslaget ønsker muligheten til å endre avtalene for å motvirke potensielt urettferdige utslag. Ikke minst frykter mange at TPP vil åpne opp for valutamanipulasjon i USAs disfavør.

I krig med sine egne

I går skulle dermed Senatet på nytt stemme over TPP-lovgivning. Denne gangen hadde forslaget imidlertid blitt delt opp i tre, og man hadde blant annet skilt ut et eget forslag knyttet til valutamanipulasjon, mens «fast-track»-forslaget sto for seg selv.

Det er likevel knyttet stor usikkerhet til om Obama vil få viljen sin.

Presidentens trøbbel skyldes i stor grad at senatorer som demokratiske Elizabeth Warren og den uavhengige sosialistiske senatoren Bernie Sanders, har overbevist mindre progressive senatskolleager om at TPP vil ha fatale konsekvenser for den amerikanske middelklassen.

Obama-administrasjonen har svart med krass kritikk av sine motstandere, ikke minst Warren. Amerikanske Politico hevder nå at Obama fører «en krig mot venstresida» i sitt eget parti.

Lyssky selskapsdrøm

Frihandelsavtalen inkluderer land med svake arbeidsrettigheter som Vietnam, Chile og Malaysia. TPPs motstandere mener avtalen vil dra USA inn i et enda heftigere «kappløp mot bunnen» der arbeidsplasser forsvinner i økt fart ut av landet, mens jobbene som blir igjen er lavtlønnede og usikre.

Motstanden handler også om måten frihandelsavtalen, på samme måte som TTIP-avtalen med EU, vil gi titusenvis av selskaper anledning til å saksøke stater som innfører lovgivning selskapene kan tape penger på.

For samtidig som USA forhandler med stillehavsland om TPP, forsøker amerikanske forhandlere også å få på plass den storstilte TTIP-avtalen med EU. Også i Europa har motstanden mot TTIP økt den siste tida ettersom det har blitt stadig tydeligere for stadig flere at avtalen vil gi mektige særinteresser enda større overtak på stater og interessene til vanlige folk.

Begge avtalene føres i stor grad bak lukkede dører, med svært begrensede innsynsmuligheter for offentligheten. Samtidig domineres forhandlingene av næringslivsinteresser. De amerikanske TPP-forhandlere støttes av rundt 500 rådgivere, der alle bortsett fra en håndfull representerer store selskaper.

eirikgs@klassekampen.no

FN-topp vil stanse TTIP-prat

TTIP-forhandlingene mellom USA og EU må stanses på grunn av mulige brudd på menneskerettighetene.

Det uttalte FN-toppen Alfred de Zayas til The Guardian tidligere denne måneden.

TTIP, eller Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership, har som mål å gjøre USA og EU til verdens største frihandelsområde.

Den kubanske advokaten de Zayas, som jobber med menneskerettigheter i FN, mener TTIP står i fare for å gi store selskaper utvidede rettigheter som vil undergrave menneskerettigheter.

Han sier erfaringer fra andre handelsavtaler viser at store selskaper, ved hjelp av lyssky tribunaler utenfor nasjonale lovverk, har lyktes i å stanse reguleringer og tiltak som selskapene frykter å tape penger på. Dette er ofte tiltak som er ment å tjene sosial og miljømessig utbedring.

Også i den foreslåtte TTIP-avtalen vil selskaper få utvidet mulighet til å nedkjempe demokratisk bestemt politikk for å beskytte egen inntjening.

Blant annet har dette skapt frykt for at selskaper under beskyttelse av TTIP vil kunne hindre regjeringer som ønsker å reversere privatiseringer av helsevesenet.

Slike investor-stat-tvisteløsningsmekanismer (ISDS), er en sentral del også av TPP-avtalen som USA framforhandler med elleve andre land i Stillehavsregionen.

Etter hardt press har EUs handelsminister Cecilie Malmström forsøkt å moderere ISDS-forslaget. Men de Zayas er ikke fornøyd, og frykter et system der selskaper får operere i et separat juridisk univers.

– Vi ønsker oss ikke en dystopisk framtid der selskaper og ikke-demokratisk valgte regjeringer tar avgjørelsene, sa de Zayas.