Onsdag 12. august 2015 Lederen

Uakseptabelt

• Spørsmålet om Norge skal inngå bilaterale investeringsavtaler med voldgiftsklausuler har vært en gjenganger i norsk statsforvaltning og juridisk miljø i flere tiår. Siden 1995 har myndighetene satt stopp for inngåelse av slike avtaler av hensyn til Grunnloven. NHO har kontinuerlig presset på og har karakterisert regjeringens handlemåte for «pinlig særnorsk obstruksjonspolitikk», med henvisning til at det globalt skjer en eksplosiv økning i slike avtaler. I 2002 kom Justisdepartementets lovavdeling med en grundig gjennomgang der det slås fast investeringsavtaler med voldgiftsklausuler vanskelig kan forenes med Grunnlovens krav. Her heter det at internrettslig binding av myndighetene skal forbeholdes norske domstoler. Lovavdelingen konkluderte med at forslagene til investeringsavtaler ikke kan inngås etter Grunnlovens § 26 om traktatinngåelser.

• Dermed lå saken i bero til den rødgrønne regjeringen i 2008 fremmet et nytt forslag om å akseptere at utenlandske selskaper skulle saksøke Norge. Da hadde et statssekretærutvalg kommet fram til at det likevel var et visst «handlingsrom i Grunnloven». Statssekretærene mente at de konstitusjonelle betenkelighetene ble redusert ved å minske «omfanget» av myndighetsoverføringen og risikoen for at investeringsavtalen gir «uventede negative utslag» for utøvelse av norsk statsmyndighet. Noen vil påstå at dette er et typisk utslag av kreativ jus, foranlediget av et svært sterkt ønske om at avtalene nettopp ikke skulle være i strid med Grunnloven. Da unngår man også å bruke Grunnlovens § 115, som krever tre fjerdedels flertall, eller grunnlovsendring etter § 121. Nå forsøker regjeringen seg igjen med en svært kort høringsrunde midt i fellesferien. Det oppsiktsvekkende er at det nye forslaget er svakere enn 2008-framlegget, ettersom kravet om at tvister først skal behandles i nasjonale domstoler er fjernet. Spørsmålet om Norge skal akseptere denne typen avtaler er et konstitusjonelt spørsmål, og professor Eivind Smith har helt rett når han i Klassekampen i går sa at det er påfallende og uakseptabelt når forholdet til Grunnloven ikke drøftes i sin fulle bredde i høringen.