Torsdag 11. juni 2015 Kultur og medier

Politiets sikkerhetstjenestes beslag har likhetstrekk med razzia i 1977

Likner en ny «listesak»

KRITISK: Med «kampen mot terror» har det oppstått et nytt rom for å gå på akkord med grunnleggende demokratiske verdier i Norge, mener Ivar Johansen (SV).

Det har oppstått et nytt rom for å svekke demokratiske verdier, sier Ivar Johansen (SV). Han ser likheter mellom aksjonen mot Ulrik Imtiaz Rolfsen og listesaken på 1970-tallet.

Overvåking

– Jeg er ikke overrasket. Dette minner unektelig om listesaken, sier Jan Otto Hauge.

Den tidligere journalisten var en av dem som ble rammet da politiet i 1977 slo til mot Ny Tids redaksjonslokaler. Nå ser han paralleller i aksjonen mot filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen. Mandag beslagla politiet filmopptak hjemme hos dokumentaristen.

– Både den gangen og i dag blir man i den gode saks tjeneste villig til gå på kompromiss med grunnleggende rettsstatsprinsipper og verdier om ytringsfrihet og kildevern, sier politiker Ivar Johansen.

Han reagerer sterkt på beslaget hos Rolfsen, som skal ha vært ledd i en aksjon mot en 18-åring som ble arrestert på flyplassen i Göteborg siktet for å skulle tilslutte seg Den islamske staten (IS). Rolfsen lager dokumentar om Ubaydullah Hussain og ekstremistmiljøet i Norge.

Razzia mot filmskaper:

• Mandag gjorde Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beslag hos filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen.

• Rolfsen jobber med en dokumentar om ekstremisme og Ubaydullah Hussain.

• Razziaen skjedde i sammenheng med pågripelsen av en 18 år gammel nordmann i Gøteborg.

• Flere har reagert på PSTs framgangsmåte.

Gjemte materiale

Johansen, som i dag er bystyrepolitiker for SV i Oslo, var den som for snart 40 år siden hadde laget lister over ansatte i overvåkingstjenesten i forbindelse med en artikkelserie i Ny Tid. Han brukte åpne kilder og bygde listene på telefonkatalogen og ansattes bilnumre.

I august 1977 gikk politiet til razzia mot Ny Tids lokaler og hjemme hos flere av avisas medarbeidere.

– Vi fryktet den gangen at PST, eller Pot som det het da, skulle komme til avisa og beslaglegge materialet, så vi valgte å ta det ut av lokalene å gjemme det bort. Som kjent var det noen som ikke klarte å holde tett om hvor det var, sier Hauge.

Politiet fant til slutt listene i campingvogna til Trond Jensen, informasjonssekretær i musikklubben Club 7, på Solvang kolonihage i Oslo. Ivar Johansen fikk ett års fengsel, hvorav 60 dager ble sonet. Ingolf Haakon Teigene (1949–2007), Trond Jensen og Jan Otto Hauge fikk betingede dommer.

Listesaken

Johansen var sentral også i den såkalte Ikkevold-saken i 1984. I oktober dette året ble lokalene og hjemmene til fredstidsskriftet Ikkevold ransaket. Den gangen var det anklager om å spre forsvarshemmeligheter om lyttestasjoner på Andøya som var politiets begrunnelse.

SV-politikeren er derfor overrasket over at Rolfsen-razziaen kunne skje i 2015.

– I 1984 ble vi frikjent og fikk unison støtte. Derfor har vi trodd at utviklingen hadde gått framover – helt til nå.

Med «kampen mot terror» har det oppstått et nytt rom for å gå på akkord med grunnleggende demokratiske verdier i Norge, mener han.

– I kampen mot terror ser det ut til at en del viktige perspektiver som kildevern og ytringsfrihet må vike. Norske verdier er dermed truet, sier Johansen.

– Helt hinsides

Også Jan Otto Hauge reagerer sterkt på aksjonen mot Rolfsen.

– Det er helt hinsides, men samtidig er jeg aldri sjokkert over hva disse menneskene i PST klarer å gjøre. Det virker som noen mennesker ikke har lært noen ting, sier han.

– Hva mener du med det?

– Nei, vi ser jo nå at de tiår etter tiår setter til side viktige verdier som kildevern og fri presse. Det som virker positivt i dag er jo at pressens organisasjoner virker å stå fram og forsvare Rolfsen. Den gangen i Ny Tid var det mer nølende reaksjoner, og vi fikk kritikk for å ha gjemt unna materiale.

– Listesaken hendte i et tilspisset kaldkrigsklima, mens det i dag er en helt annen politisk atmosfære. Er det likevel noen paralleller?

– Det som skjedde med listesaken, ville nok aldri skjedd i dag. Det var en altfor merkelig sak. Det er vanskelig å se klare paralleller, utover de jeg allerede har nevnt, i og med at alt i dag kan forsvares med at det blir gjort i kampen mot terror. Den gangen var det den kalde krigen som var begrunnelsen, sier Hauge.

torbjorn.tumyr.nilsen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2015 kl. 12.45
LISTESAKEN: Artikler om de hemmelige tjenestene i SVs partiavis Ny Tid førte til rettssaker mot avisa og mot intervjuobjektene. Her er kontorsjef Ivar Johansen, forsvarer Ole Jakob Bae og journalistene Ingolf Håkon Teigene og Jan Otto Hauge. Foto: NTB scanpix