Lørdag 1. august 2015 Lederen

Hemmelig

• Det kanskje aller viktigste som skjer i denne regjeringsperioden er noe de færreste knapt har hørt om. I skyggen av hjemlige sommerdebatter kan spillereglene i norsk politikk være i ferd med å endres grunnleggende gjennom flere omfattende internasjonale avtaler. Den såkalte Tisa-avtalen (Trade in Services Agreement) er ment å liberalisere tjenestetilbud over hele den industrialiserte verden. Den såkalte Ttip-avtalen (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en omfattende frihandelsavtale mellom Nord-Amerika og Europa. I tillegg har regjeringen på høring et forslag om å slutte seg til såkalte bilaterale investeringsavtaler, avtaler som i praksis gjør det mulig for multinasjonale selskaper å saksøke staten Norge. Sakene blir da avgjort i internasjonale investeringsdomstoler, ikke i norsk rett.

• Konsekvensen av Tisa og Ttip er vanskelig å få grep på. Det skyldes ikke minst at forhandlingene er hemmelige og at Norges posisjoner ikke er kjent selv for våre hjemlige folkevalgte. Men det er liten tvil om at den potensielle risikoen er enorm. Gjennom Tisa kan sentrale norske velferdstjenester bli tvunget ut på internasjonale markeder. Gjennom Ttip kan norske regler blir «harmonisert» med amerikanske regler, for eksempel innenfor arbeidsliv. Det vil være en katastrofe for det organiserte norske arbeidslivet. Splid om hvordan avtalene skal tolkes vil ikke ende i norsk rett, men kan ende i internasjonale domstoler i Washington og Brussel. I sum kan dette bety slutten for den norske modellen slik vi kjenner den.

• I denne situasjonen er det oss komplett uforståelig at regjeringen ikke ønsker seg en åpen og informert debatt om det som nå er i ferd med å skje. Det er svært urovekkende dersom Norge nå forhandler om omfattende internasjonale avtaler uten at folkevalgte får si sitt, og uten noen form for offentlig debatt om innholdet i avtalene. Vi slutter oss derfor til LOs krav om å trekke i bremsen hva bilaterale investeringsavtaler angår. Når det gjelder Tisa og Ttip er vår oppfordring den samme: Det norske folkestyret må være involvert i å styre staten Norge.